Takk for maten
- Episodios
- 140
- Se publica
- cada semana
- Último episodio
- 10 Nov 2026
Sobre el podcast
Hva vet du egentlig om maten du spiser? Takk for maten er en prisvinnende podkast der Kristoffer Torheim reiser rundt i Norge for å møte menneskene bak maten vår – bønder, kokker, ystere, fiskere og forskere. I ufiltrerte, lange samtaler utforsker vi norsk matproduksjon, matsikkerhet, mat og helse, politikken rundt maten vår, og matkulturen vår – fordi norsk mat fortjener å bli løftet. Annonser, samarbeid eller gjester: [email protected]
Episodios 140
#130 LIVEPOD @ Mataukfestivalen – Har vi råd til å kaste mat?
Hva skjer hvis de tre store grossistene blir slått ut av et dataangrep i oktober? Butikkene i Lærdal får ingen varer, og frukthagene er fulle. Vi startet med et tenkt scenario og endte med et enkelt spørsmål …
Notas del episodio
Hva skjer hvis de tre store grossistene blir slått ut av et dataangrep i oktober? Butikkene i Lærdal får ingen varer, og frukthagene er fulle. Vi startet med et tenkt scenario og endte med et enkelt spørsmål: Har vi egentlig råd til å kaste mat?
Dette er et opptak fra scenen i Lærdal. I panelet sitter Audun, ordfører i Lærdal og selv bonde, Harald Blaaflat Mundal, fruktprodusent og medarrangør, Mette Nygård Havre, som har jobbet med matsvinn i mange år, og Iselin fra Opplysningskontoret for frukt og grønt.
Harald mener beredskap for frukt og grønt ikke handler om store lagre, men om å produsere mer norsk mens det er fred. Audun forklarer hva han mener med et sorteringssamfunn, der poteter og moreller blir dyrefôr fordi de ikke passer inn i A4. Vi snakker om gründere som ikke slipper inn i butikkhylla, om hvorfor en skjev agurk skal koste det samme som en rett, og Harald tar opp en vanskelig debatt: Kutter vi plantevernmidler, får vi mer svinn.
Til slutt handler det om kunnskap. Mette vil ha matredding inn i mat og helse-faget, Iselin forteller om gulrotfrø til barnehager, og folk i salen deler erfaringer fra Lærdal. Og ordføreren må svare på hva kommunen burde gjort som den ikke har gjort ennå.
God fornøyelse!
00:00:00 Mat i krisetid
00:00:44 Panelet
00:01:30 Scenarioet: grossistene er hacket
00:03:34 Fullt kjølelager og stopp i transporten
00:05:28 Hva skjer med kommunens kjøkken?
00:06:52 Har kommunen en plan?
00:08:30 Beredskapsbutikkene
00:09:44 Hva skjer med matsvinnet?
00:10:45 Opplysning som beredskap
00:12:00 Svinn når alt fungerer
00:12:35 Sorteringssamfunnet
00:14:39 Gulrøtter og poteter som kastes
00:15:47 Grønt løfte
00:18:53 Produsenten må først kaste mindre
00:19:32 Plantevernmidler og svinn
00:21:31 Er vi blitt for kresne?
00:25:34 Skal en skjev agurk koste mindre?
00:26:46 Gårdsutsalg og små foredlere
00:27:56 Er hodekålen for stor?
00:28:50 Hvem har ansvaret for kunnskapen?
00:29:48 Matredding i mat og helse
00:32:21 Gammel kunnskap: sylting og safting
00:34:04 Hva kan kommunen gjøre?
00:35:15 Folk tar den fineste agurken
00:36:33 De ensomme bananene
00:38:45 Barnehager og gulrotfrø
00:40:13 Halvere matsvinnet innen 2030
00:41:18 Spørsmål fra salen
00:44:51 Mye prat, lite gjennomføring
00:46:46 Kjøper kommunen overskuddsråvarer?
00:48:44 Bygg norsk produksjon i fredstid
00:52:04 Den mentale tollmuren
00:52:42 Hvorfor tar ikke kjedene inn mer?
00:54:29 Når maten blir dyrere
00:55:44 Én ting for mindre svinn
#129 LIVEPOD @ Renvaredagen – Ultraprosessert mat: fra ord til handling?
Alle er enige om at vi bør spise mindre ultraprosessert mat. Men industrien venter på kundene, kundene handler på pris, og det offentlige kjøper inn det som er billigst. Hvem må gå først?Dette er et opptak fra …
Notas del episodio
Alle er enige om at vi bør spise mindre ultraprosessert mat. Men industrien venter på kundene, kundene handler på pris, og det offentlige kjøper inn det som er billigst. Hvem må gå først?
Dette er et opptak fra scenen på Renvaredagen. I panelet har jeg med meg Guro, fagsjef for ernæring i Nortura, Tommy Østhagen, kokk og pølsemaker bak Metervare, og Marit Kolby, ernæringsbiolog og forfatter.
Vi starter med hvordan vi havnet her. Marit forklarer hvordan industrimaten gikk fra å skulle ligne hjemmelaget mat til å bli noe helt annet. Tommy forteller hvorfor en pølse med mye kjøtt ikke trenger tilsetningsstoffer, og hvorfor ekte tarm koster en til to kroner per pølse. Guro tar oss med inn i Nortura, som har lansert mindre prosesserte varianter av noen av sine største produkter, og forklarer hva som er vanskelig når du lager mat til millioner av mennesker hver dag.
Så snakker vi om ansvaret. Ligger det hos helsemyndighetene, dagligvarekjedene, det offentlige som kjøper mat til barnehager og sykehjem, eller hos deg og meg i butikken? Publikum spør om det finnes nok norske råvarer, om hvordan et samvirke balanserer bonden og bunnlinja, og om hvordan det er å selge inn mindre prosessert mat til kjedene. Til slutt ser vi fem år fram i tid.
God fornøyelse!
00:00:00 Fra ord til handling
00:01:03 Panelet
00:01:52 Da maten tok feil sving
00:04:30 Mer penger på bil enn på mat
00:06:33 Hva gikk galt i matindustrien?
00:08:16 Hvorfor Metervare startet
00:09:47 Svor, vann og ekte tarm
00:11:19 Krever kjedene lang holdbarhet?
00:12:18 Å være stor eller liten
00:14:15 Ett år med mindre prosessert
00:15:40 Hvordan får vi med resten av bransjen?
00:17:27 Vi har lært å handle på pris
00:20:22 Helsemyndighetene må med
00:21:52 Er ultraprosessert bare en hype?
00:24:51 Retning fra toppen
00:26:32 Hvem bryter ringen først?
00:27:29 Spørsmål fra salen
00:28:12 Den offentlige debatten
00:32:24 Finnes det nok norske råvarer?
00:33:57 Samvirke og lønnsomhet
00:36:37 Å selge inn til kjedene
00:38:38 Neste produkt fra Nortura
00:39:18 Om fem år
#128 Bedre økonomi i gårdsbutikken enn i fjøset – Lindesnes gård
Regjeringen sier at vilkårene for norske bønder har blitt mye bedre. Jannike på Lindesnes kjenner det ikke sånn i fjøset. Hun sier det er bedre økonomi i gårdsbutikken enn i melka. Hvordan ble det sånn?Jannike …
Notas del episodio
Regjeringen sier at vilkårene for norske bønder har blitt mye bedre. Jannike på Lindesnes kjenner det ikke sånn i fjøset. Hun sier det er bedre økonomi i gårdsbutikken enn i melka. Hvordan ble det sånn?
Jannike og mannen hennes tok over gården da han var 20 og hun 22. I dag driver de et av de sørligste melkebrukene i landet, med robotfjøs og nesten 150 dyr med stort og smått. For å få økonomien til å gå rundt, startet de gårdsbutikk.
Vi snakker om tørkesommeren og fôret, om styringsverktøyet fra TINE som forsvant og gjorde at de leverte altfor mye melk, og om avstanden mellom fjøsgulvet og samvirkene. Jannike forklarer hvorfor unge bønder med tung gjeld ser jordbruksoppgjøret helt annerledes enn de som er ferdige med å investere. Og hvorfor hun mener det er hinsides feil at bønder må hente inntekt utenfra for å få lov til å produsere mat.
Så går vi inn i gårdsbutikken. Der står varer fra opp mot 40 produsenter i hylla, folk kjører fra Kristiansand og Flekkefjord for å handle, og det lukter fjøs når du parkerer. Vi snakker om drømmen om å selge egen melk, om bønder som snakker hverandre ned, og om at vi i dag bruker 10–12 prosent av lønna på mat. Til slutt får landbruksministeren en tydelig beskjed.
God fornøyelse!
PS! Innlegget Jannike viser til i Nationen heter 'Bommen om inntekta til bønder er den største på lenge'.
00:00:00 Intro
00:00:45 Velkommen til verdens navle
00:01:45 Byjenta som traff en bonde
00:02:47 Overtok gården som 20- og 22-åring
00:04:00 Nytt fjøs med melkerobot
00:05:26 Et av de sørligste melkebrukene
00:06:20 Tørkesommeren og fôret
00:10:18 Da TINEs styringsverktøy forsvant
00:13:27 Hva er samvirkene blitt?
00:17:58 Hvem har ansvaret?
00:18:58 Jordbruksoppgjøret og jamstilling
00:23:47 Penger utenfra inn i driften
00:26:48 Bonde og psykisk helse
00:28:56 Telefonselgeren som sa takk for maten
00:29:30 Gårdsbutikken
00:33:59 Hvem handler på gården?
00:35:26 Bedre økonomi i butikken enn i fjøset
00:38:07 Drømmen om å selge egen melk
00:40:03 Melk rett fra tanken
00:42:18 Når bønder snakker hverandre ned
00:47:57 Naboen som driver økologisk
00:51:16 Sosiale medier og polarisering
00:55:30 Hva vi bruker på mat
00:59:03 Brus, energidrikk og banan
01:00:11 Matvaner hjemme
01:04:16 Skolemat og offentlige innkjøp
01:06:01 Melkekyr om ti år?
01:07:10 Beskjed til landbruksministeren
01:10:00 Folk som heier på bonden
#127 Bob van Oort – Hvorfor kommer quinoa bedre ut enn lammet?
Kjøtt har blitt den store stygge ulven i klimadebatten. Men Bob van Oort mener vi ser på feil ting. Det er ikke dyret som er problemet. Det er mengden.Bob forsker på klima og mat ved CICERO. Han er biolog i …
Notas del episodio
Kjøtt har blitt den store stygge ulven i klimadebatten. Men Bob van Oort mener vi ser på feil ting. Det er ikke dyret som er problemet. Det er mengden.
Bob forsker på klima og mat ved CICERO. Han er biolog i bunn og begynte karrieren med reinsdyr, men har de siste ti årene gravd seg ned i hvordan maten vi produserer og spiser henger sammen med klimaet. Hele veien fra jorda til søpla.
Vi tar klimaregnskapet bit for bit. Hvorfor transport bare står for rundt ti prosent av utslippene, hvorfor kua havnet øverst på lista, og hvorfor quinoa fra Sør-Amerika kommer bedre ut enn lammet fra en gård fire mil utenfor Oslo. Vi snakker om kraftfôr, om gresset som dyrkes på jord som kunne gitt matkorn, og om at bare fire prosent av pattedyrene på jorda er ville dyr.
Så går vi inn i boksen i midten: hvorfor prislappen i butikken ikke er den ekte prisen på maten, og hvorfor kjøttdeigen er billig mens brokkolien er dyr. Til slutt snakker vi om det som mangler. Departementer som trekker i hver sin retning, kostråd der Norge tok ut klima og miljø, og de tre grepene Bob ville gjort hvis Jonas ringte i morgen.
