Historier Som Endret Norge
- Épisodes
- 362
- Parution
- plusieurs fois par semaine
- Dernier épisode
- 11 Nov 2026
À propos du podcast
Spørreundersøkelse om abonnement: https://forms.gle/NXQYP2AyVqdTykK1A
Dette er podcasten for deg som er nysgjerrig på hvilke tilfeldigheter, oppdagelser, valg og hendelser som har formet landet vårt.
Hver uke inviterers ny ekspert som forteller om en mer eller mindre kjent historisk hendelse, som har fått konsekvenser for Norge.
Podcasten er produsert av www.gjenklangstudio.no
Musikk: Epidemic Sounds.
For annonsering kontakt [email protected] eller [email protected]
Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.
Épisodes 362
Myter om vikingtiden: Konger på vannet og avmektige guder
Var vikingtiden egentlig et gjennomorganisert slavesamfunn? Hvorfor var de norrøne gudene sjanseløse da Norge skulle samles?I denne episoden tar historiker og professor Terje Tvedt et radikalt oppgjør med flere …
Notes de l’épisode
Var vikingtiden egentlig et gjennomorganisert slavesamfunn? Hvorfor var de norrøne gudene sjanseløse da Norge skulle samles?
I denne episoden tar historiker og professor Terje Tvedt et radikalt oppgjør med flere etablerte myter om norsk vikingtid. Med utgangspunkt i sitt verk Norges historie med verden som speil løfter han blikket og gir et nytt perspektiv på vikingenes suksess og samfunnsstruktur.
I episoden får du blant annet høre om:
- «Konger på vannet»: Hvorfor vikingenes militære overtak i Frankrike og England skyldtes deres helt unike amfibiske evner til å seile over tøffe havstrekninger og suse rett opp tidevannselver med de samme båtene.
- Oppgjøret med slave-teorien: Hvorfor den nyere påstanden om at 20–25 % av befolkningen var slaver faller sammen i møte med Norges geografi, korte vekstsesonger og skipenes utforming.
- Avmektige guder: Hvorfor Odin og Tor ikke kunne fungere som en statsbyggingsideologi for å samle Norge, mens kristendommen ga kongene den allmektige legitimiteten de trengte.
- «Vi er alle sjefer her»: Hvordan de tidlige vikingtoktene var desentraliserte og preget av flate strukturer, «hydrarkier», heller enn å være et organisert kongeprosjekt.
Hør episoden for å få et helt nytt blikk på vikingtidens Norge.
Programleder: Christian Gilsvik.
Teknisk produsent: Simon Lynau.
Podkasten er produsert av Screen Story for Gjenklang.
Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.
Det nye kartet over Norges historie - Terje Tvedts radikale oppgjør
Hvorfor har vi lært at Norges historie begynner med steinalderen, fortsetter med jernalderen og glir over i middelalderen? Hva om denne klassiske inndelingen forteller oss mer om Mellom-Europas historie enn om …
Notes de l’épisode
Hvorfor har vi lært at Norges historie begynner med steinalderen, fortsetter med jernalderen og glir over i middelalderen?
Hva om denne klassiske inndelingen forteller oss mer om Mellom-Europas historie enn om det karrige kystlandet vi kaller Norge?
I denne episoden av Historier som endret Norge møter vi historiker, professor og forfatter Terje Tvedt. I sitt storverk Norges historie. Med verden som speil gjør han et radikalt oppgjør med tradisjonell historieskrivning og de etablerte mytene vi har lært på skolen.
Ved å bruke resten av verden som speil og sette naturens rammebetingelser i sentrum, forklarer Tvedt hvorfor den tradisjonelle epokeinndelingen «blander hummer og kanari» – og hvorfor den må vrakes. I stedet lanserer han et helt nytt kart over Norges fortid, bygget på fire lange epoker definert av menneskenes ressursbruk og materiell kultur: Bein- og steinalderen (9500 f.Kr. – 500 f.Kr.), Jernalderen (500 f.Kr. – 800 e.Kr.), Vannalderen (800 – 1970), Energialderen (1970 – ).
Betyr det at vi må si adjø til Bronsealderen og Middelalderen i Norges historie? Hør episoden for å få et helt nytt blikk på Norges fortid.
Programleder: Christian Gilsvik.
Teknisk produsent: Simon Lynau.
Podkasten er produsert av Screen Story for Gjenklang.
Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.
Helvetesdebatten: Mørkemannens fall
Helvetesdebatten – Talen som rystet Norge:«Hvordan kan du legge deg til å sove om kvelden uten å vite om du kommer til å våkne i din egen seng eller i helvete?»En søndag i januar 1953 sendte NRK radio en tale …
Notes de l’épisode
Helvetesdebatten – Talen som rystet Norge:
«Hvordan kan du legge deg til å sove om kvelden uten å vite om du kommer til å våkne i din egen seng eller i helvete?»
En søndag i januar 1953 sendte NRK radio en tale direkte fra et misjonsmøte i Oslo som rystet hele landet. Taleren var Norges mest innflytelsesrike teologiske mørkemann, Ole Hallesby, og hans kompromissløse advarsel om fortapelsen tente gnisten til etterkrigstidens heftigste kulturkamp: Helvetesdebatten.
Hallesbys skrekkinnjagende budskap fikk biskop Kristian Schjelderup til å ta et kraftig oppgjør mot læren om evig pine fra en god og kjærlig Gud. Teologiske fakulteter og Kirkedepartementet måtte rykke ut for å avklare om helvete faktisk var en offisiell del av statskirkens lære.
Dette ble opptakten til mørkemannsteologiens fall i et moderne Norge under rask endring. Hvorfor markerte denne radiotalen punktum for en hel epoke med kirkelig autoritet og fryktkultur?
Anders Martinsen, førsteamanuensis og forsker ved OsloMet forteller om radiotalen som splittet befolkningen, utfordret statskirken og endret nordmenns syn på gudstro.
Programleder: Christian Gilsvik.
Produsent: Christian Konglund.
Podkasten er produsert va Screen Story for Gjenklang.
Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.
Kirkekampen: Prestene mot Quisling og jødenes skjebne
Kirkekampen – Motstand, mørkemenn, makt og jødenes skjebne.Hva gjorde prestene daokkupasjonsmakten krevde kontroll over tro og kirke?Under andre verdenskrig sto nesten hele den norske prestestanden samlet i …
Notes de l’épisode
Kirkekampen – Motstand, mørkemenn, makt og jødenes skjebne.
Hva gjorde prestene daokkupasjonsmakten krevde kontroll over tro og kirke?
Under andre verdenskrig sto nesten hele den norske prestestanden samlet i motstand mot okkupasjonsmakten og Vidkun Quisling. I spissen for denne dramatiske kampen sto den konservative teologen Ole Hallesby og biskop Eivind Berggrav. Gjennom det historiske manifestet Kirkens grunn brøt biskopene og hundrevis av prester med NS-staten for å beskytte kirkens selvstendighet.
Samarbeidet var oppsiktsvekkende fordi den kompromissløse mørkemannen Ole Hallesby i alle år hadde nektet å samarbeide med liberale teologer, og senest i 1937 hadde kjempet iherdig mot utnevnelsen av nettopp Eivind Berggrav som biskop.
