Inn til kjernen med Sunniva Rose
- Épisodes
- 87
- Parution
- hebdomadaire
- Dernier épisode
- 10 Nov 2026
À propos du podcast
I Inn til kjernen går kjernefysiker Sunniva Rose dypt i både forhold og energipolitikk, og i kjernekraft så vel som i kjernefamiler. Hva finner vi i kjernen? Det vil Sunniva Rose finne ut av sammen med sine kloke gjester.
Épisodes 87
Inn til kjernen #87 med Sigrid Bratlie, Inga Strümke og Ishita Barua: Vil AI utslette menneskeheten?
«Your scientists were so preoccupied with whether or not they could, they didn't stop to think if they should.»Kjenner du sitatet? (Du får svaret helt i starten av episoden 😉) Jeg synes i hvert fall det passer …
Notes de l’épisode
«Your scientists were so preoccupied with whether or not they could, they didn't stop to think if they should.»Kjenner du sitatet? (Du får svaret helt i starten av episoden 😉) Jeg synes i hvert fall det passer ganske godt til diskusjonen om kunstig intelligens...For noen uker siden fikk jeg en melding fra molekylærbiolog Sigrid Bratlie, som hadde veldig lyst til å diskutere hvor farlig AI egentlig kan bli, og da spesielt hva som skjer når vi kombinerer stadig kraftigere AI-modeller med moderne bioteknologi. Hun er nemlig uenig med AI-forsker Inga Strümke og lege og AI-forsker Ishita Barua om hvor bekymret vi egentlig bør være for utviklingen.Så jeg samlet de tre til en skikkelig nerdediskusjon om AI og risikoen for at teknologien kan brukes til å utvikle biologiske våpen. For hvor lett er det egentlig for AI å bidra til å utslette menneskeheten? Eller er dette først og fremst dommedagsprofetier fra en bransje som har interesse av å fremstille sin egen teknologi som ekstremt kraftfull, for eksempel i forkant av en børsnotering?Vi snakker blant annet om Anthropic-rapporten, der forskere har forsøkt å bruke AI til potensielt farlig biologisk forskning, og om hvor mye AI egentlig gjør mulig som vi ikke kunne fått til tidligere. Men vi kommer også innom AI-selskapenes egne interesser (hvor mye skal vi egentlig stole på advarslene deres – har det ikke alltid vært «avhoppere» fra teknologiselskaper som roper ulv, ulv, og mener at nå kommer verden potensielt til å gå under?), forskjellen mellom språkmodeller og spesialiserte biologiske modeller, og hvorfor det fortsatt tar fryktelig lang tid å utvikle nye legemidler, mens det potensielt kan gå mye raskere å utvikle et skikkelig kjipt virus hvis det er det du faktisk ønsker å gjøre...Og hva kan vi faktisk gjøre for å redusere risikoen, uten samtidig å ødelegge for alle de fantastiske mulighetene AI gir innen forskning og medisin?
Inn til kjernen #86 med Aleksander Stokkebø: Kjernekraft, olje og ministerdrømmer
Hvordan skal Norge skaffe nok energi i fremtiden? Hvilken rolle skal olje og gass spille, og hva skal egentlig til for at vi får kjernekraft i Norge?Denne gangen har jeg besøk av Aleksander Stokkebø fra Høyre …
Notes de l’épisode
Hvordan skal Norge skaffe nok energi i fremtiden? Hvilken rolle skal olje og gass spille, og hva skal egentlig til for at vi får kjernekraft i Norge?
Denne gangen har jeg besøk av Aleksander Stokkebø fra Høyre. Han er bare 31 år, men har allerede sittet på Stortinget i ni år, og hadde lang politisk erfaring før det også (jeg synes det er ganske imponerende!). Da han som ung skulle finne ut hvilket parti han ville engasjere seg i, gjorde han selvfølgelig grundig research først; Høyre traff på første forsøk.
Aleksander er et ekte «oljebarn» fra Stavanger, sitter i energi- og miljøkomiteen på Stortinget og har en ganske klar drømmejobb; (olje- og) energiminister!
Vi snakker om norsk energipolitikk, olje og gass, kraftbehov og industri. For kjernekraft handler både om å produsere energi og om store muligheter for norsk leverandørindustri. Dette er noe vi snakker mye om når det gjelder havvind, men langt mindre når det gjelder kjernekraft.