God fornøyelse!
00:00:00 Intro
00:00:45 Hvorfor høre på en klimaforsker om mat?
00:01:27 Fra reinsdyrbiolog til matforsker
00:07:42 Hvorfor man må se på hele systemet
00:09:59 De største problemene i matsystemet
00:12:38 Mat er en tredjedel av utslippene
00:13:08 10 000 år med stabilt klima
00:14:35 Gjødsel, sprøytemidler og avrenning
00:17:39 Hvor mange pattedyr er ville?
00:19:16 Verden spiser for mye og for lite
00:21:35 Overvekt og fedme i Norge
00:23:10 Havet, shifting baseline og oppdrett
00:25:34 Vi importerer mesteparten av mat og fôr
00:27:10 Alle målene for norsk matproduksjon
00:29:29 Departementene som ikke snakker sammen
00:31:00 Drøvtyggere, enmagede og metan
00:32:46 Kraftfôr og jakten på produktivitet
00:34:48 Beitegresset er også dyrka
00:35:45 Gress på jord som kunne gitt matkorn
00:37:16 Vi kan dyrke mye mer enn vi tror
00:38:19 Kostrådene og hva vi faktisk spiser
00:40:25 Matkorn eller fôrkorn: samme for bonden
00:41:11 Quinoa fra Sør-Amerika mot Jevnaker-lam
00:42:46 Transport er bare ti prosent
00:43:31 Metan: kortlevd, men kraftig
00:47:22 Kjøttbransjens vanligste motargumenter
00:48:25 Kan beitedyr binde nok karbon?
00:49:39 Er metan bare et naturlig kretsløp?
00:51:53 Hele livssyklusen til en quinoa
00:55:54 Hva burde du egentlig velge?
00:56:20 Hvorfor kjøtt ble den store stygge ulven
00:57:51 Det er mengden, ikke dyret
01:00:28 De nordiske kostrådene
01:01:36 Norge tok ut klima- og miljødelen
01:02:10 Boksen i midten: dagligvarekjedene
01:05:13 Prislappen som ikke er komplett
01:05:50 Kryssfinansiering i butikkhylla
01:07:07 Forbrukeren er ikke passiv
01:09:04 Norge mangler en plan
01:11:18 NOU-en om bærekraftige matsystemer
01:12:56 Vaner tar generasjoner å endre
01:14:31 Bonden som investerer for 40 år
01:15:16 Den ekte prisen på mat
01:20:34 Butikkene som har testet ekte pris
01:24:36 Kan vi overlate dette til forbrukeren?
01:26:10 Snakker forskerne og næringa sammen?
01:30:42 Hva betyr egentlig klimanøytralt?
01:33:50 Mer plantebasert, mer areal til skog
01:35:07 Slik så norsk landbruk ut etter krigen
01:37:07 Selvforsyning uten gjødsel og diesel
01:37:33 Store gårder eller flere små?
01:39:55 Hvorfor litt avhengighet er sunt
01:41:53 Tre grep Bob ville gjort i morgen
01:43:47 Takk for praten
#126 LIVEPOD – Agrisjå – Hvem har ansvaret for maten i en krise?
Strømmen går. GPS-en faller ut. Kraftfôret kommer ikke. Hvem har da ansvaret for at det fortsatt er mat i butikken? Alle snakker om beredskap. Få sier hva det betyr.Episoden er spilt inn live på Agrisjå utenfor …
Notas del episodio
Strømmen går. GPS-en faller ut. Kraftfôret kommer ikke. Hvem har da ansvaret for at det fortsatt er mat i butikken? Alle snakker om beredskap. Få sier hva det betyr.
Episoden er spilt inn live på Agrisjå utenfor Stjørdal i august. Med meg på scenen hadde jeg Anette Stegegjerdet Norberg, statssekretær i Landbruks- og matdepartementet. Marit Haugen, melkebonde fra Steinkjer og leder for fagteam beredskap i Norges Bondelag. Og Petter Røstad, gris- og kornbonde fra Trøndelag.
Petter forteller hvordan han har rigget gården med solceller, aggregat og såkorn til neste år, og hvorfor han fortsatt kan kjøre uten GPS. Marit forklarer at mye av vitaminene i kraftfôret kommer fra Kina, og hvorfor Bondelaget vil ha et beredskapsråd for hele verdikjeden. Vi følger melka fra gården til butikken og teller hvor mange ledd som kan ryke underveis. Og vi spør statssekretæren rett ut hvem som har ansvaret, og hva vi kan forvente det neste året.
God fornøyelse!
00:00:00 Intro
00:00:57 Er vi beredt?
00:02:13 Beredskap, et ord alle bruker
00:03:21 Fra tørkesommeren 2018 til krig
00:04:32 Risiko, respons og motstandsdyktighet
00:05:05 Lager, aggregat og traktor uten GPS
00:08:18 En uke uten kraftfôr på gården
00:09:31 Hvem har ansvaret for maten i en krise?
00:11:04 Har departementet en plan?
00:12:02 Beredskapsspill på bondelagsmøtene
00:13:50 Vitaminene i kraftfôret kommer fra Kina
00:15:38 Hull i verdikjeden og et beredskapsråd
00:16:33 Bondelaget og departementet
00:17:27 Få lagre, alt digitalt og «just in time»
00:18:49 Er verdikjeden robust eller effektiv?
00:20:27 FFI-rapporten og de røde feltene
00:22:06 Statssekretæren svarer
00:23:21 Hvem går først når transporten svikter?
00:24:52 Kommunene uten beredskapsplan
00:27:28 Slakterier og meierier i hele landet
00:28:28 Hva skjer med kornet etter gården?
00:30:36 Melka i krise: strøm, transport og cyber
00:33:22 Hva kan vi forvente det neste året?
00:34:16 Kampsaker: beredskapsråd og kjøp norsk
00:35:41 Offentlige kjøkken og norsk hverdagsmat
#125 LIVEPOD – Agrisjå – Nortura i skvis mellom bonden og kjedene
Bøndene som eier Nortura vil ha bedre betalt for dyrene. Kjedene blir stadig sterkere og fyller hylla med egne merkevarer. Midt i skvisen står Morten Henriksen.Episoden er spilt inn live på Agrisjå utenfor …
Notas del episodio
Bøndene som eier Nortura vil ha bedre betalt for dyrene. Kjedene blir stadig sterkere og fyller hylla med egne merkevarer. Midt i skvisen står Morten Henriksen.
Episoden er spilt inn live på Agrisjå utenfor Stjørdal i august 2026.
Morten ble konsernsjef i Nortura 1. mars 2026. Han kommer fra industri, finans og energi, og kunne lite om norsk landbruk før han startet. Nortura eies av rundt 15 000 bønder og står bak Gilde og Prior.
Morten forklarer hvorfor han ikke vil sammenligne seg med Tine, og hva det betydde at Nortura ga fra seg distribusjonen. Vi tar slakteriene, de nye reglene for nisjeslakt og om kjøtt kan få sin egen osterevolusjon. Og kan samvirkene utfordre dagligvarekjedene?
Til slutt snakker vi beredskap. Hva skjer hvis strømmen går i en uke? Og hvem skal velge mellom klima, kosthold og mat fra hele landet?
God fornøyelse!
00:00:00 Livepod fra Agrisjå
00:00:45 Hvem er Morten Henriksen?
00:01:34 Seks måneder i Nortura
00:03:06 Hvorfor ingen vet hva Nortura er
00:03:51 Fra metaller og energi til kjøtt
00:05:23 Arbeidskapital forklart enkelt
00:07:22 Myten om de første 100 dagene
00:08:29 Fabrikkbesøk og ærlige bønder
00:10:02 Unge bønder trenger trygghet
00:11:33 Skvisen mellom eierne og kjedene
00:13:50 Knallhard konkurranse på kjøtt
00:17:20 Hva gjør Tine som Nortura ikke gjør?
00:18:26 Når Gilde forsvinner fra hylla
00:20:00 Distribusjonen Nortura ga fra seg
00:21:31 Færre slakterier og lange transporter
00:24:33 Mobile slakterier og lammetoppen
00:26:59 Nye regler for nisjeslakt
00:29:15 Hvorfor er utvalget i butikken så smalt?
00:31:16 En osterevolusjon for kjøtt?
00:33:45 Kan samvirkene utfordre kjedene?
00:37:03 Beredskap er å produsere, ikke å lagre
00:37:58 Selvforsyningen går feil vei
00:39:06 Klima, kosthold og drøvtyggere
00:43:55 Hva skjer hvis strømmen går i en uke?
00:46:16 Ras, cyberangrep og sårbare storanlegg
00:49:24 Mulighetene Nortura ikke har tatt
00:50:59 Vi spiser fortsatt brødskiver til lunsj
00:51:44 Mindre ultraprosessert, ekte kjøttkaker
00:54:59 Nortura om tre år
#124 Gartnerhallen – Hvem bestemmer hvilke frukt og grønnsaker som blir dyrket?
Du plukker opp en pose gulrøtter i butikken uten å tenke over det. Bak den posen ligger 50 000 ukeplaner og en bonde som sådde i mai uten å vite om noen kom til å kjøpe avlinga. Noen sitter og bestemmer hvem …
Notas del episodio
Du plukker opp en pose gulrøtter i butikken uten å tenke over det. Bak den posen ligger 50 000 ukeplaner og en bonde som sådde i mai uten å vite om noen kom til å kjøpe avlinga. Noen sitter og bestemmer hvem som skal dyrke hva, hvor, og hvor mye.
Gunn Jorun Sørum er organisasjonssjef i Gartnerhallen, samvirket som eies av rundt 1000 grøntprodusenter. Omtrent 65 prosent av all norsk frukt og grønt går gjennom dem på vei til butikken.
Vi starter med planleggingen, det hun kaller tinder for grøntproduksjon. Grøntbonden får over 90 prosent av inntekta fra markedet og lever med en helt annen risiko enn melke- og kjøttbonden. Vi tar krisa på nittitallet, da Gartnerhallen mistet både Rema og Hakon-gruppen. Jeg tar opp kritikken jeg har hørt fra produsenter: at de sitter i Bamas lokaler, at leveringsavtalene er uklare, og at noen ikke tør å si hva de mener høyt.
Og så er det den andre siden. Norskandelen har økt 10 prosent på ti år. Det testes aprikos og fersken i Lærdal, det dyrkes hvitløk på Stange, og norsk bakepotet er på vei. Gunn Jorun kaller grøntprodusentene ei framtidsnæring, og etter halvannen time skjønner jeg hvorfor.
God fornøyelse!