Men den nasjonale heltefortellingen har en brennbar og mørk side. Samtidig som kirkens ledere kjempet for sin egen frihet og deltok i hemmelige forhandlinger, ble norske jøder feid opp i nazistenes utryddelsesmaskin. Hvorfor kom kirkens protest gjennom Hebreerbrevet så sent? Var kirken mer opptatt av sine egne rettigheter enn av å redde forfulgte medmennesker?
Anders Martinsen, førsteamanuensis og forsker ved OsloMet, forteller om en av norsk histories mest sammensatte fortellinger om motstand, maktkamp og moralske dilemmaer.
Programleder: Christian Gilsvik.
Produsent: Christian Konglund.
Podkasten er produsert av Screen Story for Gjenklang.
Foto cover:
Venstre: Eivind Berggrav, foto ukjent.
Høyre: Ole Hallesby, foto NRK.
Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.
Heksejakten i Norge: Da vi brant kvinner på bålet
Bålet brenner på Galgeberget, og røyken stiger over 1600-tallets Norge. Hva var det egentlig som utløste de mest bestialske forfølgelsene i norsk fredstid?I denne episoden av Historier som endret Norge hører vi …
Notes de l’épisode
Bålet brenner på Galgeberget, og røyken stiger over 1600-tallets Norge. Hva var det egentlig som utløste de mest bestialske forfølgelsene i norsk fredstid?
I denne episoden av Historier som endret Norge hører vi om en av de mørkeste og mest uforståelige epokene i vår historie: hekseprosessene. Sammen med professor i kulturhistorie Ane Ohrvik avdekker vi hvordan uforklarlige ulykker, klimaendringer, frykt for djevelen og behovet for syndebukker fikk naboer til å angi hverandre.
Vi hører om de skjebnesvangre rettssakene: Hvorfor ble den kjente signekjerringen Lisbeth Nypan fra Trondheim brent på bålet, og hvordan mistet Anne Pedersdotter i Bergen all beskyttelse da hun ble enke?
Hvorfor ble jakten på trollfolk ekstra intens i Finnmark? Hvorfor var kvinner ekstra utsatt i Rogaland? Vi hører om strekkbenker, vannprøver og myter om heksesabbater og hamskifte, som gjorde det nesten umulig for de anklagede å forsvare seg.
Hvorfor tok det helt til 1842 før trolldomsloven formelt ble opphevet i Norge? Heksejakten viser hvor raskt et samfunn kan skape fiendebilder, og hvorfor kunnskap om fortellingers makt, kvinnesyn og kildekritikk er like livsviktig i dag
Denne samtalen ble først publisert i Historier som endret Norge 31.oktober 2022.
Gjest er professor i kulturhistorie Ane Ohrivik. Hun skrev sin Doktoravhandling om svartebøker.
Hun har skrevet en rekke artikler og bøker om ritualer, religiøsitet, årshøytider, magi og trolldom, kunnskapshistorie og bokhistorie.
Husk å følg Historier som endret Norge på Instagram.
Programleder: Christian Gilsvik
Gjest: Ane Ohrvik
Musikk og Lyd: Epidemic Sound
Historier som endret Norge er produsert av Screen Story for Gjenklang.
Bilde cover:
Marleri: Trolldomsprosessen i Salem Av Tompkins Harrison Matteson (1813–1884).
Maleri: Witches going to their Sabbath av Luis Ricardo Falero
/ WikiCommons.
Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.
Kitty Kielland - ytringsfrihet, sex og kvinnekamp
Kitty Kielland var ikke bare en banebrytende maler, hun var også en av sin tids mest kompromissløse samfunnsdebattanter. Da teologene krevde at kvinnen skulle underkaste seg mannen, slo hun tilbake med pennen …
Notes de l’épisode
Kitty Kielland var ikke bare en banebrytende maler, hun var også en av sin tids mest kompromissløse samfunnsdebattanter. Da teologene krevde at kvinnen skulle underkaste seg mannen, slo hun tilbake med pennen som våpen. Da hun reiste seg i et smekkfullt Studentersamfund for å snakke åpent om kvinners erotiske lengsler, rystet hun Norge. I denne episoden utforsker vi historien om kvinnesakspioneren som nektet å la seg kneble av verken kirken, bohemene eller sin egen bevegelse. Førstekonservator ved Stavanger kunstmuseum, MUST, Inger M. Lund Gudmundson tar oss med bak fasaden til den radikale intellektuelle som kjempet for ytringsfrihet, kjærlighet og retten til å være et helt menneske.
Programleder Christian Gilsvik.
Podkasten er produsert av Screen Story for Gjenklang.
Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.
Kitty Kielland - revolusjonerte norsk kunst
Mens 1800-tallets mannlige malere søkte mot storslåtte fjell og nasjonalromantiske fjorder, pakket borgerdatteren Kitty Kielland staffeliet og dro rakt ut i de søkkvåte, blåsende torvmyrene på Jæren. Til tross …
Notes de l’épisode
Mens 1800-tallets mannlige malere søkte mot storslåtte fjell og nasjonalromantiske fjorder, pakket borgerdatteren Kitty Kielland staffeliet og dro rakt ut i de søkkvåte, blåsende torvmyrene på Jæren. Til tross for kuling, piskende sand og trange rammer for hva en kvinne kunne gjøre, skapte hun et helt nytt uttrykk i norsk kunst og fanget et sårbart landskap i rask endring.
Med oss er førstekonservator ved Stavanger kunstmuseum, MUST, Inger M. Lund Gudmundson. Hun er den eneste i Norge som har skrevet doktorgrad om Kitty Kielland. Til oss forteller hu den fascinerende historien om hvordan en uredd pioner forvandlet mørke myrer til poesi, innledet nyromantikken og ga oss et økologisk blikk på naturen før det var for sent.
Kitty Kielland (1843–1914) var en banebrytende norsk landskapsmaler, spesielt kjent for sine malerier av jærlandskapet, og en aktiv kvinnesakspioner som var med på å stifte Norsk Kvinnesaksforening i 1884. Kielland var kunstneren som trosset stormen og borgerskapets trange forventninger for å løfte et helt nytt norsk kulturlandskap inn i kunsthistorien.
Programleder Christian Gilsvik.
Podkasten er produsert av Screen Story for Gjenklang.
Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.
Norgesveldets dronninger: Fra borgerkrig til diplomati
Da støvet la seg etter mer enn hundre år med blodige borgerkriger, trådte en ny type dronninger frem i norsk historie. Ekteskap var ikke lenger bare lokale allianser i vikingtidens ånd, men fungerte som …
Notes de l’épisode
Da støvet la seg etter mer enn hundre år med blodige borgerkriger, trådte en ny type dronninger frem i norsk historie. Ekteskap var ikke lenger bare lokale allianser i vikingtidens ånd, men fungerte som bindende fredstraktater og internasjonale broer over Nordsjøen.
I denne episoden av Historier som endret Norge tar vi steget inn i høymiddelalderens Norgesvelde for å utforske hvordan dronningrollen gjennomgikk en dramatisk transformasjon. Vi ser nærmere på hvordan rollen utviklet seg fra dynastiske forsoningsallianser til sakraliserte samlingssymboler og mektige enkedronninger med eget underhold.
Til studio kommer historiker og forfatter Nora Steenberg, forfatter av boken Dronningrekka. Sammen med Nora undersøker vi hvordan disse kvinnene navigerte i et krevende politisk landskap og brukte sitt handlingsrom til å prege både rikspolitikken, lovgivningen og den internasjonale hoffkulturen.