Og selvfølgelig snakker vi om kjernekraftpolitikk. Høyre sier ja til kjernekraft, men hva vil de faktisk gjøre for at det skal bli mulig å bygge? Regjeringen skal legge frem en stortingsmelding i 2028, men hva skal skje i mellomtiden? Kan Høyre (og andre partier) få til at meldingen kommer høsten 2027 istdetfor våren 2028? Og hvordan unngår vi at enda en politisk prosess bare fører til flere år med venting?
Inn til kjernen #85 med Carina Rose: Gift, pest og Halloween
Det er Halloween, og hva passer da bedre enn en dæsj gift, en dose pest samt litt annet snacks fra biologiens verden? 🎃Biologlillesøster Carina er tilbake i studio, og denne gangen har vi blant annet snakket om …
Notes de l’épisode
Det er Halloween, og hva passer da bedre enn en dæsj gift, en dose pest samt litt annet snacks fra biologiens verden? 🎃
Biologlillesøster Carina er tilbake i studio, og denne gangen har vi blant annet snakket om henrettelser med giftsprøyte (med utgangspunkt i saken med Christa Pike, som utrolig nok overlevde dobbel dose giftsprøyte). Hva skjer egentlig med kroppen når man blir henrettet på denne måten, og hvordan skiller det seg fra aktiv dødshjelp? Og ikke minst: Hva i all verden er det som skjer når amerikanske delstater tyr til mildt sagt tvilsomme metoder for å få tak i stoffene de bruker til å henrette folk..?
Vi kommer også innom poteter og korn som kan bli livsfarlige, meldrøye, LSD og hekseprosesser. Og så tar vi en tur innom det russiske pestforskerlaboratoriet, der en ung forsker nylig døde av “lungebetennelse av ukjent årsak”. Dette tar oss også inn på noe Carina er veldig fornøyd med; vi (hun) får endelig lagt ballen død i et av livets store spørsmål: Hva er verst av pest eller kolera?
God Halloween, god høst og god lytt! 💀🍷
Inn til kjernen #84 med Jonny Hesthammer: 247 høringssvar på kjernekraft-NOUen – hva nå?
Nå er høringsfristen for Kjernekraftutvalgets rapport ute, og det har kommet inn hele 247 høringssvar...Jonny og Sunniva går gjennom noen av høringssvarene som har gjort mest inntrykk; både de vi ble veldig …
Notes de l’épisode
Nå er høringsfristen for Kjernekraftutvalgets rapport ute, og det har kommet inn hele 247 høringssvar...Jonny og Sunniva går gjennom noen av høringssvarene som har gjort mest inntrykk; både de vi ble veldig glade for, og de vi ble ganske skuffet over. Det blir blant annet snakk om Britt Salbu, Tekna, forskningsmiljøene, industrien og flere internasjonale aktører som har engasjert seg i den norske kjernekraftdebatten.Vi snakker også om hva som skjer videre med Norsk Kjernekrafts prosjekter, og Jonny har litt på hjertet om den opphetede debatten i Dagens Næringsliv om systemkostnader, og en kronikk fra Fornybar Norge om lønnsomheten i kjernekraft. Her er det tydeligvis ikke alle som er helt enige (for å si det sånn).
Inn til kjernen #83: Q&A med Håvard Kristiansen – kjernekraft, avfall og risiko
Håvard Kristiansen er tilbake, og denne gangen svarer vi på spørsmål fra dere som hører på.Men først litt ferskt om det radioaktive avfallet Norge allerede har: NND har spurt 22 kommuner om de kan være …
Notes de l’épisode
Håvard Kristiansen er tilbake, og denne gangen svarer vi på spørsmål fra dere som hører på.Men først litt ferskt om det radioaktive avfallet Norge allerede har: NND har spurt 22 kommuner om de kan være interessert i å delta videre i prosessen med å finne en lokasjon for et fremtidig deponi. 12 har svart ja. Det er 55 prosent – og kanskje litt overraskende for alle som tenker at ingen kommune noen gang kommer til å ville ha et deponi i nærheten.Så til spørsmålene:– Risikoen ved kjernekraft er lav sammenlignet med gevinsten – men ville vi faktisk hatt et kjernekraftverk i vårt eget boligfelt?– Hvorfor ble de norske forskningsreaktorene lagt ned; og hvorfor kan de ikke brukes til å produsere strøm?– Hvor utsatt er brukt atombrensel når det står på mellomlager? Hva skjer ved krig eller terror?– Kan vi putte det radioaktive avfallet ned i tomme borehull på sokkelen?– Og hvis man begynner å grave i jorden i Pripyat ved Tsjernobyl; kan man finne radioaktive stoffer under bakken selv om strålingen på overflaten ikke er høyere enn normalt?Vi har fortsatt flere spørsmål på lager – og vurderer å lage en live spørsmål-og-svar-episode. Kanskje på YouTube? Send oss gjerne spørsmål, og si fra hvis dette er noe du har lyst til å være med på.