00:00:00 Intro
00:00:45 Fra Hamar til studio
00:01:31 Hvorfor frukt og grønt angår alle
00:03:05 Fra 4H til Gartnerhallen
00:07:03 Hva en organisasjonssjef gjør
00:07:37 Landbrukets underkommuniserte del
00:09:44 Risikoen grøntbonden lever med
00:11:01 Da fotball-VM stoppet potetsalget
00:12:12 Hva er egentlig Gartnerhallen
00:14:09 Hvorfor bøndene ikke gjør dette selv
00:15:26 Hvem bestemmer hvem som dyrker hva
00:16:22 Tinder for grøntproduksjon
00:19:19 50 000 ukeplaner i Excel
00:19:50 Regelverket for fordeling av produksjon
00:22:23 Fra 1930 til eksistensiell krise
00:25:32 Avtalen som endret alt
00:26:34 Mottaksplikt og markedsregulering
00:28:36 Når butikken ikke har norske epler
00:29:38 Tollvern bygd på priser fra 80-tallet
00:34:18 Kartet over norsk frukt og grønt
00:37:55 Norskandelen opp og målene framover
00:39:41 Er Gartnerhallen for tett på Bama
00:43:44 Kritikken om leveringsavtaler
00:45:45 Priser, planer og ingen mottaksplikt
00:49:59 Dispensasjoner og gardsutsalg
00:53:30 Er det vanskelig å komme inn
00:56:40 Flere små produsenter enn du tror
00:58:13 Produsentene som ikke tør å snakke
01:01:48 Matsvinn fra jordet til pakkeriet
01:04:01 Estetiske krav og krokete grønnsaker
01:06:45 Lager, teknologi og halvert støtte
01:09:56 Matsvinntallene går riktig vei
01:11:51 Ketchup, rotmiks og slapp sylteagurk
01:16:07 Økologisk frukt og grønt i knestående
01:17:56 Hvorfor økoblomkålen koster det dobbelte
01:20:31 Offentlig innkjøp og norskandelen
01:26:03 Nederlandsk løk mandag morgen
01:29:11 Kommunene som går foran
01:30:51 Mot 2035: risiko og investeringer
01:34:33 Beredskap og Grofondet
01:36:03 Bærekraft som konkurransefortrinn
01:37:38 Vi spiser for lite frukt og grønt
01:40:18 Aprikos, hvitløk og norsk bakepotet
01:42:14 Mas på butikksjefen
#123 Fredrik Myhre – Hvor ble det av torsken i Oslofjorden?
En gang var det torsk på nesten 30 kilo i Oslofjorden. I dag ser ikke Fredrik Myhre torsk på hvert dykk. Når matjord bygges ned, reagerer folk. Når havbunnen ødelegges, skjer nesten ingenting.Fredrik er …
Notas del episodio
En gang var det torsk på nesten 30 kilo i Oslofjorden. I dag ser ikke Fredrik Myhre torsk på hvert dykk. Når matjord bygges ned, reagerer folk. Når havbunnen ødelegges, skjer nesten ingenting.
Fredrik er marinbiolog, seniorrådgiver i WWF Verdens naturfond og en drivende dyktig formidler. Han har tatt med seg politikere fra alle partier på Stortinget ned under vann i Oslofjorden, for å vise dem hvordan det faktisk ser ut der nede.
Vi snakker om hva som tok knekken på fjorden, og hvorfor bonden, fiskeren og kommunen alle har en del av regningen. Norge har sluttet seg til målet om at 30 prosent av havet skal vernes innen 2030. Ifølge WWF er bare rundt én prosent vernet i dag. Vi snakker om makrellen, som ifølge Fredrik er i så dårlig forfatning at WWF råder oss til å la være å spise den. Også i makrell i tomat. Og om makrellstørja, som kom tilbake da politikerne endelig lyttet til forskerne.
Fredrik lærer oss å bruke sjømatguiden og lese fangstområdet på pakken, og forklarer hva MSC-merket faktisk betyr. Og han forteller hvorfor fiskerne, som lenge var imot vern, nå er blant dem som presser hardest på.
God fornøyelse!
00:00:00 Intro
00:01:31 Velkommen, Fredrik
00:02:29 Vafler i matpakka og torsk til frokost
00:05:41 Haisommer og veien til marinbiolog
00:10:55 Hjelp havets haier og jobben i WWF
00:15:40 Oslofjorden før og nå
00:20:00 Politikere under vann
00:23:52 De første nullfiskeområdene
00:25:19 Hva som tok knekken på fjorden
00:36:27 En generasjon uten fiskestang
00:39:12 Resten av kysten
00:42:25 Makrellstørja som kom tilbake
00:44:57 Mindre makrell i makrell i tomat
00:45:38 Fiskerne mot forskerne
00:49:59 Tareskogen og kråkebollene
00:53:03 Den sjette masseutryddelsen
00:55:40 Spis lenger ned i næringskjeden
00:56:47 Sjømatguiden og fangstområdet på pakken
00:59:52 Hva MSC-merket betyr
01:01:20 Dette spiser Fredrik selv
01:03:32 For mye vann i veien
01:11:13 Er vi enige om problemet?
01:14:46 Dressen fra dødsboet og stemmeseddelen
01:15:54 Hvordan snur vi utviklingen?
01:17:10 Forvaltningsplaner uten kart
01:21:41 Én prosent vernet
01:28:05 Hva kritikerne sier
01:29:54 Vikingbanken
01:34:17 Penger til havforskningen
01:35:42 Hvor ligger håpet?
01:39:28 Lærdommen fra røykeloven
01:41:19 Takk for praten
#122 Et kjøkken uten sitrus og avokado – Holmen Lofoten
Ingen sitrus. Ingen avokado. Ytterst i Lofoten finnes det knapt et landbruk å snakke om. Da må kjøkkenet finne maten et annet sted. I havet, i fjæra og oppe i lyngen.Ingunn Rasmussen vokste opp som ett av 13 …
Notas del episodio
Ingen sitrus. Ingen avokado. Ytterst i Lofoten finnes det knapt et landbruk å snakke om. Da må kjøkkenet finne maten et annet sted. I havet, i fjæra og oppe i lyngen.
Ingunn Rasmussen vokste opp som ett av 13 søsken på kaia i Sørvågen. Hun dro sørover som 17-åring, ble borte i 30 år og endte som eneste kvinne i et oljeselskap med 50 ansatte, før hun ledet det. Så kjøpte hun tilbake det nedlagte familiebruket og bygde Holmen Lofoten. I dag er det et av Skandinavias mest omtalte matsteder, og hjem for Kitchen On The Edge Of The World.
Vi snakker om hvordan en e-post sendt fra et hotellrom i Sør-Korea ble starten på det hele. Om hvorfor de sier nei til kokker som vil fly inn gåselever og russisk kaviar. Om sanketurer som skulle ta to timer og tar fire, om et besøksbidrag som treffer hotellene mens bobilene slipper unna, og om hvorfor Ingunn taper penger på boliger til sine egne ansatte. Og om lysfestivalen som samler ei hel bygd rundt et vann i september.
God fornøyelse!
00:00:00 Intro
00:01:34 Ytterst i Lofoten
00:04:20 13 søsken på kaia i Sørvågen
00:05:28 Hun kjøpte Holmen i 2001
00:06:15 Restaureringen og de første gjestene
00:09:20 Fra oljebransjen til Lofoten
00:10:47 Sør-Korea, TV-en og en e-post
00:13:21 Første besøk: fersk fisk, lever og rogn
00:14:58 Navnet Kitchen On The Edge Of The World
00:16:33 Slik er et matopphold på Holmen
00:19:09 Hvem gjestene er
00:20:37 Hvorfor det funker
00:21:57 Kan det gjøres andre steder?
00:22:59 Slik velger de kokker
00:24:29 Ingen gåselever, ingen russisk kaviar
00:28:13 Turisme når gjestene flyr langt
00:32:38 Fjellene de ikke legger ut bilder av
00:34:45 Ut av oljebransjen
00:37:14 Kjøkkenet som hjertet i huset
00:39:40 Muggent brød og mat fra naturen
00:40:40 Bær, telt og somre på yttersida
00:42:12 Sanketurene som aldri holder tiden
00:46:06 Råvarene: hva er lokalt her?
00:49:57 Menyen og leverandørene
00:53:50 Et kjøkken uten sitrus og avokado
00:54:38 Eplekassen til jul
00:56:13 Er det overturisme i Lofoten?
00:59:26 Boligmangel og uregulert reiseliv
01:02:35 Besøksbidraget og de som slipper unna
01:06:15 Nord-Norge som matregion
01:08:25 Hva et bærekraftig lokalsamfunn krever
01:09:39 Når strømmen går og døra blåser av
01:12:01 Naboskap som beredskap
01:14:17 Blilyst i Moskenes
01:17:18 Lysfestivalen som samler bygda
01:23:40 Favorittretten
01:26:45 Været som produkt og planer videre
01:31:00 Avslutning
#121 LIVEPOD – Framtidsfredag – Hvor lenge klarer en by seg uten mat?
En mann i gravemaskin kutter en fiberkabel. To tusen husstander mister strøm og nett. Ett av byggene er et sykehjem som skal servere middag om noen timer. Det er ikke krig. Det er en helt vanlig ulykke, og det …
Notas del episodio
En mann i gravemaskin kutter en fiberkabel. To tusen husstander mister strøm og nett. Ett av byggene er et sykehjem som skal servere middag om noen timer. Det er ikke krig. Det er en helt vanlig ulykke, og det er det norske kommuner er mest nervøse for. Hvor lenge klarer en by seg uten mat da?
Episoden er spilt inn live på Framtidsfredag i Steinkjer i juni 2026, i samarbeid med Grønt kompetansesenter Mære og Skjetlein.
Camilla Storseth Moe er sikkerhets- og beredskapssjef i Trondheim kommune. Hun har ansvaret for at Norges tredje største by fungerer i fred, krise og krig. Og hun sier rett ut at hun ikke mener vi er godt nok forberedt.
Vi snakker om hvem som faktisk har ansvaret for maten din når systemene svikter: staten, kommunen, dagligvarekjedene eller deg selv. Vi går inn i produksjonskjøkkenene som lager tusenvis av måltider til sykehjem og hjemmeboende hver dag, og hvor robuste de egentlig er. Camilla forteller om Trondheims arbeid med å bruke innkjøpsmakt til å handle mer lokalt, om kommunen som avtalte at folk kunne hente mat i butikken hvis betalingsløsningene falt ut, og om hvorfor nye leiligheter uten pipe er et beredskapsproblem. Og om arbeidsplikten du sannsynligvis ikke vet at du har.
God fornøyelse!
00:00:00 Intro
00:00:53 Hva gjør egentlig en beredskapssjef?
00:02:25 Hva vi tenker når vi hører «beredskap»
00:03:28 «Er vi godt nok forberedt? Nei»
00:05:31 Hvem har ansvaret? Ingen vet helt
00:07:15 Kommunens jobb i fred, krise og krig
00:09:36 Ditt eget ansvar som frisk voksen
00:10:49 Norge øver og informasjonspunktene
00:12:22 Scenarioene de planlegger for
00:13:38 Mannen i gravemaskinen
00:14:01 Raset på Levanger og maten som stopper
00:15:27 Beredskap i medvind
00:16:06 Her kommer maten inn i bildet
00:16:43 Innkjøpsmakt og lokale leverandører
00:17:39 Hvor robust er et produksjonskjøkken?
00:19:33 Skal vi ta strømmen for 220 000?
00:21:13 Vann er kommunens ansvar, strøm er ikke
00:23:38 Totalforsvarsåret og gapet på sivil side
00:24:39 Hullene hun er bekymret for
00:26:32 Dagligvarekjedene og grossistene
00:28:12 Kongsberg-modellen: mat uten betaling
00:28:34 Hvor lenge klarer en by seg uten mat?
00:29:46 Naboen du aldri snakker med
00:31:33 Blokker uten pipe og vedlager i kommunen
00:33:25 Ni liter vann per person
00:33:53 Hva Camilla har hjemme
00:34:55 Arbeidsplikten du ikke vet du har
00:35:28 De neste tre årene i Trondheim
00:37:36 Det du bør ta med deg
00:39:07 Å kunne lage maten, ikke bare ha den
#120 LIVEPOD – Framtidsfredag – Holder tre måneder med korn på lager?