I løpet av episoden blir vi kjent med Margrete Skulesdatter, som havnet i en krevende lojalitetskleme da faren hennes gjorde opprør mot ektemannen kong Håkon Håkonsson. Vi møter Ingeborg Eriksdatter, den danske kongsdatteren som ble hentet ut av et kloster for å bli Norges aller første kronede dronning, og som senere styrte riket med fast hånd som enkedronning. Til slutt ser vi på de skottske prinsessene Margrete Alexandersdatter og Isabella Bruce, som brakte europeisk dannelse, mote og diplomatiske forbindelser til det norske hoffet i Bergen.
Dette er en fascinerende fortelling om makt, diplomati og fremveksten av det norske riket.
Programleder Christian Gilsvik.
Teknisk produsent Christian Konglund.
Podkasten er produsert av Screen Story for Gjenklang.
Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.
Norges første dronning - Hårfagres kvinner
De fleste kjenner historien om at Harald Hårfagre nektet å klippe seg før Norge var samlet til ett rike. Men hvorfor la han egentlig ut på det ambisiøse prosjektet? Skal vi tro sagaene, står det en modig og …
Notes de l’épisode
De fleste kjenner historien om at Harald Hårfagre nektet å klippe seg før Norge var samlet til ett rike. Men hvorfor la han egentlig ut på det ambisiøse prosjektet? Skal vi tro sagaene, står det en modig og selvsikker kvinne bak det hele: Gyda Eriksdatter, som nektet å bli kongens frille før han hersket over hele landet.
I denne episoden av Historier som endret Norge dykker vi ned i vikingtidens maktspill, forhekselser og ekteskapsallianser for å undersøke hvem kvinnene ved Harald Hårfagres side egentlig var, og hvor mye makt de besatt.
I studio har vi Tiktok-stjerne, historiker og forfatter Nora Steenberg, som er aktuell med boken Dronningrekka. Hun løfter de norske dronningene ut av skyggen til kongene og gir dem plassen de fortjener i historiebøkene. Sammen med Nora skiller vi historiske fakta fra Snorres dramatiske eventyrfortellinger.
I løpet av episoden utforsker vi om Gydas krav var det som skapte Norge, eller om hun var en eventyrskikkelse oppdiktet i middelalderen. Vi ser nærmere på Snøfrid Svåsedatter, den samiske kvinnen som forhekset Harald på Dovrefjell, og Ragnhild den mektige, den danske prinsessen som Harald sendte bort alle sine tidligere koner for. Til slutt følger vi linjen frem til Gunnhild Kongemor, vikingtidens mest fryktede og mektige kvinne som styrte landet gjennom sine sønner.
Enten du er historieentusiast eller bare glad i en god fortelling om makt, lidenskap og politisk intrigemakeri, vil denne episoden gi deg et helt nytt blikk på hvordan Norge ble til.
Programleder Christian Gilsvik.
Teknisk produsent Christian Konglund.
Podkasten er produsert av Screen Story for Gjenklang.
Foto cover:
Gyda snakker med kongens sendemenn. Christian Krogh var en av kunstnerne som illustrerte 1899-versjonen av Heimskringla.
Harald Hårfarge og Snøfrid Svåsesdatter. Maleriet som henger på Tofte gjestegård på Dovrefjell.
Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.
Verdens mest nyrike land – mentaliteten til en lottomillionær?
Fra 1990-tallet og fram til i dag har Norge opplevd en velstandsvekst uten sidestykke i historien. Oljefondet nærmer seg 20 000 milliarder kroner, og antallet norske milliardærer har gått fra null til nærmere …
Notes de l’épisode
Fra 1990-tallet og fram til i dag har Norge opplevd en velstandsvekst uten sidestykke i historien. Oljefondet nærmer seg 20 000 milliarder kroner, og antallet norske milliardærer har gått fra null til nærmere fem hundre. Men hva gjør plutselig overflod med et lite land i utkanten av Europa?
I denne episoden fortsetter vi samtalen med forfatter og DN-journalist Lars Backe Madsen om elleville finansfester, den særnorske Sveits-flukten, og hvorfor vi fikk penger som en stormakt, men mentaliteten til en lottomillionær.
Programleder Christian Gilsvik.
Teknisk produsent Christian Konglund.
Podkasten er produsert av Screen Story for Gjenklang.
Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.
Jappetid og krakket i 1987
Norge var et gråmalt, nøysomt samfunn der bankene stengte tidlig, kreditt var strengt rasjonert, og ingen skulle tro at de var noe. Men så kom 80-tallet. På midten av dette sagnomsuste tiåret ble alt sluppet …
Notes de l’épisode
Norge var et gråmalt, nøysomt samfunn der bankene stengte tidlig, kreditt var strengt rasjonert, og ingen skulle tro at de var noe.
Men så kom 80-tallet. På midten av dette sagnomsuste tiåret ble alt sluppet fritt. Lånefesten eksploderte, jappene inntok Børsen, og champagnen fløt på belånte cabincruisere. Helt frem til den svarte mandagen i oktober 1987.
19. oktober 1987 rammet krakket finansverden og skylte også inn på Oslo Børs. Hvordan endret det Norge?
Med oss i studio har vi forfatter og DN-journalist Lars Backe Madsen, som har skrevet boken «Norsk hybris - fortellinger fra verdens mest nyrike land». Han reiser spørsmålet: Hvorfor vi fikk penger som en stormakt, men mentaliteten til en lottomillionær?
Programleder Christian Gilsvik.
Teknisk produsent Christian Konglund.
Podkasten er produsert av Screen Story for Gjenklang.
Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.
Nic Waal - Skandalelegen som endret norske barns oppvekst
En mørk novemberkveld i 1942 ulte flyalarmen over et okkupert Oslo. I baksetet på en legebil lå små barn gjemt under en presenning. Da bilen nærmet seg politisperringen ved Majorstukrysset, nølte ikke den …
Notes de l’épisode
En mørk novemberkveld i 1942 ulte flyalarmen over et okkupert Oslo. I baksetet på en legebil lå små barn gjemt under en presenning. Da bilen nærmet seg politisperringen ved Majorstukrysset, nølte ikke den kvinnelige legen bak rattet: Hun tutet, pekte på legeskiltet i vinduet, ga full gass og raste tvers gjennom kontrollen.
Den natten reddet Nic Waal 13 jødiske barn fra å bli deportert til utryddelsesleirene i Tyskland. Men den livsfarlige redningsaksjonen var bare én av mange kamper i et helt ekstraordinært liv.
Nic Waal var Norges første godkjente psykoanalytiker, en radikal kulturbohem og en kompromissløs samfunnsopprører. I en tid da streng disiplin, ris, ørefiker og skam var normen i norske hjem og skoler, var hun blant de aller første som slo alarm. Hun mente autoritær oppdragelse påførte barn dype sjelelige sår, og kjempet utrettelig for at barn måtte få vokse i frihet, trygghet og uten skamforbelagte tabuer rundt sin egen kropp.
Da hun etter krigen ble forbigått til overlegestillingen ved Rikshospitalet, lot hun seg ikke knekke. I stedet skapte hun Dr. Nic Waals Institutt fra bunnen av og la selve fundamentet for norsk barnepsykiatri.