Inn til kjernen #82 med Fredrik Holm: Hvor lang tid tar en byråkratisk prosess?
Hvor lang tid tar egentlig en byråkratisk prosess…?Kjernekraftutvalget har levert NOU-en sin, høringsfristen går ut 8. oktober, og regjeringen har varslet at de kommer med en stortingsmelding våren 2028. Men …
Notes de l’épisode
Hvor lang tid tar egentlig en byråkratisk prosess…?
Kjernekraftutvalget har levert NOU-en sin, høringsfristen går ut 8. oktober, og regjeringen har varslet at de kommer med en stortingsmelding våren 2028. Men hva betyr egentlig alt dette: Hva er en NOU, hva er høring og hva skjer med alle høringssvarene, hva i all verden er en stortingsmelding, og hvordan kan dette gå fra politikk til handling?
Jeg synes egentlig det er litt flaut å blottstille hvor lite jeg faktisk kan om disse prosessene - (mye av) det var jo liksom pensum på ungdomsskolen... Samtidig tenker jeg at hvis ikke dette er helt klart for meg, er det sikkert ganske mange andre som heller ikke har full kontroll 🙂
Derfor: Samfunnsfagtime! Fredrik Holm er ordfører i Halden og leder av Norske kjernekraftkommuner; men han er også tidligere lærer og rektor, og dermed perfekt for jobben med å gi meg en privattime i samfunnsfag. Vi snakker om veien fra utredning og høring til politikk og faktiske vedtak; hvorfor ting tar så lang tid, hva som kan skje frem mot stortingsmeldingen i 2028, og hva som faktisk må til hvis Norge skal gå fra å diskutere kjernekraft til å gjøre noe.
Fredrik var også gjest i episode #41, der vi snakket om Haldenreaktoren, radioaktivt avfall og hvorfor han mener avfall kan være en mulighet heller enn et problem.
Hør episode #41 her: https://youtu.be/avbyj60Lwww?si=cBQCYjIarpZJ2e9I
Inn til kjernen #81 med Ola Borten Moe og Sunniva Rose: Innspill om kjernekraft
De to siste fredagene har Energidepartementet arrangert innspillsmøter om Kjernekraftutvalgets rapport. Det første handlet om de kraftpolitiske sidene ved kjernekraft; det andre om folkehelse og samfunnsmessige …
Notes de l’épisode
De to siste fredagene har Energidepartementet arrangert innspillsmøter om Kjernekraftutvalgets rapport. Det første handlet om de kraftpolitiske sidene ved kjernekraft; det andre om folkehelse og samfunnsmessige sider.
Norsk Kjernekraft fikk fem minutter på hvert møte. Først ut var Ola Borten Moe, som snakket om kraftbehov, industri og hvorfor Norge ikke har råd til å vente. Uken etter var det min tur, med sikkerhet, avfall, folkehelse og lokal aksept.
Det er rett og slett disse to innleggene du får høre i denne spesialepisoden.
Regjeringen tar sikte på å legge frem en stortingsmelding om kjernekraft tidlig i 2028. Før det er høringsfristen for Kjernekraftutvalgets rapport 8. oktober.
Begge innspillsmøtene ligger ute i sin helhet hos Energidepartementet.
Og kanskje blir det en egen spørsmål-og-svar-episode etter hvert; hvis det er noe du lurer på etter å ha hørt denne, er det bare å sende inn spørsmål.
Inn til kjernen #80 med Jonny Hesthammer: Debrief etter Pareto-konferansen
Pareto-konferansen er over, og det er tid for en liten debrief (og for å puste ut etter en ganske intens høst).Jonny og Sunniva snakker om datasentre, kraftbehov og hvem som faktisk er villige til å betale for …
Notes de l’épisode
Pareto-konferansen er over, og det er tid for en liten debrief (og for å puste ut etter en ganske intens høst).