Norge har tre måneders beredskapslager av matkorn. Finland vurderer et helt år. Og fram til 1995 sto det dieseltanker på norske gårder. Så ble de avviklet, fordi muren hadde falt og alle skulle bli …
Notas del episodio
Norge har tre måneders beredskapslager av matkorn. Finland vurderer et helt år. Og fram til 1995 sto det dieseltanker på norske gårder. Så ble de avviklet, fordi muren hadde falt og alle skulle bli venner.
Episoden er spilt inn live på Framtidsfredag i Steinkjer i juni 2026, i samarbeid med Grønt kompetansesenter Mære–Skjetlein.
Bjørn Arild Gram driver en gård rett ovenfor Steinkjer sentrum. Han har vært ordfører i byen, landets forsvarsminister og sitter nå i finanskomiteen på Stortinget. Få har sett matberedskapen fra så mange sider.
Vi snakker om hvorfor beredskap ikke handler om det sannsynlige, men om det utenkelige. Om diesel, reservedeler og kretskortet i melkemaskinen, avhengighetene ingen snakker om når vi diskuterer selvforsyning. Om målet om 50 prosent selvforsyning, og om det er ambisiøst nok. Om hvem som egentlig har matmakta, og om Nord-Norge uten slakteri. Og om militærleirene som ligger midt i potetlandet og serverer potet fra Kypros.
God fornøyelse!
00:00:00 Intro
00:01:02 Framtidsfredag og Steinkjer i festmodus
00:02:01 Bondens rolle i krise og krig
00:02:27 Korngården rett ovenfor sentrum
00:03:23 Svin på skogen
00:04:20 Bonde og stortingsrepresentant
00:06:21 Den mest grunnleggende beredskapen
00:06:47 Terje Vigen, rasjonering og hungersnød
00:07:45 Hvorfor vi tar maten for gitt
00:08:30 Fra forsvarsminister til bonde
00:09:24 De hybride truslene vi står i akkurat nå
00:10:43 Selvforsyning og målet om 50 prosent
00:11:59 Diesel og kretskortet i melkemaskinen
00:13:12 Da Hormuzstredet stengte
00:15:32 Just in time er dårlig beredskap
00:16:04 Tre måneders korn på lager
00:17:33 Dieseltankene på gårdene som forsvant
00:18:35 Klarer vi oss med mindre kunstgjødsel?
00:21:46 Er 50 prosent ambisiøst nok?
00:22:55 Klimadebatten som sporet av
00:24:27 Importvernet bør bli sterkere
00:25:26 Hvem har egentlig matmakta?
00:28:39 Brannfakkel om sentralisert foredling
00:29:59 Nord-Norge uten slakteri
00:32:31 Frukt og grønt uten markedsregulator
00:34:02 Det offentlige som kunde
00:35:41 80 prosent norsk mat i Forsvaret
00:36:51 Finlands beredskapsbutikker
00:37:52 De to tingene som må på plass
00:39:04 Det går ikke over
00:40:09 Avrunding
#119 Halvar Ellingsen, del 2 – Stjerna var slutten på Kvitnes 1.0
En e-post dagen etter bursdagen. Halvar sitter i bilen og roper til han ikke har stemme igjen. Noen uker senere blir Kvitnes gård den eneste restauranten med Michelin-stjerne nord for polarsirkelen. Selv kaller …
Notas del episodio
En e-post dagen etter bursdagen. Halvar sitter i bilen og roper til han ikke har stemme igjen. Noen uker senere blir Kvitnes gård den eneste restauranten med Michelin-stjerne nord for polarsirkelen. Selv kaller han stjerna slutten på Kvitnes 1.0.
For to år siden snakket jeg med Halvar Ellingsen om kokkereisen og Kvitnes gård i Vesterålen. Den praten finner du i #25. Nå var jeg endelig der for å få hele Kvitnes-opplevelsen. Vi satt i restauranten mens kokker og servitører gjorde klart til kveldens gjester, så du hører litt robotstøvsuger i bakgrunnen.
Vi snakker om hvordan man skjønner at inspektøren har vært på besøk, om flyturen hjem over Sigerfjorden og brannbilene på Stokmarknes, og om hvorfor Halvar synes det er kleint at all oppmerksomheten havner på ham og ikke på teamet. Han forklarer hvorfor stjerna betyr så mye, og hvorfor kjøkkenet ikke lager maten etter hva gjesten vil ha. Derfor får en rett som smaker litt som østers bli på menyen, selv om ikke alle liker den.
Vi tar også kritikken hans etter Grüne Woche i Berlin, der han var med som næringslivsdelegat, men måtte betale reise og opphold selv. Halvar mener matnasjonen Norge mangler penger og satsing, og vil ha lavere moms på matservering og en pott til rekruttering og kompetanse. Til slutt får jeg høre om planene for Kvitnes 2.0, med ny restaurant i en gammel kjeller på gården, og om en kniv fra jernalderen som kom i veien.
God fornøyelse!
00:00:00 Intro
00:00:51 Tilbake på Kvitnes gård
00:03:35 To år siden sist
00:04:53 1900 på venteliste
00:06:19 Hvordan vet man at inspektøren var der?
00:08:26 Invitasjonen som kom i mai
00:11:31 Hvem skal ha æren for stjerna?
00:13:44 Oppmerksomheten han ikke liker
00:16:06 Hvorfor er stjerna så viktig?
00:19:29 Retten som ikke alle liker
00:22:39 Stolthet i Nord-Norge
00:26:06 Hva er Grüne Woche?
00:28:40 Matnasjonen Norge er bare fjas
00:32:52 Momsen alle er enige om
00:35:54 Hva skjer de neste årene?
00:38:20 Kniven fra jernalderen
00:39:50 Slutten på Kvitnes 1.0
00:40:27 Hva kan jeg forvente i kveld?
#118 Matsvinn, grønnsaker og forholdene til norsk grøntprodusenter – Ingrid Kleiva Møller
En bonde inngår intensjonsavtale om 100 tonn gulrøtter. Det er ingen garanti for at de blir kjøpt. Og bonden har ikke rett til å levere dem noen andre steder. Velkommen til den minst regulerte delen av norsk …
Notas del episodio
En bonde inngår intensjonsavtale om 100 tonn gulrøtter. Det er ingen garanti for at de blir kjøpt. Og bonden har ikke rett til å levere dem noen andre steder. Velkommen til den minst regulerte delen av norsk landbruk.
Ingrid Kleiva Møller er fagansvarlig for bærekraftige matsystemer i Framtiden i våre hender, Norges største miljø- og solidaritetsorganisasjon med 50 000 medlemmer.
Vi snakker om hvorfor grøntsektoren har blitt et ville vesten, og om bøndene som ikke tør å si hva de mener. Vi går inn i matkasteloven som Framtiden har jobbet for siden 2016, og hvorfor deres eget ferdige lovforslag fikk to timer i utvalget. Vi snakker om Konkurransetilsynets begrep «superprofitt», om 17 lettbrus og 14 ketchuptyper som selges som mangfold, og om hvorfor Vinmonopolet ble tvunget til å selge grossistleddet mens dagligvarekjedene får eie hele verdikjeden.
Vi er også innom kostrådene, beitedyr mot avokado fra Mexico, sprøytemiddeldebatten som knapt finnes i Norge, og den millionen offentlige måltider som serveres hver dag uten at noen måler om de er sunne. Og vi lander på hvorfor Ingrid, tross alt, er optimist.
God fornøyelse!
00:00:00 Intro
00:01:38 Miniserien som ble én episode
00:03:13 Framtiden i våre hender siden 1974
00:05:07 Fagansvarlig for matsystemer
00:06:27 Ditt ansvar eller politikernes?
00:09:16 Fra litteraturviter til matpolitikk
00:11:39 En vanlig uke: rapporter og Stortinget
00:13:50 Mat er ikke ett fagfelt
00:14:39 Matjournalistikken som forsvant
00:18:41 Lykkeforskning og skjermer ved bordet
00:21:16 36 000 bønder mot tre kjeder
00:23:12 Nye bønder, markedshager og smak
00:24:47 Klima, omstilling og sprøytemidler
00:26:19 Bondens inntekt og kjøtt som lokkevare
00:29:56 Vi snakker om kua mens kornet drukner
00:33:18 Kostrådene, mindre kjøtt og mer grønt
00:34:48 Beitedyr, kylling og hvorfor FIVH snudde
00:36:43 Avokado fra Mexico mot sau fra Jevnaker
00:38:23 Belgvekster: hva Sverige har fått til
00:40:12 700 grønnsaksbønder og norsk beredskap
00:41:59 Grøntsektoren som ville vesten
00:45:23 100 tonn gulrøtter uten garanti
00:46:32 Rått parti: bøndene som ikke tør snakke
00:48:40 Hvorfor Stortinget ikke kan detaljene
00:50:15 Bondeeide pakkerier og oppsplitting
00:52:02 Priser ingen klarer å forklare
00:54:48 Superprofitt i dagligvarebransjen
00:56:21 Kvasimangfold og Vinmonopol-parallellen
00:57:40 Kjedene som lobbyister
00:58:21 Reklameforbudet som ble tynnet ut
01:00:21 Matkasteloven: ti år med motstand
01:01:30 Én matsvinnforsker, og hvem som betaler
01:04:50 12 milliarder på maten vi kaster
01:05:40 Inne i matsvinnutvalget
01:09:01 Lovforslaget som fikk to timer
01:10:17 Bransjeavtaler som forsvarsverk
01:13:24 Dissensen
01:14:23 Loven vi fikk: nedprising og donasjon
01:16:22 Frankrike, Italia og Catalonia
01:17:57 Aktsomhetskravet
01:20:20 Krokete agurker og skjønnhetskrav
01:22:51 En million offentlige måltider hver dag
01:26:56 Sunn mat er sosialt skjevfordelt
01:28:52 Er du optimist?
01:29:58 Beredskap, solidaritet og norsk matjord
FRA ARKIVET #18 – Grindal Ysteri – Ingen vei, ingen strøm, 600 kilo ost
Fra arkivet: en av de mest populære episodene mine fra 2024.Der grusveien slutter, må du gå fem kilometer. Setra til Grindal Ysteri i Trollheimen har verken vei eller strøm. Likevel ystes det 500 til 600 kilo …
Notas del episodio
Fra arkivet: en av de mest populære episodene mine fra 2024.
Der grusveien slutter, må du gå fem kilometer. Setra til Grindal Ysteri i Trollheimen har verken vei eller strøm. Likevel ystes det 500 til 600 kilo ost her på sju uker, med rundt 25 geiter og fem kyr. Det er mye logistikk for en kilo ost.
Jeg gikk opp med lydutstyret i sekken og møtte Turid og foreldrene hennes, som nettopp hadde flyttet til setra for sommeren. Dette må være Norges første podkast spilt inn på ei seter. Hoveddriften til Grindal Ysteri er likevel ysteriet nede i Grindal. Der lager de ost av melk fra gårdene til søstrene Turid og Ragnhild. De har holdt på i ti år og har vært aktive i Norsk Gardsost, som har betydd mye for mangfoldet i norsk ost.
Vi snakker om hverdagen på setra, med melking, ysting og alt som må gjøres for hånd. Om hva som gjør norsk melk og ost spesiell. Vi rydder opp i begrepene råmelk, upasteurisert, pasteurisert og ultrapasteurisert, og Turid forklarer hvorfor det er lov å selge ost av upasteurisert melk, men i praksis ikke selve melka. Vi snakker om kulturlandskap som gror igjen, om biologisk mangfold, og om hvorfor det blir mindre og mindre seterdrift.