I denne episoden av Historier som endret Norge møter vi lege og forfatter Cecilie Arentz-Hansen for å fortelle den dramatiske historien om psykoanalytikeren, motstandskvinnen og barnas ubestridte beskytter.
Programleder Christian Gilsvik.
Teknisk produsent Christian Konglund.
Podkasten er produsert av Screen Story for Gjenklang.
Foto coverbilde: Arbeiderbladet/Arbeiderbevegelsens arkiv og bibliotek.
Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.
Tove Mohr - Fødselslegen som ga mødrene frihet
Midt under en krevende tvillingfødsel på Betanien fødeavdeling i Oslo i 1939, benyttet fødselslege Tove Mohr ventetiden mellom riene til å skrive hastige brev om sin store kampsak. Rundt henne hørtes …
Notes de l’épisode
Midt under en krevende tvillingfødsel på Betanien fødeavdeling i Oslo i 1939, benyttet fødselslege Tove Mohr ventetiden mellom riene til å skrive hastige brev om sin store kampsak. Rundt henne hørtes spedbarnsskrik og fødselsskrik, men blikket hennes var rettet mot samfunnsnøden utenfor sykehusveggene.
Som datter av kvinnesaksforkjemperen Katti Anker Møller vokste Tove Mohr opp på Thorsø herregård midt i hete politiske og kulturelle debatter. Da hun senere åpnet sin egen legepraksis og overtok ansvaret for fødeavdelingen på Betanien, møtte hun tusenvis av utslitte arbeidermødre fra Oslos østkant. Kvinnene var fanget i endeløse graviditeter, livsfarlige illegale aborter og helsemessig nød forårsaket av utbredt alkoholmisbruk i hjemmene.
For sine faglige og radikale synspunkter sto Tove Mohr i tiår med voldsomme offentlige stormer. Hun ble hengt ut i store avisannonser av høyreradikale hetsere som Anders Lange, angrepet av mannlige overleger og møtt med grove anklager om å ville «drepe nyfødte». Men motstanden stanset henne ikke. Ved siden av legegjerningen og oppdraget i straffelovkomiteen ledet hun Oslo Edruelighetsnemnd, og i en alder av 64 år dro hun i gang mønsterprosjektet med celleprøver i Østfold for å forebygge livmorhalskreft.
I 1978, som 87-åring, kunne en stolt Tove Mohr følge med fra Stortingsgalleriet da selvbestemt abort endelig ble vedtatt med én stemmes overvekt.
I denne episoden av Historier som endret Norge møter vi lege og forfatter Cecilie Arentz-Hansen for å høre den dramatiske fortellingen om fødselslegen som utfordret makteliten og endret norske kvinners levekår og reproduktive rettigheter.
Programleder Christian Gilsvik.
Teknisk produsent: Christian Konglund.
Podkasten er produsert av Screen Story for Gjenklang.
Foto coverbilde: Ukjent/Oslo museum.
Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.
Krigsseilernes redningskvinne - Konvoibyen i Risør
Da freden kom i mai 1945, ble motstandsfolk og krigsfanger feiret som helter. Men krigsseilerne som hadde risikert alt, ble møtt med mistro, byråkrati og stengte dører. Mange kom hjem med ødelagte nerver og …
Notes de l’épisode
Da freden kom i mai 1945, ble motstandsfolk og krigsfanger feiret som helter. Men krigsseilerne som hadde risikert alt, ble møtt med mistro, byråkrati og stengte dører. Mange kom hjem med ødelagte nerver og dype traumer, bare for å bli møtt på arbeidskontoret med beskjeden: «Du er jo sjømann. Dra til sjøs!».
Da ektemannen Leif slet med mareritt og staten nektet å gi sjøfolkene pengene fra Nortraship-fondet, tok husmoren Else Heimstad saken i egne hender. Hun tok sveisekurs for å finansiere jakten på glemte krigsseilere, fikk med seg rikskjendiser som Erik Bye og Per Hansson, endret lover og reiste Norges første boligfellesskap for skadeskutte sjøfolk – Konvoibyen i Risør.
Bli med når forfatter Asbjørn Bakke forteller den rystende historien om kampen for oppreisning og rettferdighet.
Dette er andre del i vår fortelling om Else Heimstad, fortalt av Asbjørn Bakke.
Programleder: Christian Gilsvik
Teknisk produsent: Anton Bjarnesson Styve.
Podkasten er produsert av Screen Story for Gjenklang.
Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.
Krigsseilernes redningskvinne: Atlanterhavets skrekk og jenta som ventet
Da andre verdenskrig brøt ut, ble over 30 000 norske sjøfolk kastet rett inn i historiens mest brutale maritime slag på Atlanterhavet. Uten uniformer eller militær utdannelse fraktet de flybensin, ammunisjon og …
Notes de l’épisode
Da andre verdenskrig brøt ut, ble over 30 000 norske sjøfolk kastet rett inn i historiens mest brutale maritime slag på Atlanterhavet. Uten uniformer eller militær utdannelse fraktet de flybensin, ammunisjon og mat gjennom et helvete av tysk ubåtkrig, eksplosjoner og iskaldt hav.
Hjemme i marinestatsbyen Horten satt 15 år gamle Else Andersen og ventet uten å vite om forloveden Leif levde eller brant i havet.
Bli med forfatter Asbjørn Bakke inn i den dramatiske opptakten til Norges største krigsinnsats. Hør hvordan Nortraship ble verdens største rederi og om skrekkscenene ute i konvoiene. Gjennom fortelling om Else og Leif Heimstad får vi høre historien om motet, tapene og kjærligheten som overlevde krigens mørkeste timer.
Dette er del 1 om Else Heimstad. Asbjørn Bakke har skrevet boken "Krigsseilernes redningskvinne - en biografi om Else Heimstad".
Else Heimstad var en usedvanlig varm, mangesidig og sterk kvinne. Hun brukte hele livet på å hjelpe krigsseilere som var i ferd med å bukke under på grunn av manglende oppfølging etter krigen. Hennes oppofrende innsats var helt avgjørende for at de omsider fikk krigspensjon og en unnskyldning fra norske myndigheter.
Else var gift med krigsseileren Leif som selv var tungt traumatisert. Sammen reiste de rundt og fant skakkjørte mennesker myndighetene hadde ignorert. De lot dem bo i huset sitt i Horten og fikk bygget 28 boliger for havarerte krigsseilere i Risør. Else skulle jobbe der i ett år, men var bestyrer til hun døde 95 år gammel. Tunge skjebner og utagerende oppførsel preget hverdagen, men Else ble som en mor for hundrevis av krigsseilere. Takket være Else fikk de verdigheten tilbake.
Programleder Christian Gilsvik.
Teknisk produsent Anton Bjarnesson Styve.
Podkasten er produsert av Screen Story for Gjenklang.
Foto coverbilde: Aschehoug. Fra bokomslag til «Krigsseilernes redningskvinne - en biografi om Else Heimstad»
Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.