God fornøyelse!
00:00:00 Intro
00:01:03 Fem kilometer til setra
00:04:00 Fem kyr og 25 geiter på 700 meter
00:05:41 Seterlandskapet som gror igjen
00:06:31 Hvor vanlig er seterdrift i dag?
00:08:46 Hvorfor de fortsetter tradisjonen
00:12:11 Hvorfor trønderfe på setra?
00:14:59 En vanlig dag på setra
00:16:50 Geitene som stakk av
00:21:01 Strøm fra aggregat og sol
00:22:42 Vasshuset med bekk gjennom
00:24:29 Halvfast hvitost av ku og geit
00:26:12 Bjørkeløv i osten
00:26:59 Hvorfor setermelka er gulere
00:29:03 Samme oppskrift, to ulike oster
00:30:17 Da salget av råmelk ble stoppet
00:31:53 Råmjølk, rå melk og pasteurisert
00:35:39 Ost av upasteurisert melk er lov
00:38:32 Kan rå melk forebygge allergi?
00:43:15 Hvorfor de yster på rå melk
00:44:44 Har vi verdens fineste melk?
00:46:59 Hva er framtida for norsk melk?
00:49:48 Utenfor Tine, med egen pris
00:52:56 Gjelda i landbruket
00:57:33 Norsk Gardsost og mangfoldet
01:00:30 Hvorfor Sverige ikke fikk det til
01:02:43 Jordbiologi og mikrober
01:07:13 Norsk melk er bygd på gras
01:09:06 Råblå bærer hele driften
01:10:40 Myrull, den vanskelige osten
01:12:06 Kulturlandskapet rundt setra
01:15:12 Gjengroing og albedo
01:17:52 Marinøkkel og bitte små planter
FRA ARKIVET #37 – Geir Inge Stokke – Får dagligvarekjedene for mye kjeft?
Fra arkivet: en av de mest populære episodene mine fra 2024.Alle dagligvareaktørene i Norge tjener til sammen omtrent det DNB tjener på et kvartal. Det mener i hvert fall Geir Inge Stokke. Han synes kjedene får …
Notas del episodio
Fra arkivet: en av de mest populære episodene mine fra 2024.
Alle dagligvareaktørene i Norge tjener til sammen omtrent det DNB tjener på et kvartal. Det mener i hvert fall Geir Inge Stokke. Han synes kjedene får litt ufortjent mye kjeft. Har han rett?
De siste 20 årene har bare åtte personer ledet en av de tre store dagligvarekjedene. Geir Inge er en av dem. Han startet i ferskvaredisken, var med på å bygge Mega-kjeden fra 35 til over 130 butikker, og var konsernsjef i Coop Norge i sju og et halvt år. Jeg har lenge vært nysgjerrig på å snakke med noen fra «den siden» av matsystemet.
Vi snakker om oppkjøpet av ICA, en kjede som tapte 600 millioner i året og kostet 2,5 milliarder. Om hvordan innkjøpsprisene settes, og om egne merkevarer som sakte tar over hyllene uten at vi merker det. Vi er innom de helautomatiserte lagrene på Gardermoen, lokalmat og sentralisering, og hvorfor Geir Inge skulle ønske det var mer supermarked i Norge.
Vi tar også folkehelsa. Saltpartnerskapet mellom kjedene og myndighetene, ultraprosessert mat, og hvorfor det er så vanskelig å finne fisk i lavpriskjedene. Til slutt snakker vi om nærbutikken, som Geir Inge mener er noe av det viktigste vi har. Når bygda mister butikken, dør bygda fort.
God fornøyelse!
00:00:00 Introduksjon
00:00:55 Om Geir Inge
00:03:52 Coop-ansvar og strukturelle endringer
00:08:11 Fra ferskvaredisken til konsernsjef
00:13:43 Oppkjøpet av ICA
00:20:47 Innkjøpspriser: Hvordan prisene settes
00:25:33 Egne merkevarer (EMV)
00:30:57 Teknologi og helautomatiserte lager
00:34:36 Lokalmat og sentralisering
00:42:14 Hvordan pris og image påvirker oss
00:48:34 Supermarked kontra lavpris
01:03:42 Vertikal integrasjon og kjedenes rolle
01:09:42 Forbrukermakt: Hvem bestemmer?
01:12:57 Folkehelse og ultraprosessert mat
01:16:37 Hvorfor spiser vi mindre fisk?
01:22:53 Hva bringer fremtiden for dagligvare?
FRA ARKIVET #21 – Astrid Regine Nässlander – Matkultur kan ikke kjøpes i butikken
Fra arkivet: en av de mest populære episodene mine fra 2024.Vi får kjøpt klippfisk i butikken. Så hvorfor skal vi lære å lage den selv? Fordi matkulturen ikke ligger i sluttproduktet, mener Astrid. Den ligger i …
Notas del episodio
Fra arkivet: en av de mest populære episodene mine fra 2024.
Vi får kjøpt klippfisk i butikken. Så hvorfor skal vi lære å lage den selv? Fordi matkulturen ikke ligger i sluttproduktet, mener Astrid. Den ligger i reisen dit. Slutter vi å gjøre det selv, blir tradisjonen overlatt til de kommersielle.
Astrid Regine Nässlander er kokk, slakter, foredler og småbruker på Engeløya i Steigen, vel over polarsirkelen. Du kjenner henne kanskje fra NRK-serien Kokkeliv, eller fra tiden som kjøkkensjef og vert på Manshausen. Nå har hun og familien kjøpt et småbruk og et viltmottak på øya, og hun har skrevet boka Elg.
Vi snakker om matreisen hennes fra Balsfjorden via København og svenske skoger, og om forskjellen på norsk og dansk landbruk. Vi snakker om Høst matverksted, der de tar imot, skjærer ned og foredler elg. For mange med fulle frysere er elgkjøttet mer en hodepine enn en rikdom, sier Astrid. Hun forteller om elgpølser til Hurtigruten, og om hvor vanskelig det er å finne folk som kan kniv og kjøtt når store slakterier og oppdrettsindustrien betaler bedre. Og vi snakker om hvorfor hverdagsmaten er et politisk valg.
God fornøyelse!
00:00:00 Intro
00:00:32 Introduksjon
00:02:15 Livet på gården: Historien om Engeløya
00:05:41 Matreisen fra Balsfjorden til Danmark
00:12:04 Forskjeller på norsk og dansk landbruk
00:16:10 Fra København til Sveriges skoger
00:19:49 Manshausen: Matkonsepter i nord
00:27:36 Lokale råvarer mot matsystemet
00:33:04 Engeløya: Å bygge opp gård og viltmottak
00:37:38 Høst Matverksted: Elgkjøtt som ressurs
00:46:20 Elgpølser og samarbeid med Hurtigruten
00:49:41 Norsk matkultur: Historie og praksis
00:57:09 Hverdagsmat som politisk valg
01:02:36 Hvorfor vi må bevare tradisjonene
01:13:21 Nysgjerrighet som drivkraft
FRA ARKIVET #47 – Eivind Haalien – Må du være stor for å komme i butikken?
Fra arkivet: gjenhør med en av de mest populære episodene mine.Mange lokalmatprodusenter tror de må være store for å komme inn i dagligvare. At de blir presset på pris. At de må gå via grossist. Og at de …
Notas del episodio
Fra arkivet: gjenhør med en av de mest populære episodene mine.
Mange lokalmatprodusenter tror de må være store for å komme inn i dagligvare. At de blir presset på pris. At de må gå via grossist. Og at de trenger en konsulent for å få et møte. Eivind Haalien mener alle fire er myter.
Eivind er odelsgutt fra en fjellgard i Vang i Valdres, utdannet kokk, og har jobbet med norsk lokalmat i over 25 år. Han har jobbet på landbrukssiden, var med på å starte Matstreif i Oslo, og er i dag kategorisjef for lokalmat i Meny. Noen kaller ham lokalmatens far. Det er han ikke så glad for.
Vi snakker om odelen han ga fra seg, og om kokkekonkurransen på TV som gjorde ham til kokk. Eivind trekker de lange politiske linjene bak lokalmaten, fra verdiskapingsprogrammet for mat i 2000 til målet om 25 milliarder i omsetning. Han forteller hvordan Matstreif ble til i en heis i departementet, og hvordan folk så annerledes på ham da han gikk fra landbruket til dagligvare.
Vi snakker om livet på innsiden av NorgesGruppen, om hvorfor landbruket og kjedene skyter på hverandre, og om svarthavren som startet i ti menybutikker og endte i alle. Og om de tre bølgene i norsk lokalmat: osten, håndverksølet og sideren. Eivind tror den neste handler om verdier.
God fornøyelse!
00:00:00 Intro
00:00:52 Ost fra Valdres i gave
00:03:40 Født på en fjellgard i Vang
00:05:06 Odel: krone eller lenke?
00:06:54 TV-øyeblikket som gjorde ham til kokk
00:11:22 Første jobb hos Arne Brimi
00:13:26 Hotellhøgskolen og New Zealand
00:15:37 Verdiskapingsprogrammet for mat
00:17:54 Nordsola og norsk sveitser
00:19:55 Målet om 25 milliarder
00:23:13 Første ysteri på upasteurisert melk
00:26:20 Matstreif ble født i en heis
00:29:38 Hvorfor ble Matstreif lagt ned?
00:31:19 Lov å yste utover kvoten
00:33:29 Ny nordisk mat
00:37:50 Sider fra egen gård
00:39:28 Lokalmatens far?
00:41:53 En verdibasert hedonist
00:43:49 Fotosyntese for sjuhundre kjøpmenn
00:47:18 Da rullegardinen gikk ned
00:48:53 Hvorfor skyter landbruket på kunden?
00:51:28 Fra 50 til 71 prosent lavpris
00:54:18 Slutt på biffbingo
00:58:11 Hvorfor 12 000 varer i hylla?
01:00:55 Myte: Du må være stor
01:02:06 Prøving og gjenkjøp
01:05:02 Lokal pizza i frysedisken
01:08:10 Første bølge: osten
01:10:56 Andre bølge: håndverksøl
01:13:31 Tredje bølge: ekte sider
01:17:10 Alkoholfritt i vekst
01:18:23 Odelsgutten med svarthavre
01:21:16 Fra ti butikker til alle
01:24:42 Myte: Du blir presset på pris
01:28:01 Myte: Du må gå via grossist
01:31:51 Myte: Du trenger konsulent
01:33:37 Leverandører rundt bålet på Vinjerock
01:37:56 Bondens marked eller butikkhylla?
01:40:38 Hvem bestemmer hylleplassen?
01:44:01 Morbier på vest, yoghurt på øst
01:46:21 Reko-ringer og underbudspriser
01:47:27 Offentlige innkjøp
01:48:28 Lokalmat de neste ti årene
01:50:03 Fra snobberi til verdier
01:53:44 Kje: landbrukets dårlige samvittighet
01:56:33 Takk for praten
FRA ARKIVET #14 – Delås gård – Selvberging først, salg etterpå
Fra arkivet: en av de mest populære episodene mine fra 2024, og min første episode med Camilla og Raymund på Delås gård.De fleste gårder produserer for å selge. På Delås gård er det omvendt. Camilla og Raymund …
Notas del episodio
Fra arkivet: en av de mest populære episodene mine fra 2024, og min første episode med Camilla og Raymund på Delås gård.
De fleste gårder produserer for å selge. På Delås gård er det omvendt. Camilla og Raymund dyrker først og fremst mat til seg selv. Det de har til overs, selger de.
For sju år siden hoppet de av hamsterhjulet i byen og kjøpte et småbruk på 108 mål i Skjeberg i Sarpsborg, en halvtime fra svenskegrensa. Der har de frukttrær, bærbusker, grønnsaker, beitehøns og noen sauer, og de driver økologisk og regenerativt. Begge jobber fulltid på gården. I tillegg til å være dyktige bønder er de samfunnsengasjerte og kan mye om det norske matsystemet.
Vi snakker om veien fra by til gård, og om selvberging som livsstil. Om hvorfor ettårige grønnsaker krever så mye arbeid og næring, og hvorfor du trenger dyrene. Om å spise etter sesong i en vaffelnasjon, om hvordan de får barna med, og om økonomien i å drive slik. Og om ansvar med stor A: at endringen ikke kommer av seg selv, men fra folk som velger annerledes.
God fornøyelse!
00:00:00 Intro
00:02:10 Roen på Delås gård
00:03:22 Ut av hamsterhjulet i Oslo
00:06:25 Lærte å dyrke på ett mål tomt
00:07:54 108 mål og gjengrodd skog
00:10:01 Å si opp jobben med tre barn
00:12:54 Hvordan få barna med
00:14:42 Varmer huset med egen ved
00:17:08 Å spise etter sesong
00:19:14 Gamle kokebøker og hele dyret
00:20:55 Norge er en vaffelnasjon
00:23:46 Har vi egentlig ikke tid?
00:25:03 Beitedyra og kostrådene
00:27:00 Hvorfor grønnsaker krever så mye
00:31:42 Hvorfor de tynnet skogen
00:35:43 Sauene og regenerativ beiting
00:38:11 99 prosent forbrukere
00:39:33 Ingen traktor, bare Camilla
00:44:33 Gårdsbutikk og levende bygder
00:48:33 Å slakte en sau du er glad i
00:50:15 Er det Reitans ansvar?
00:53:10 78 prosent ultraprosessert
00:56:35 Hva tilskudd egentlig er til for
00:58:06 Ingen innsyn i mellomleddet
00:59:12 Reko er tungvint? Prøv å dyrke selv
01:02:02 Start med brødet
01:06:04 Hvorfor legges gårdene ned?
01:08:00 Kjøp en fryser til
01:11:48 13 prosent av lønna på mat
01:13:23 Ta ansvar for ditt eget liv
01:15:28 Selvberging først, så salg
01:16:25 Hvilken mat har verdi?
01:17:45 Jordbær burde kostet 200 kroner
01:19:18 Verdens fineste grønnkål
01:21:09 Slik vokste gården fram
01:24:52 Går økonomien rundt?
01:28:19 «Det var dyre tomater»
01:30:13 Land uten McDonald's
01:32:58 Det beste med å være småbruker
01:37:40 Vi spiser som grever
01:42:33 Bær ved i stedet for aerobic
FRA ARKIVET #26 – Knut Skinnes – Spis hele dyret, så trengs færre dyr
Fra arkivet: gjenhør med en av de mest populære episodene mine.Hvis vi spiste alt som er spiselig på et dyr, slik vi gjorde for 50 år siden, kunne vi klart oss med 15 til 20 prosent færre dyr. Det mener Knut …
Notas del episodio
Fra arkivet: gjenhør med en av de mest populære episodene mine.
Hvis vi spiste alt som er spiselig på et dyr, slik vi gjorde for 50 år siden, kunne vi klart oss med 15 til 20 prosent færre dyr. Det mener Knut Skinnes. Bonden kunne fått like mye betalt, med mindre arbeid. Men blod og tunge har blitt ekkelt.
Knut er født og oppvokst på gården Nedre Skinnes, og har lang erfaring fra politikken. Til vanlig har han kontorjobb i Oslo. Om sommeren melker han på ei seter langt inne i Vingelen, og står opp i femtida. Jeg besøkte ham på vei sørover fra Nord-Norge, og fikk kakao og fersk melk i stettglass.
Vi snakker om hvorfor han valgte setra framfor en bedre betalt sommer i byen, og om seterkulturen og kunnskapen som er i ferd med å gå tapt. Vi snakker om ressursutnyttelse og kretsløp, om skeive gulrøtter og store poteter som ikke passer i industriens maskiner, og om prinsippet om at det som kan bli mat, skal bli mat. Knut forklarer hvorfor så lite av kornet vi dyrker blir matkorn, og hva han mener politikken kan gjøre. Og vi snakker om hva du og jeg kan gjøre selv.
God fornøyelse!
00:00:00 Introduksjon
00:02:09 Hverdagen på sætra
00:03:40 Hvordan Knut havnet på sætra
00:07:09 Betydningen av primærproduksjon
00:13:04 Tradisjoner og ressursbruk på sætra
00:22:31 Ressursutnyttelse og kretsløp
00:28:18 Underutnyttede matressurser i Norge
00:36:48 Mat, helse og politikk
00:52:18 Veien videre for norsk matproduksjon
01:17:55 Avslutning: Nødvendigheten av endring
FRA ARKIVET #15 – Solhatt – Hvem eier frøene til grønnsakene dine?
Fra arkivet: en av de mest populære episodene mine fra 2024.Vi vil gjerne spise norske grønnsaker. Men de fleste grønnsakene i butikken er dyrket på utenlandske frø. Norsk sortsutvikling av grønnsaker ble lagt …
Notas del episodio
Fra arkivet: en av de mest populære episodene mine fra 2024.
Vi vil gjerne spise norske grønnsaker. Men de fleste grønnsakene i butikken er dyrket på utenlandske frø. Norsk sortsutvikling av grønnsaker ble lagt ned tidlig på 2000-tallet. Å utvikle en ny sort tar 10 til 15 år.
Jasper er med og driver Solhatt, en av få norske produsenter av grønnsaksfrø og landets eneste heløkologiske frøbedrift. På en gård på Stange, der de leier lokaler og jord, avler de frø av rundt 100 ulike grønnsaker. Det er en krevende jobb, og Jasper tar oss gjennom hele prosessen.
Vi snakker om hybridsorter og åpne sorter, og hvorfor butikken vil ha gulrøtter som er like lange. Om genetisk variasjon, og hvorfor grønnsaker, som dyr, tilpasser seg lokale forhold. Om genbanken, om å avle kålrot, og om gulrota, som er vanskeligst fordi frøene har hår som må børstes av. Vi snakker om de store internasjonale frøselskapene og makten de har, om frøberedskap, og om hvorfor det kanskje er på tide å si fra frø til bord, ikke bare fra jord til bord.
God fornøyelse!
00:00:00 Introduksjon og om Solhatt
00:03:16 Historien bak Solhatt
00:05:30 Fra import til egen produksjon
00:08:11 Norskproduserte frø og utfordringer
00:11:50 Hvem er kundene til Solhatt?
00:13:43 Hybridsorter vs. åpne sorter
00:16:43 Genetisk variasjon og robusthet
00:22:23 Frøavl i et historisk perspektiv
00:25:28 Nedleggelsen av norsk sortsutvikling
00:28:04 Utfordringer med grønnsaksfrø i Norge
00:32:34 Genbank og lagring av frø
00:37:37 Prosessen med å avle kålrot
00:44:31 Gulrot: Den vanskeligste sorten
00:45:58 Hvorfor kun økologiske frø?
00:50:20 Robusthet og tilpasning til norsk klima
00:56:44 Utvikling av frøsorter
00:59:10 Grønnsaker i ekstreme forhold
01:04:32 Norske frø og matsikkerhet
01:08:50 Hvordan drive egen frøavl?
01:16:52 Internasjonale frøselskap og makt
01:19:28 Øke norsk frøberedskap
01:25:21 Mangfold i frø og grønnsaker
01:27:50 Avslutning
FRA ARKIVET #25 – Halvar Ellingsen – Matnasjonen Norge er en bløff
Fra arkivet: en av de mest populære episodene mine fra 2024. Siden den gang har Kvitnes fått verdens nordligste Michelin-stjerne.På Kvitnes gård i Vesterålen skal råvarene komme fra nord for polarsirkelen …
Notas del episodio
Fra arkivet: en av de mest populære episodene mine fra 2024. Siden den gang har Kvitnes fått verdens nordligste Michelin-stjerne.
På Kvitnes gård i Vesterålen skal råvarene komme fra nord for polarsirkelen. Først var regelen enda strengere: bare Lofoten, Vesterålen og Senja. Sukker, salt og eddik er nesten det eneste som ikke er norsk. Likevel mener Halvar at matnasjonen Norge er en bløff.
Halvar Ellingsen er kokk og gallionsfigur for Kvitnes gård. Han har jobbet på noen av Norges beste restauranter, blant annet Bagatelle, og vært med på Kokkelandslaget og i NRK-serien Kokkeliv. Kvitnes åpnet i februar 2020, rett før landet stengte ned. I dag kommer folk fra hele verden for å spise der, og kokker står på venteliste for å jobbe der.
Vi snakker om veien fra konkurransekjøkken til gårdsrestaurant i distriktet, om rekruttering, og om magien når kokken handler direkte med bonden. Halvar forklarer hvorfor han mener momsen er skjev. Hvorfor har pølsa på bensinstasjonen 15 prosent moms, mens maten på restauranten har 25? Og hva ville skjedd om direktesalg fra bonden ble momsfritt, slik bøker er? Vi er også innom dyrevelferd, biodynamisk drift og hvordan strenge regler gjør kjøkkenet mer kreativt.
Dette er en av de morsomste episodene jeg har spilt inn.
God fornøyelse!
00:00:00 Introduksjon
00:03:13 Oppstarten av Kvitnes Gård
00:08:14 Utfordringer med norsk restaurantdrift
00:14:40 Rekruttering og erfaringer fra Sortland
00:20:10 Gårdsdrift og lokal produksjon
00:27:21 Regler for råvarer og selvforsyning
00:35:05 Kokkelandslaget og konkurranser
00:43:14 Fra Bagatelle og andre kjøkken
00:50:51 Kreativitet og inspirasjon i kokkeyrket
00:57:24 Tilbake til Vesterålen og Kvitnes
01:03:35 Å bygge en restaurant i distriktene
01:10:06 Bærekraft og selvforsyning
01:17:09 Produksjon og dyrevelferd på gården
01:21:48 Rekruttering av kokker til Kvitnes
01:30:05 Internasjonale impulser
01:35:52 Økologisk drift og biodynamiske metoder
01:42:20 Kreativitet med lokale råvarer
01:48:35 Refleksjoner om mat og fremtiden
#117 Mette Sanker – Maten som vokser rett utenfor døra
En løvetann gir deg en mer spennende smak enn en kokt gulrot. Besk, syrlig og kompleks. Det er smaker industrien har dyrket bort til fordel for det forutsigbare. Og de vokser rett utenfor døra.Mette Sanker er …
Notas del episodio
En løvetann gir deg en mer spennende smak enn en kokt gulrot. Besk, syrlig og kompleks. Det er smaker industrien har dyrket bort til fordel for det forutsigbare. Og de vokser rett utenfor døra.
Mette Sanker er Norges største sankeinfluenser. Hun er utdannet innen kunst og design, er komiker, og ble soppsakkyndig i 2021. Nå er hun også med i prosjektet Ung Sanker, som skal få flere unge voksne ut i skog og mark.