Før invasjonen 1940: Norges sikkerhetspolitiske totalhavari
Vinteren 1939 blir den kaldeste i manns minne. Da Sovjetunionen angriper Finland, eksploderer krigen på Norges dørstokk. Norske soldater sendes til Finnmark og Troms for å vokte grensen under ekstrem kulde og …
Notes de l’épisode
Vinteren 1939 blir den kaldeste i manns minne. Da Sovjetunionen angriper Finland, eksploderer krigen på Norges dørstokk. Norske soldater sendes til Finnmark og Troms for å vokte grensen under ekstrem kulde og elendige forhold, mens det i kulissene i Berlin og London foregår et kynisk politisk sjakkspill. Vidkun Quisling møter Hitler i hemmelighet, og et blodig sammenstøt i Jøssingfjorden setter tyskernes invasjonsplaner i høygir.
I ukens andre episode med historiker Erik Thomassen fortsetter vi der vi slapp i forrige episode. Thomassen tar oss med helt inn i de dramatiske aprildagene i 1940. Hvordan kunne det ha seg at konkrete advarsler om tyske troppeskip ble oversett? Og hvorfor endte mobiliseringsordren natt til 9. april opp som en delvis mobilisering sendt ut per post? Avslutningsvis ser vi på lærdommene fra 1940.
I denne episoden får du høre om Vinterkrigen og den frosne beredskapen: Nygaardsvolds helomvending og soldatenes brutale hverdag i nord. Quislings møter i Berlin og bordingen av fangeskipet «Altmark». Og vi hører om etterretningssvikten og den katastrofale misforståelsen rundt mobiliseringsordren 9. april 1940.
Programleder Christian Gilsvik.
Teknisk produsent Christian Konglund.
Podkasten er produsert av Screen Story for Gjenklang.
Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.
Før invasjonen 1940: Illusjonene som brast
Våren 1939 ruller tyskernes panservogner inn i Praha. Hjemme i Norge rydder sivilbefolkningen loftene sine for titusenvis av lass med skrot for å verne seg mot brannbomber. Det råder en fredelig dugnadsånd i …
Notes de l’épisode
Våren 1939 ruller tyskernes panservogner inn i Praha. Hjemme i Norge rydder sivilbefolkningen loftene sine for titusenvis av lass med skrot for å verne seg mot brannbomber. Det råder en fredelig dugnadsånd i landet, samtidig som det militære forsvaret holdes på sultegensen med et budsjett på knappe 0,9 prosent av BNP.
Hvorfor nektet statsminister Nygaardsvold å bruke en eneste krone mer på forsvar, selv da advarslene om et uvarslet lynangrep begynte å tordne?
I denne første episoden har vi besøk av historiker og forfatter Erik Thomassen, aktuell med boken Før invasjonen. Vi hører om det skjebnesvangre året før katastrofen og det dype spenningsforholdet mellom politikernes tro på nøytralitet og folkerett, og de fagmilitæres desperate rop om hjelp.
Denne episoden er første av to deler der Erik Thomassen forteller om året før 9.april 1945. Denne episoden tar for seg perioden fra mars til ca september 1939. Før invasjonen av Finland 30.november 1939.
Programleder Christian Gilsvik.
Teknisk produsent Christian Konglund.
Podkasten er produsert av Screen Story for Gjenklang.
Foto coverbilde: Kaptein Øyvind Øi. WikiCommons.
Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.
Bokselegenden «Wolf» Larsen: Mafia, alkohol og Ørkenen Sur
Magnus «Wolf» Larsen – fra taterbarn til norsk boksehelt i New YorkDenne episoden ble først publisert 22.mai 2023. Han ble født inn i en taterslekt i 1901, mistet faren i et knivdrap som treåring og vokste opp …
Notes de l’épisode
Magnus «Wolf» Larsen – fra taterbarn til norsk boksehelt i New York
Denne episoden ble først publisert 22.mai 2023.
Han ble født inn i en taterslekt i 1901, mistet faren i et knivdrap som treåring og vokste opp bortsatt hos fremmede gårdbrukere. Men den unge Magnus Larsen hadde krefter «som vedkubber» og et temperament som skulle bære ham helt til boksering i New York.
I denne episoden av Historier som endret Norge møter Christian Gilsvik Thor Gotaas, forfatteren bak boken «Magnus «Wolf» Larsen – sjømann og bokser», for å nøste opp livshistorien til en av de mest fargerike norsk-amerikanske skikkelsene fra mellomkrigstiden. Vi hører om flukten til sjøs som fjortenåring, hvordan han slo ned en profesjonell bokser i Rotterdam nesten ved en tilfeldighet, og veien videre til Brooklyns beryktede bokseklubber – der han ble kjent som en fryktløs «crowd pleaser» og møtte selveste Gene Tunney i ringen.
Vi får høre at suksessen hadde en pris. Alkohol, kvinner, mafiakontakter og et hardt liv i storbyen tok gradvis knekken på ham. Vi følger Larsen ned i hjemløshet i slummen Ørkenen Sur, korte lyspunkter som vaktmester på misjonshjemmet Bethesda, og den brutale overfallet fra mafiaen som til slutt ble hans bane – bare 30 år gammel.
En historie om drømmer, utvandring, boksesport og en norsk skjebne som fortjener å bli husket.
Programleder Christian Gilsvik.
Har du innspill eller gjesteforslag? Send Christian en melding på Instagram, søk opp Historier som endret Norge.
Følg og abonner så får du beskjed når det kommer nye episoder.
Podkasten er produsert av Screen Story for Gjenklang.
Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.
Huleboere: Fredløse røvere og eksentriske genier
Norges glemte huleboere: Fra fredløse røvere til eksentriske genierTrodde du huleboere tilhørte steinalderen? Tro om igjen. Helt opp til vår egen tid har nordmenn søkt tilflukt under granittblokker, i mørke …
Notes de l’épisode
Norges glemte huleboere: Fra fredløse røvere til eksentriske genier
Trodde du huleboere tilhørte steinalderen? Tro om igjen. Helt opp til vår egen tid har nordmenn søkt tilflukt under granittblokker, i mørke bergsprekker og i selvgravde jordhull.
I denne episoden tar forfatter og folkeminnegransker Thor Gotaas oss med på en utrolig og overraskende rørende reise gjennom 400 år med norske utbrytere, eneboere og samfunnsutstøtte. En del av norgeshistorien fylt med desperasjon, rå overlevelsesevne og en kompromissløs tørst etter frihet.
I denne episoden får du høre om de lovløse og utbryterkongene. Om de fredløse som gjemte seg for øvrigheten i fjellet. Fritenkerne og originaler som Børre Feier, som bygde en «jordvilla» og anla en hengende Edens hage med eksotisk tobakk i en stupbratt fjellskrent på Toten, og Lesar-Jens, den lærde vagabond i tjæredress som satte biskopen på plass.
Vi får høre om dramatisk del av vår krigshistorie og urbane originaler. Hør om de 35 menneskene som klamret seg fast i iskalde Kvithellhula under tvangsevakueringen i Finnmark, og astrofysikeren «Blinderntrollet» som bodde i et hull i bakken ved Blindern T-banestasjon helt frem til 2006.
Hvorfor velger noen å heve seg over samfunnets lover og leve under tonn med hard stein? Og hva kan disse menneskene lære oss om det å stå helt på siden av fellesskapet?
Episoden byr på Thor Gotaas' utømmelige fortellerglede og skarpe blikk for historiens mest fargerike skikkelser.
Programleder er Christian Gilsvik.
Podkasten er produsert av Screen Story for Gjenklang.
Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.
Kodenavn Jakob: Lederen i skyggen og fredens svik
Desember 1944: Milorg på Hedemarken ligger i ruiner. Lederen er skutt på åpen gate, og de gjenværende mennene i ledelsen flykter over grensen. Tilbake står 23 år gamle Eva Jørgensen. Hun nekter å rømme. I …
Notes de l’épisode
Desember 1944: Milorg på Hedemarken ligger i ruiner. Lederen er skutt på åpen gate, og de gjenværende mennene i ledelsen flykter over grensen. Tilbake står 23 år gamle Eva Jørgensen. Hun nekter å rømme. I stedet tar hun en ladd fransk pistol i klesskapet og bestemmer seg for å gjenreise motstandskampen.
I andre og siste del av vår prat om Eva Jørgensen, senere Kløvstad, fortsetter vi samtalen med forfatter Hege Duckert. Hun tar oss med på innsiden av det nervepirrende og utmattende katt-og-mus-spillet mot Gestapo vinteren 1945.
Du får høre om det hemmelige partnerskapet med den traumatiserte Oslo-agenten «Jan», de iskalde nettene med skytetrening i mørke jordkjellere, og de nervepirrende sekundene da tyske soldater omringet kontoret hennes med maskingevær.
Vi skal også oppleve den enorme triumfen 9. mai 1945, da Eva bar revolver i beltet og marsjerte i spissen for de 1200 motstandsmennene hun hadde ledet inn på et jublende Stortorget på Hamar. Hege Duckert forteller også om det bitre og uforståelige sviket som møtte henne så fort freden var et faktum. Hvorfor ble landets kanskje mest handlekraftige kvinne nektet å marsjere sammen med soldatene sine under den store seiersparaden foran kongen i Oslo? Og hvorfor skulle det ta over førti år før hun i det hele tatt ble takket?
Programleder Christian Gilsvik.
Teknisk produsent Simon Lynau.
Podkasten er produsert av Screen Story for Gjenklang.
Foto coverbilde: Carl Normann. Anno Domkirkeodden.
Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.
Kodenavn Jakob: Jenta som ble Milorg-sjef
Høsten 1997 ringer en eldre dame til Hamar politikammer med en uvanlig beskjed: Hun har et spisestuebord dekket av maskingevær, håndgranater og ammunisjon hun gjerne vil bli kvitt. Damen i telefonen var Eva …
Notes de l’épisode
Høsten 1997 ringer en eldre dame til Hamar politikammer med en uvanlig beskjed: Hun har et spisestuebord dekket av maskingevær, håndgranater og ammunisjon hun gjerne vil bli kvitt. Damen i telefonen var Eva Kløvstad. Under andre verdenskrig bar hun et hemmelig mannsnavn: «Jakob».
Hvordan endte en spinkel, teaterinteressert ung jente fra Hamar opp som den hemmelige øverstkommanderende for over tusen væpnede motstandsmenn på Hedemarken?
I denne første episoden om Eva Kløvstad, eller Eva Jørgensen som hun het under krigen, møter vi journalist og forfatter Hege Duckert, som gjennom sin kritikerroste bok Kodenavn Jakob har hentet en av norgeshistoriens mest spektakulære krigshistorier ut av skyggen. Vi spoler tilbake til okkupasjonsårene på Hamar. Du får høre om ungjenta Eva som nektet å bøye nakken da Hirden stormet klasserommet hennes, og hvordan hun utnyttet en tilsynelatende uskyldig sekretærjobb til å drive livsfarlig sabotasje rett under nesa på tyskerne.
Dette er historien om den spede starten på en av krigens mest unike motstandsbragder – og det dramatiske øyeblikket i desember 1944 da Gestapo slo til, nettet rundt Milorg kollapset, og 23 år gamle Eva plutselig sto helt alene igjen i mørket.
Programleder Christian Gilsvik.
Teknisk produsent Simon Lynau.
Podkasten er produsert av Screen Story for Gjenklang.
Foto coverbilde: Carl Normann. Anno Domkirkeodden.
Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.
Odins kode: Håvamål - Vikingtidens bruksanvisning
Håvamål, som betyr «Den høyes tale», er et norrønt gudedikt bevart i det islandske manuskriptet Kongeboken (Codex Regius) fra rundt 1270, og framstilles som guden Odins egne råd og fortellinger fremført i hans …
Notes de l’épisode
Håvamål, som betyr «Den høyes tale», er et norrønt gudedikt bevart i det islandske manuskriptet Kongeboken (Codex Regius) fra rundt 1270, og framstilles som guden Odins egne råd og fortellinger fremført i hans storslåtte hall, Valhall. Diktet er en innholdsrik blanding av Odins beretninger om egne bragder og praktisk livsvisdom om alt fra måtehold med drikke og lojalitet mot venner, til forholdet mellom mann og kvinne og omsorg for de fattige
Håvamål framstilles ofte som en samling mystiske visdomsord fra norrøn mytologi. Men bak de poetiske strofene skjuler det seg noe langt mer praktisk: en helt konkret «overlevelsesguide» for en brutal og lovløs hverdag.
I denne episoden av Historier som endret Norge møter vi professor ved Universitet i Oslo Jon Vidar Sigurdsson for å snakke om hans funn som han presenterer i sin ferske bok, «Håvamål - en nøkkel til vikingtiden». Vi undersøker hvordan Håvamål i realiteten fungerte som vikingtidens sosiale og politiske spilleregler. I et samfunn helt uten politi, rettsvesen eller statlig sikkerhetsnett, var dine personlige relasjoner og din sosiale intelligens det eneste som sto mellom deg og døden.
Jon Vidar tar oss med inn i vikingenes langhus og mentale univers. Vi hører hvordan det strategiske maktspillet og de mer sårbare, menneskelige sidene ved vikinglivet.
I denne episoden får du høre om:
- Langhusets høyspente maktspill: Hvordan en gjest ble plassert på benkene, og hvorfor en gave aldri var en nøytral handling, men en forpliktende kontrakt.
- Vennskap som fredsmegling: Slik kunne personlige allianser og overlappende lojalitetsbånd avverge blodige slag og kriger.
- Kvinnene som bygde vikingtiden: Hvorfor samfunnet og de store toktene overhodet ikke hadde vært mulige uten husfruenes og enkenes enorme innsats på gårdene.
- Sykdom og helbredelse: Hvordan vikingene skilte mellom fysiske skader (sår) og indre lidelser (sott), og Odins egne folkelig-medisinske råd fra strofe 137.
- Inkludering og den nådeløse alderdommen: Vikingenes overraskende pragmatiske og inkluderende syn på funksjonshemming, stilt i kontrast til den tragiske skjebnen som ventet eldre høvdinger når de ikke lenger var arbeidsføre.
Programleder Christian Gilsvik.
Teknisk produsent Simon Lynau.
Podkasten er produsert av Screen Story for Gjenklang.
Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.
Kong Haralds liv - Plikt, kjærlighet og krone
Denne samtalen er spillt inn før Kong Haralds bortgang 28.august 2026. Samtalen med historiker og TV2s kongehusekspert Ole-Jørgen Schulsrud-Hansen ble først publisert i Historier som endret Norge februar …
Notes de l’épisode
Denne samtalen er spillt inn før Kong Haralds bortgang 28.august 2026. Samtalen med historiker og TV2s kongehusekspert Ole-Jørgen Schulsrud-Hansen ble først publisert i Historier som endret Norge februar 2026.