Vi snakker om hva vi går glipp av når alt vi spiser kommer fra de samme få sortene. Mette forklarer hva en sopp egentlig er. Det vi plukker er bare frukten, mens selve soppen lever under bakken. Hun gir konkrete råd til deg som vil begynne: Ta med en egen kurv til alt du ikke kjenner igjen, og smak aldri på noe før du vet hva det er. Vi tar en quiz om norske nyttevekster, snakker om planten du ikke bør ta på i solskinn, og hvorfor brennesle fortjener mye mer respekt enn den får. Og så får du Mettes beste tips til å ta vare på det du sanker, og favorittrettene hennes med sopp.
Ta den med på øret neste gang du går i skogen.
God fornøyelse!
00:00:00 Intro
00:03:21 Sankesesongen er i gang
00:06:34 Fra moteskole til skogen
00:13:20 Veien til å bli soppsakkyndig
00:16:19 Norges største sankeinfluenser
00:18:42 Komiker, og hvorfor humor funker
00:25:15 Boka som ikke skulle handle om Mette
00:30:02 Ung Sanker: å få unge ut i skogen
00:37:23 Byjente, elgfrykt og ro i skogen
00:38:30 Slik kommer du i gang med sanking
00:44:30 Løvetann og smaken av det beske
00:47:30 Å sanke sammen med barn
00:52:30 Hva er egentlig en sopp?
00:57:04 Soppen i Last of Us
01:00:49 Quiz: kjenner du nyttevekstene?
01:09:15 Planten du ikke bør ta på i sola
01:22:20 Slik tar du vare på det du sanker
01:24:40 Favorittretter og nye smaker
01:32:59 Ny bok i 2027 og avslutning
#116 Hvordan teller man fisk man ikke ser? – Knut Korsbrekke
Hvordan teller man fisk man ikke kan se? Havet er enormt og fisken svømmer fritt. Likevel skal noen sette et tall på hvor mye torsk vi kan ta opp neste år. Og hva skjer når det tallet blir satt for høyt, år …
Notas del episodio
Hvordan teller man fisk man ikke kan se? Havet er enormt og fisken svømmer fritt. Likevel skal noen sette et tall på hvor mye torsk vi kan ta opp neste år. Og hva skjer når det tallet blir satt for høyt, år etter år?
Knut Korsbrekke har vært havforsker ved Havforskningsinstituttet siden 1989. Han jobber på bunnfiskavdelingen med tokt, bestandsberegninger og rådene som ligger til grunn for kvotene politikerne forhandler om. I nord med Russland, i Nordsjøen med EU og Storbritannia.
Vi snakker om hvordan en bestand faktisk måles, med stikkprøver, øresteiner og en god dose matematikk, og hvorfor torsken i Barentshavet nå er på et bekymringsfullt nivå. Knut forklarer hvordan en stabilitetsregel som skulle gi forutsigbarhet endte med at kvotene ble skrudd for sakte ned mens bestanden falt. Vi tar for oss svartfiske og kallenavnet «storhundre», hvorfor Knut mener norske fiskere er blant verdens dyktigste, og hvordan du på BarentsWatch kan finne ut hvilken båt som fanget fisken i disken. Og vi lander på hvorfor han tror lavere fiskepress ville gitt bedre økonomi. Pluss en ganske brutal favorittrett av rå kongekrabbe og breiflabb.
God fornøyelse!
00:00:00 Intro
00:00:54 Velkommen til Takk for maten
00:01:54 Etter forrige innspilling med Arne
00:03:08 Hvem er Knut Korsbrekke?
00:04:08 Hva er bunnfisk og hva forsker Knut på?
00:05:25 Fra matematikk og statistikk til havet
00:07:32 Hva er et forvaltningsmål?
00:12:29 Slik telles fisk: tokt og stikkprøver
00:14:28 Bestandene som overvåkes
00:16:27 Tokt-liv: fra Hammerfest til Mexico
00:18:07 Skreitokt – tre uker langs kysten
00:20:45 MSY: maksimalt bærekraftig utbytte
00:24:23 Minstemål og hvorfor de ikke brukes
00:25:35 Kveite og minstemål
00:29:33 Status for de viktigste fiskebestandene
00:30:44 Stabilitetsklausulen og torskenedgangen
00:38:23 Når foreldrene fiskes bort
00:39:43 Torsken og millioner av egg
00:43:40 Fra eggrekker til Pluto og oljefondet
00:46:30 Klimaendringer og varmere hav
00:55:38 Sei: stor bekymring for storseibestanden
01:00:27 EUs fiskeripolitikk i Nordsjøen
01:02:33 Utkastforbudet: hva fungerte?
01:05:09 Samarbeid med Russland om torskekvoten
01:09:55 Svartfiske og «storhundre»
01:13:18 Hvem eier fisken? Konsesjoner og kvoter
01:21:10 Sporbarhet: følg båten i sanntid
01:23:48 For lite politikk i fiskeriforvaltningen
01:25:26 Hva må til de neste 10–20 årene?
01:27:27 Favoritt: kongekrabbe og breiflabb
#115 Nesten halvparten kaster vi hjemme – Mette Nygård Havre
I Norge kaster vi rundt 450 000 tonn spiselig mat hvert år. Det er 73 kilo per innbygger. Og nesten halvparten kaster du og jeg hjemme på kjøkkenet. Matindustrien står for 17 prosent, jordbruket 13 og …
Notas del episodio
I Norge kaster vi rundt 450 000 tonn spiselig mat hvert år. Det er 73 kilo per innbygger. Og nesten halvparten kaster du og jeg hjemme på kjøkkenet. Matindustrien står for 17 prosent, jordbruket 13 og dagligvare 12.
Mette Nygård Havre har jobbet med dette i over ti år. Hun startet folkebevegelsen Spis opp maten etter noen år i avfallsbransjen, der hun så med egne øyne hva som havner i søpla. Arbeidet hennes har blant annet ført til at norske meierier endret merkingen til «Best før, men ikke dårlig etter».
Vi går gjennom svinnet i hele verdikjeden. Vi snakker om plukkanalysene som avslører hva vi faktisk kaster, hvorfor middagsrester er den mest undervurderte kilden til svinn hjemme, og hva som skjer med gulrøtter og poteter som aldri når butikkhylla fordi de er for små. Vi snakker også om datoskrekk, om pakningsstørrelser i et land med stadig flere enpersonshusholdninger, og om matsvinnloven som trer i kraft 1. januar 2027. Og hvorfor det tok så lang tid å få den på plass.
God fornøyelse!
00:00:00 Intro
00:01:18 Fra avfallsbransjen til matredding
00:04:07 Det som sjokkerte henne i plukkanalysen
00:06:01 Spis opp maten starter på Facebook
00:08:25 Klimaargument eller økonomiargument?
00:13:13 Hva har endret seg på 10 år?
00:19:37 Matsvinnet gjennom hele verdikjeden
00:23:01 Sorteringsregler og svinn på jordet
00:27:51 Dagligvare og serveringsbransjen
00:28:07 48 % av matsvinnet skjer hjemme hos oss
00:29:16 Hva kaster vi mest av hjemme?
00:32:39 Middagsrester, beredskap og kjøleskap
00:34:06 Best før, men ikke dårlig etter
00:40:34 Datoskrekk og sansene som verktøy
00:44:58 Pakninger og enpersonshusholdninger
00:50:12 Nedprising av mat – for lite og for sent
00:52:38 Bransjeavtalen og matsvinnloven 2027
00:59:13 Matsentral og matsvinn globalt
01:06:40 Klimaregnskap og Riksrevisjonens funn
01:18:42 Matsvinnloven og politisk mot
01:32:33 Avslutning og oppfordring
#114 Beredskap er å kjenne naboen – Bybonden i Bergen
Matberedskap handler ikke om boksemat i kjelleren. Det handler om å kjenne naboens navn. Kristin og Katinka kaller det samberging.Kristin Hermansen og Katinka Kilian er bybønder i Bergen, Norges nest største …
Notas del episodio
Matberedskap handler ikke om boksemat i kjelleren. Det handler om å kjenne naboens navn. Kristin og Katinka kaller det samberging.
Kristin Hermansen og Katinka Kilian er bybønder i Bergen, Norges nest største by. Utenfor byen er det knapt noen som dyrker grønnsaker lenger. De reiser rundt til borettslag, skoler og småbrukere på Vestlandet og deler kunnskap, fordi noen må begynne å ta igjen det som er gått tapt.
Vi snakker om markedshager og hva som skiller dem fra en vanlig parsellhage. Om hvorfor kanaliseringspolitikken har gjort det nesten umulig å starte som ny grønnsaksprodusent på Vestlandet, og hvorfor det heller ikke er mulig å få leveringsavtale med Gartnerhallen som ny aktør. Vi snakker om skolehager som utendørsklasserom, og om barnehageunger som kommer hjem og nekter å akseptere at familien ikke dyrker sin egen mat. Og om borettslaget der potetsalaten ble starten på en fest.
Episoden er spilt inn på Lystgården i Bergen.
God fornøyelse!
00:00:00 Intro og velkommen
00:01:18 Vi er på Lystgården i Bergen
00:02:00 Hvem er Kristin og Katinka?
00:02:44 Fra økonomi og blokk til gartnerlivet
00:05:00 Fra landskapsarkitektur til bybonde
00:08:20 Hva gjør egentlig en bybonde?
00:11:35 Kommunens strategi for urbant landbruk
00:15:31 Kunnskapsgapet: å dyrke på Vestlandet
00:17:21 Historien om grønnsakene i Bergen
00:20:40 Hva er lett å lykkes med på Vestlandet?
00:25:55 Hva er markedshage?
00:30:00 Småskala grønnsaker og direktesalg
00:34:25 Hvorfor dyrkes så lite på Vestlandet?
00:39:00 Grønt Marked: nytt samarbeidsprosjekt
00:40:00 Skolehager – historikk og dagens program
00:46:00 Slik fungerer skolehageprogrammet
00:49:20 Skolehage som valgfag i ungdomsskolen
00:55:15 Barnehageungene som snudde foreldrene
00:57:20 Den nye generasjonen vil dyrke
00:59:00 Borettslagsprosjektet og felles hager
01:02:00 Potetsalaten som skapte fest
01:05:30 Samberging: fellesskap, ikke prepping
01:09:40 Beredskapshagen og naboens navn
01:13:20 Alle kriser går over, men til hva?
01:14:57 Avslutning
#113 Arne Duinker – All sjømaten vi ikke spiser
Kråkeboller som smaker mango. Sjøstjerne på grillen. Tang som løfter fiskesuppa. Vi bor i en kystnasjon, men bare rundt tre prosent av maten vi spiser kommer fra havet. Og det vi spiser, er noen få arter …
Notas del episodio
Kråkeboller som smaker mango. Sjøstjerne på grillen. Tang som løfter fiskesuppa. Vi bor i en kystnasjon, men bare rundt tre prosent av maten vi spiser kommer fra havet. Og det vi spiser, er noen få arter: torsk, sei, litt reker og krabbe.
Arne Duinker er forsker og formidler ved Havforskningsinstituttet i Bergen. Jobben hans er å finne ut hva sjømaten inneholder, både de gode næringsstoffene og fremmedstoffene vi bør holde øye med. Han har formidlet det som finnes i sjøen i over 20 år, har skrevet bok om sjømat fra fjæra, og bruker mye av tida på å få folk ned i strandkanten for å smake.
Vi snakker om all sjømaten vi går glipp av: tang og tare, kråkeboller, flyndre og bergylte. Arne forklarer hva som faktisk er trygt. Du kan spise krabbeklør så mye du vil, men bør bare ta noen få krabber i året på grunn av kadmium i brunmaten. Og blåskjellvarselet er fortsatt regelen å følge. Vi er innom hvorfor svenskene tjener gode penger på silda vi sender dem, at norsk tunfisk er tilbake, og hvorfor variasjonen fra havet slår alt annet på tallerkenen.