---
Da lille prins Harald ble født i 1937, var Norge et ungt kongerike, og kongemakten var fremdeles under oppbygging etter unionsoppløsningen. Han vokste opp i en tid preget av både krig og gjenreisning, mellom tradisjonell lojalitet til kongehuset og et stadig mer demokratisk samfunn. Gjennom sin barndom og ungdom representerte prinsen et nytt kapittel for kongemakten – et som skulle bygge bro mellom folket og slottet.
Kampen som definerte Haralds unge voksne liv: kampen for å få gifte seg med den borgerlige Sonja Haraldsen.
Med det historiske ultimatumet «Sonja eller ingen» satte Harald selve monarkiets fremtid på spill for kjærligheten.
I denne episoden får vi også høre om da prins Harald ble konge av Norge.
Da klokkene ringte over Oslo etter Kong Olavs død, ble et hav av blomster og lys utenfor slottet symbolet på en nasjon i sorg. I sin egen sorg over tapet etter sin far ser Harald en nasjon som sørger over folkekongen som ledet Norge gjennom gjenreisning og inn i en moderne tid. Det fantes de som var usikker på hvordan Harald ville bli som konge. Vil han klare å bli den samme samlende kraften, eller vil folk reise spørsmål om monarkiets rolle i det moderne Norge?
Historiker, forfatter og TV2s kongehusekspert Ole-Jørgen Schulsrud-Hansen forteller om Kong Harald i denne episoden, som er satt sammen av tre tidligere publiserte episoder. Opptaket er gjort i forbindelse med kongens 89-årsdag og ble tatt opp i etter lanseringen av Ole-Jørgen Schulsrud-Hansens bok «Tronarvingen», som tar for seg alle de som var tiltenkt den norske tronen etter 1814.
Programleder Christian Gilsvik.
Podkasten er produsert av Screen Story for Gjenklang.
Husk å følg og abonner, så får du beskjed når det kommer nye episoder Historier som endret Norge.
Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.
Tordenskjold - Gåten og duellen
Duellen i Gleidingen – Gåten om Tordenskjolds død og ettermæleEn hustrig og tåkete novembermorgen i 1720 ender livet til Norges mest feirede sjøhelt på en vinterbrun slette i Tyskland. Viseadmiral Peter Wessel …
Notes de l’épisode
Duellen i Gleidingen – Gåten om Tordenskjolds død og ettermæle
En hustrig og tåkete novembermorgen i 1720 ender livet til Norges mest feirede sjøhelt på en vinterbrun slette i Tyskland. Viseadmiral Peter Wessel Tordenskjold blir bare 30 år gammel, gjennoboret av en svensk kårde. Men hva skjedde egentlig i kulissene før det fatale støtet falt? Og hvorfor risikerte Nordens største krigsstrateg livet i en ulovlig duell over en krangel om en falsk, syvhodet slange?
Sammen med Alexander Wisting nøster vi opp i de mørke mysteriene, komplott-teoriene og det bitre maktspillet som ledet opp til tragedien i Gleidingen.
Hvordan ble en voldelig, kompleks og levende barokkriger forvandlet til en uskyldig, endimensjonal glansbildefigur på en fyrstikkeske?
Hør om Tordenskjolds siste dager og det mørklagte ettermælet som fulgte.
Programleder Christian Gilsvik.
Teknisk produsent Simon Lynau.
Podkasten er produsert av Screen Story for Gjenklang.
Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.
Tordenskjold - Sjøkrigerens ville klassereise
Hvordan kunne en hissig og rebelsk gutt fra Trondheim ende opp som Nordens største sjøkrigslegende?Som 13-åring rømmer Peter Wessel hjemmefra som blindpassasjer i kongens spor, uten et øre på lommen, men med …
Notes de l’épisode
Hvordan kunne en hissig og rebelsk gutt fra Trondheim ende opp som Nordens største sjøkrigslegende?
Som 13-åring rømmer Peter Wessel hjemmefra som blindpassasjer i kongens spor, uten et øre på lommen, men med mot og familiens gode navn og rykte.
Før han i det hele tatt fyller 18, har han overlevd herjende orkaner og dødelige tropesykdommer som dekksgutt på et beryktet, dansk slaveskip i den brutale transatlantiske trekantfarten.
I denne episoden tar forfatter Alexander Wisting oss med på en rå og spennende reise gjennom Peter Wessels stormfulle ungdomsår. Wisting har skrevet Tordenskjold-biografien Duellanten.
Wisting forteller den utrolige historien om en dristig og ekstremt ambisiøs oppkomling som nektet å følge marinens regler, sjarmerte kongen og provoserte sine overordnede til vanvidd – alt for å kjempe seg til topps. Dette er historien om hvordan en trassig trøndergutt ble til hele Danmarks-Norges Tordenskjold.
Programleder Christian Gilsvik.
Teknisk produsent Simon Lynau.
Podkasten er produsert av Screen Story for Gjenklang.
Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.
1. verdenskrig og Norge: Krigens spor og den dyre freden
Utover i krigsårene ble det stadig vanskeligere for norske myndigheter å opprettholde et skinn av nøytralitet. Nøytrale Norge mistet til slutt halve handelsflåten sin; 889 skip forliste, og 2123 norske sjømenn …
Notes de l’épisode
Utover i krigsårene ble det stadig vanskeligere for norske myndigheter å opprettholde et skinn av nøytralitet. Nøytrale Norge mistet til slutt halve handelsflåten sin; 889 skip forliste, og 2123 norske sjømenn omkom i dypet. For å unngå at befolkningen skulle fryse og sulte ble myndighetene tvunget til å bøye av for harde allierte krav.
Dette er andre del av vår samtale om Norge og første verdenskrig. I forrige episode fulgte vi Norge som en presset småstat mellom stormaktene, med en handelsflåte som betalte en høy pris for vår nøytralitet. Nå skal vi se på hvordan krigen satte spor i norsk politikk, forsvar og samfunn – og hvordan erfaringene fra 1914–1918 formet veien inn i mellomkrigstiden og mot 1940.
Ukens gjest er historiker og oberstløytnant Harald Høiback. Ute med boken «Første verdenskrig på 200 sider. - Krigen som skapte vår verden». Vi skal over to episoder høre hvordan den også endret Norge.
Programleder: Christian Gilsvik
Podkasten er produsert av Screen Story for Gjenklang.
Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.
1. verdenskrig og Norge: Nøytraliteten og den skyfrie himmel
I februar 1914 sto statsminister Gunnar Knudsen på Stortingets talerstol og erklærte at den internasjonale himmelen var skyfri. Kun seks måneder senere raste Europa ut i en krig ingen hadde sett maken til. For …
Notes de l’épisode
I februar 1914 sto statsminister Gunnar Knudsen på Stortingets talerstol og erklærte at den internasjonale himmelen var skyfri.
Kun seks måneder senere raste Europa ut i en krig ingen hadde sett maken til.
For Norge, som i 1914 bare hadde ni års fartstid som en selvstendig nasjon, ble utbruddet en rystende oppvåkning. Regjeringen ønsket egentlig ikke å ha noen utenrikspolitikk i det hele tatt, men krigen tvang seg raskt innpå oss. Samtidig åpnet konflikten for en ellevill og moralsk utfordrende økonomisk oppgang. Mens nyrike spekulanter i hvite og gule gamasjer drakk sjampanje under den beryktede «jobbetiden», risikerte norske sjøfolk livet på havet.