God fornøyelse!
00:00:00 Intro og velkommen
00:01:40 Møter Arne i Bergen
00:04:08 Sjømatforskeren og Sjømatdatabasen
00:06:48 Næringsstoffer og fremmedstoffer
00:08:22 Hvorfor spiser vi så få arter?
00:09:58 Å ta folk med ut i fjæra
00:11:59 Fra fiskehater til matnerd
00:13:56 Olje på havsalat og samspill med kokker
00:17:15 Søl – algen med vikinghistorie
00:20:36 Nybegynnerguide til fjæra: strandsnegl
00:24:51 Skjell, kamskjell og fridykking
00:26:55 Kråkeboller som smaker mango
00:30:27 Trygt å sanke selv? Blåskjellvarsel
00:32:54 Sjøstjerne og manet på grillen
00:37:58 Strandkrabbesuppe og «de tre faste»
00:41:24 Reker, sjøkreps og leppefisk
00:47:05 Silda vi sender ut av landet
00:48:40 Bare 3 % sjømat i en kystnasjon
00:54:59 Norsk tunfisk er tilbake
01:01:56 Rare fangster som ikke er ment som mat
01:05:25 Fingertare og arsen
01:07:39 Tang og tare som smaksforsterker
01:13:17 Hva er trygt? Kveite, lever og grenser
01:17:22 Kadmium i krabbe – «fem krabber i året»
01:21:39 PFAS – «evighetskjemikaliene»
01:25:38 Er oppdrettslaksen trygg?
01:28:40 Hvordan få flere til å spise mer sjømat
01:32:54 Favorittmåltid: kamskjell og tare på bål
#112 Hva skjer når 40 fremmede deler et langbord? – Lystgården
Hva skjer rundt et langbord når du ber 40 fremmede om å droppe spørsmålet om hva de jobber med? Og heller være nysgjerrige på menneskene ved siden av seg? Det har Lystgården i Bergen gjort mange ganger.Liv …
Notas del episodio
Hva skjer rundt et langbord når du ber 40 fremmede om å droppe spørsmålet om hva de jobber med? Og heller være nysgjerrige på menneskene ved siden av seg? Det har Lystgården i Bergen gjort mange ganger.
Liv Karin Lund Thomassen er daglig leder og en av ildsjelene bak Lystgården. Sammen med den prisvinnende gårdskokken Benedicte Jørgensen og resten av teamet driver hun en frivillig organisasjon i et av Bergens eldste trehus, med urbant landbruk, langbordsmiddager og kokkekurs som kjerne. Det startet i 2008 med tre naboer rundt et kjøkkenbord som spurte hverandre: Hva gjør vi med klimakrisen?
Vi snakker om sosial gastronomi og hva det betyr i praksis. Differensiert prisskjema, ei venteliste de bevisst velger å ikke utnytte, og maten som inngangsport til de vanskeligste samtalene. Vi er innom en kokebok fra 1940 som ble sendt ut til alle norske husholdninger som beredskapsmat, og hva den kan lære oss i dag. Vi snakker om sesong, bevaring og fermentering, om å dyrke kåltaco med barn på skolen, om drømmen om langbord i alle hjem, og om hvorfor mat alltid er det første som forsvinner fra beredskapsplanleggingen.
God fornøyelse!
00:00:00 Intro
00:00:34 Hvem er Lystgården?
00:03:06 En grasrotbevegelse
00:07:41 Finansiering og usikkerhet
00:18:15 Sosial gastronomi
00:21:16 Langbordsmiddagen
00:39:31 Spredning og nettverk
00:45:27 En kokebok fra 1940
00:55:08 Sesong og bevaring
01:01:44 Maten der folk er
01:07:41 Beredskap
01:13:28 Avslutning
#111 Det er galskap at bønder bærer gjelda selv – Toppe gartneri
Norske bønder tar opp 10–20 millioner kroner i lån. På eget navn, med personlig ansvar. Går det galt, går alt galt. Ingen andre næringsdrivende i Norge ville akseptert de vilkårene. Jørn Erik Toppe kaller det …
Notas del episodio
Norske bønder tar opp 10–20 millioner kroner i lån. På eget navn, med personlig ansvar. Går det galt, går alt galt. Ingen andre næringsdrivende i Norge ville akseptert de vilkårene. Jørn Erik Toppe kaller det galskap.
Jørn Erik er siviløkonom fra NHH og fjerde generasjon på gartneriet. Han tok over Toppe gartneri rett nord for Bergen for tre år siden, sammen med kona. I dag produserer de sommerblomster, jordbær og salat fra veksthus og tunneler i en bratt fjordside der det regner mye.
Vi er innom årshjulet til et gartneri som starter med tomatsåing i siste uke av desember. Vi snakker om jordbærplanter som dypfryses i Nederland, pakkes ut igjen i februar og bærer med seg fjorårets blomster inn i sesongen. Og om smaksproblemet med norske jordbær, plukket for tidlig for å overleve fem dager i en lastebil. Vi tar historien om norsk roseproduksjon, som ble utradert av afrikansk import i løpet av to år.
Jørn Erik forteller hva som skjer når du prøver å komme inn i grossistsystemet som ny aktør, og hvorfor han heller ringer direkte til frukt- og grøntansvarlig i de lokale Meny-butikkene. Vi snakker om grøntutvalget i Vestland Bondelag, og om hvorfor bønder burde organisere seg som alle andre i stedet for å drive i enkeltmannsforetak.
God fornøyelse!
00:00:00 Intro
00:01:19 Toppe Gartneri og Jørn Erik
00:06:45 Hva produserer de?
00:08:22 Årshjulet
00:13:30 Salat og restaurantleveranser
00:18:28 Cannabisindustrien og lysteknologi
00:25:47 Jordbærplanter fra Nederland – dypfryst
00:32:19 Direkteavtale med Meny Bergen
00:35:22 Jordbær og smak
00:39:13 Grøntutvalget i Vestland Bondelag
00:44:44 Norsk roseproduksjon ble utradert
00:50:01 Industribær og syltetøy forsvunnet
00:56:31 Arealtilskudd og trappetrinn
01:17:24 Sprøytefri sesong – første gang
01:20:32 Biokull og pyrolyse
01:26:04 Bønder bør ikke drive enkeltmannsforetak
#110 Siri Helle – Er gras den beste matberedskapen?
Vi snakker om matberedskap som om det handler om hermetikk i kjelleren. Siri Helle mener det handler om gras. Og om beiteressursene vi nesten ikke bruker.Siri Helle er forfatter og journalist, og har skrevet …
Notas del episodio
Vi snakker om matberedskap som om det handler om hermetikk i kjelleren. Siri Helle mener det handler om gras. Og om beiteressursene vi nesten ikke bruker.
Siri Helle er forfatter og journalist, og har skrevet matspalte i Dag og Tid i 14 år. Engasjementet for jordbruk startet faktisk i Brasil. Med Grasboka har hun skrevet det hun kaller et kjærlighetsprosjekt, om planten som tok imot menneskene da vi forlot trærne, og som fortsatt er grunnlaget for det meste vi spiser.
Vi er innom hva det egentlig vil si at norske tomater er norske når frø, vekstmedium, gjødsel og arbeidskraft er importert. Vi snakker om beitelandskapet i Romania med 600 arter der vi er fornøyde med 30, om geitebrukene som blir stadig færre, og om nedleggelsen av støler etter andre verdenskrig. Ikke som en naturlig utvikling, men som en aktiv politisk beslutning.
Siri forteller om to identiske syltetøy hun fant på Rema, der det eneste som skilte dem var etiketten. Vi snakker om private labels, om hvor pengene dine egentlig går, og om hvorfor journalistene alltid går til matbutikken når renta stiger. Og mot slutten: hva beredskap faktisk betyr når FN har erklært 2026 til et internasjonalt beitebruksår.
God fornøyelse!
00:00:00 Intro
00:00:33 Kristoffers intro
00:01:20 Hvem er Siri Helle
00:05:00 Grasboka
00:07:00 Jakt, sanking og å ha en rolle i naturen
00:16:00 Norge som grasland
00:21:00 Hva er egentlig norsk mat?
00:36:00 Samvirke og frukt- og grøntkjeden
00:40:40 Beitebruk og biologisk mangfold
00:47:00 Grundighet over effektivitet
00:53:00 Psykologi i butikkhyllene
00:56:00 Private labels og pengenes vei
01:02:00 Matpriser og medias dyrtid-fortelling
01:10:00 Støler, håp og Hagbruksskolen
01:16:30 Beredskap i 2026
01:26:00 Norsk mat i ett måltid
#109 Hvem bestemmer hvordan maten skal se ut? – Signe Bunkholt Sæter
Signe vokste opp på en gård i Midt-Telemark, med epler, korn og litt skog. Som barn skjønte hun aldri hvorfor de store, fine eplene ikke bare kunne gå rett i butikken. Svaret var standarder. I dag sitter hun på …
Notas del episodio
Signe vokste opp på en gård i Midt-Telemark, med epler, korn og litt skog. Som barn skjønte hun aldri hvorfor de store, fine eplene ikke bare kunne gå rett i butikken. Svaret var standarder. I dag sitter hun på den andre siden, som bærekraftsdirektør i landets største dagligvarekonsern.
Signe Bunkholt Sæter har jobbet med bærekraft siden 2011, de siste ti årene i Norgesgruppen. Før det var hun blant annet kommunikasjonsrådgiver i Finansdepartementet. Norgesgruppen omsetter for 125 milliarder kroner i året og har 43 prosent av dagligvaremarkedet.
Vi snakker om hvordan Norgesgruppen jobber med klima, transport, energi og sosiale forhold i leverandørkjeden. Vi går ned i matsvinntallene, 407 000 tonn i 2024 eller 73 kilo per nordmann, og bransjeavtalen om å halvere matsvinnet innen 2030. Jeg utfordrer Signe på kvalitetskravene til frukt og grønt, der mye sorteres ut før det i det hele tatt kommer til butikken. Vi er også innom kortreist mat, og 2D-kodene som kan si fra når kjøttdeigen din snart går ut på dato.
Til slutt tar vi den brennhete debatten om ultraprosessert mat. Hva er den interne diskusjonen i Norgesgruppen, og hva mener Signe selv?
God fornøyelse!
00:00:00 Intro
00:01:20 Om Signe
00:03:15 Norgesgruppen – større enn du tror
00:14:25 Slik jobber Norgesgruppen med bærekraft
00:21:00 Elektriske lastebiler og energi
00:26:45 Sosiale forhold i leverandørkjeden
00:31:15 Hva er dere forpliktet til?
00:43:30 Matsvinn – 407 000 tonn i 2024
00:51:00 Logistikk som det ingen snakker om
00:57:00 Kortreist mat og produsentene
01:07:00 Kvalitetsstandarder og klimatilpasning
01:16:00 2D-koder – en game changer?
01:24:00 Fisk og det vi bør spise mer av
01:26:45 Ultraprosessert mat – intern diskusjon
01:35:00 Nyansene vi mister i debatten
01:38:50 Handlefondet og jordhelse
01:40:00 Avslutning
Aquí están los 40 episodios más recientes de 140. Los anteriores están en el feed del podcast.
Podcasts similares
Más podcasts de Arte
¿Es tu podcast?
Confírmalo con una entrada en tu feed: aquí recibes un código, lo añades como podcast:txt en el canal de tu feed y nosotros lo comprobamos. Después tu podcast aparecerá como «verificado» en SoundNode.