I denne episoden hører vi hvordan det fredelige og nøytrale Norge ble snudd fullstendig på hodet – helt frem til krigen bokstavelig talt falt ned fra skyene da et tysk luftskip havarerte i Hafrsfjord.
Ukens gjest er historiker og oberstløytnant Harald Høiback. Ute med boken «Første verdenskrig på 200 sider. - Krigen som skapte vår verden». Vi skal over to episoder høre hvordan den også endret Norge.
Programleder: Christian Gilsvik
Podkasten er produsert av Screen Story for Gjenklang.
Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.
Bokken Lasson - Kabaretens dronning
Hun var datter av regjeringsadvokaten og vokste opp i en dannelseskultur bak Slottet, men endte opp som en internasjonal stjerne som tjente dobbelt så mye som en minister.I denne episoden av Historier som …
Notes de l’épisode
Hun var datter av regjeringsadvokaten og vokste opp i en dannelseskultur bak Slottet, men endte opp som en internasjonal stjerne som tjente dobbelt så mye som en minister.
I denne episoden av Historier som endret Norge forteller vi den utrolige historien om Bokken Lasson (1871–1970). Hun var kvinnen som brakte den kontinentale kabareten til Kristiania og skapte en av våre viktigste kulturinstitusjoner, Chat Noir. Mens storesøsteren Oda Krohg malte bohemlivet, sang Bokken det ut til verden med sin lutt.
Karoline med kallenavnet Bokken, som oppsto ved en misforståelse i barndommen og ble hengende ved henne hele livet, startet sin karriere som solsikke.
Hør hvordan hun debuterte i et solsikkekostyme i Tivolihaven i 1890 og endte opp som feiret artist på de største scenene i Berlin og London.
Vi ser også nærmere på det dramatiske forholdet til «dikterkongen» Holger Drachmann, der Bokken var hans trofaste «pasje» helt til lillesøsteren Soffi sjarmerte ham til ekteskap.
Gründeren bak Chat Noir: Hør hvordan hun i 1912 forvandlet et «sjofelt» biljardlokale til et litterært intimteater med svarte katter på veggene og de største dikterne på scenen. Vi hører også hvordan Bokken på sine eldre dager ble politisk bevisst: Da den nesten 60 år gamle Bokken reiste til India for å møte Mahatma Gandhi og engasjere seg i hans frihetskamp.
Forfatter Kristi Kinsarvik gir oss et innblikk i et liv som spente over nesten et helt århundre – fra 1800-tallets strenge konvensjoner til en moderne tilværelse som selvstendig kunstner og pioner.
Hør historien om den opprørske lillesøsteren som sang seg inn i hjertene til både Kristianias bohemer og Europas overklasse.
Programleder: Christian Gilsvik.
Teknisk produsent: Christian Konglund.
Podkasten er produsert av Screen Story for Gjenklang.
Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.
Oda Krohg - Bohemens prinsesse
Hva får en privilegert regjeringsadvokatdatter til å forlate mann og barn, kaste korsettet og bli selve symbolet på et av de mest skandaløse miljøene i norsk historie?I denne episoden av Historier som endret …
Notes de l’épisode
Hva får en privilegert regjeringsadvokatdatter til å forlate mann og barn, kaste korsettet og bli selve symbolet på et av de mest skandaløse miljøene i norsk historie?
I denne episoden av Historier som endret Norge hører vi om det dramatiske livet til Oda Krohg (1860–1935). Hun var ikke bare gift med en av våre største malere, hun var en pioner som banet vei for den selvstendige kvinnen gjennom sin kunst og sin kompromissløse livsførsel.
Hør hvordan Oda sjokkerte Kristiania ved å bryte ut av et trygt ekteskap i 1883 for å satse alt på kunsten og friheten.
Historien bak gjennombruddet med Japansk lykt, bildet som brakte nyromantikken til Norge.
Hennes sentrale rolle i Kristianiabohemen og det intense trekantdramaet mellom henne, Christian Krohg og Hans Jæger.
Hør sannheten om den rystende selvmordspakten i Paris, der hun lovet å hjelpe Hans Jæger med å avslutte livet og hvorfor de berømte «Bohembudene» egentlig var Odas personlige angrep på Hans Jæger.
Forfatter Kristi Kinsarvik forteller om kvinnen som ble kalt «la vraie Princesse de Bohême» – en kunstner som nektet å være underdanig og som alltid valgte sin egen vei, uansett hva samfunnet mente. Historien om Oda Krogh er historien om kvinnen som endret synet på hva det vil si å være fri.
Programleder: Christian Gilsvik.
Teknisk produsent: Christian Konglund
Podkasten er produsert av Screen Story for Gjenklang.
Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.
Fryseboksens inntog i Norge - iskald propaganda
I dag tar vi det som en selvfølge at vi kan hente en Grandiosa eller en pose isbiter ut av vårt eget «tekniske vidunderapparat» på kjøkkenet, men veien dit har vært både livsfarlig, iskald og full av …
Notes de l’épisode
I dag tar vi det som en selvfølge at vi kan hente en Grandiosa eller en pose isbiter ut av vårt eget «tekniske vidunderapparat» på kjøkkenet, men veien dit har vært både livsfarlig, iskald og full av propaganda.
I denne episoden av Historier som endret Norge dykker vi ned i en tid der det å holde maten fersk var et «enormt styr». Du får høre om:
Isdriftens tøffe kår: Før elektrisiteten måtte sterke karer og hester ut på islagte vann for å skjære ut blokker på 200 kilo. Dette var et farlig arbeid der man risikerte både livet og å havne i det iskalde vannet.
De velståendes «is-safer»: Visste du at de første isskapene så ut som en mellomting mellom en safe og en kommode, og krevde at en egen «ismann» kom på døren med ferske isblokker?.
Fryseskepsis og krigsminner: Etter andre verdenskrig var nordmenn flest faktisk skeptiske til frossenmat. De forbandt det nemlig med dårlig tysk proviant fra invasjonsårene.
Da en folkehelt ble fryse-direktør: Hør den utrolige historien om hvordan NRK-legenden Rolf Kirkvåg, etter å ha overlevd en dramatisk flyulykke på Hommelfjell, ble direktør for det lite sexy «Dypfrysningskontoret» og lærte 20 000 husmødre å elske dypfryst mat.
Fra de 1000 felles fryseboksanleggene på 50-tallet til dagens overfylte frysebokser i garasjen – dette er historien om hvordan vi gikk fra salt sild til moderne velstand.
Bli med på en reise gjennom norsk frysehistorie – en historie som bokstavelig talt endret hva vi har på middagstallerkenen!
Journalist og podkaster Marianne Moe er gjest i denne episoden. Denne episoden ble først publisert 17. juli 2023.
Programleder Christian Gilsvik.
Podkasten er produsert av Screen Story for Gjenklang.
Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.
Voici les 40 derniers épisodes sur 362. Les épisodes plus anciens se trouvent dans le flux du podcast.
Podcasts similaires
Plus de podcasts : Histoire
C’est votre podcast ?
Confirmez-le avec une entrée dans votre flux : vous recevez ici un code, vous l’ajoutez comme podcast:txt dans le canal de votre flux, et nous le vérifions. Votre podcast apparaît ensuite comme « vérifié » sur SoundNode.