Jonny og Sunniva snakker om datasentre, kraftbehov og hvem som faktisk er villige til å betale for kjernekraft. Vi ser også litt tilbake på hva som har skjedd siden Pareto-konferansen i fjor; og det er faktisk ganske mye.
Rett før konferansen fikk vi dessuten besøk av en delegasjon fra Sør-Korea, som har gjort en ganske omfattende studie av fire SMR-er på Taftøy. Hvorfor bruker Sør-Korea tid og penger på å utrede kjernekraft i Norge, og hva kom de egentlig frem til?
Inn til kjernen #79 med Anja Røyne: Utrydningstruede grunnstoffer
Kan vi egentlig gå tom for et grunnstoff? Atomene blir jo ikke borte, så hva betyr det egentlig når vi snakker om «utrydningstruede grunnstoffer»? (Med ett spesielt unntak: helium kan faktisk forsvinne fra …
Notes de l’épisode
Kan vi egentlig gå tom for et grunnstoff? Atomene blir jo ikke borte, så hva betyr det egentlig når vi snakker om «utrydningstruede grunnstoffer»? (Med ett spesielt unntak: helium kan faktisk forsvinne fra jordkloden.)Anja Røyne er fysiker, dosent (du får vite hva dosent er, om du, som jeg var, er usikker) ved Universitetet i Oslo og har doktorgrad i Physics of Geological Processes. Hun har også skrevet fem bøker, blant annet "Menneskets grunnstoffer" og "Livet, døden, krig og korn".Vi snakker om kritiske metaller og mineraler, og om hva det egentlig betyr at en ressurs blir knapp. Er det et fysisk problem, et økonomisk problem eller et geopolitisk problem? Eller handler det til syvende og sist mest om tilgang på energi?Så snakker vi om avfall, som egentlig kan ses på som materiale vi har blandet, fortynnet eller plassert på en sånn måte at det krever for mye energi eller penger å hente det tilbake. Og nei, vi kan ikke bare resirkulere alt…Vi nerder også ganske mye om nitrogen. Nesten 80 prosent av luften rundt oss er nitrogen, men allikevel måtte vi finne opp måter å gjøre det tilgjengelig på for å kunne produsere kunstgjødsel. Her dukker både Birkeland, Norsk Hydro og Haber-Bosch opp (og jeg blir litt overentusiastisk over norsk industrihistorie 😅).Og selvfølgelig blir det litt gruvedrift: Hvor mye må vi egentlig grave opp for å bygge det samfunnet vi ønsker oss?
Inn til kjernen #78 med Håvard Kristiansen: Radioaktivt avfall
Hva er egentlig radioaktivt avfall, hvor mye blir det av det og hva skal vi gjøre med det i hundretusenvis av år?Håvard Kristiansen er tilbake i Inn til kjernen, denne gangen for en skikkelig temaepisode om …
Notes de l’épisode
Hva er egentlig radioaktivt avfall, hvor mye blir det av det og hva skal vi gjøre med det i hundretusenvis av år?Håvard Kristiansen er tilbake i Inn til kjernen, denne gangen for en skikkelig temaepisode om kanskje den aller vanligste innvendingen mot kjernekraft: Avfallet.Og akkurat denne gangen har både gjest og programleder relativt relevant faglig bagasje. Håvard har mastergrad i kjernekjemi og har jobbet i Norsk Nukleær Dekommisjonering med utredning og utvikling av løsninger for radioaktivt avfall. Før det jobbet han som overingeniør med farlig avfall i Renovasjonsetaten i Oslo. I dag er han operasjonsdirektør i Norsk Kjernekraft. Sunniva har doktorgrad i kjerne- og energifysikk, og har selv forsket på produksjon av radioaktivt avfall.Vi starter helt fra begynnelsen: Hva skjer med brenselet inne i en reaktor, hva er fisjonsprodukter og hva skjer ved nøytroninnfangning? Hvor mye avfall lager egentlig et kjernekraftverk, og hvorfor kan vi ikke bare putte det rett i et deponi når det kommer ut av reaktoren?Så går vi 500 meter ned i bakken. Finland har bygget verdens første deponi for brukt kjernebrensel, Sverige er på vei – men hvorfor akkurat 500 meter? Hvorfor kobber, hva med stål, hvor stort blir et slikt deponi, og hvordan i all verden planlegger man noe som skal være trygt veldig mye lenger enn en kommunal reguleringsplan varer?Vi snakker også om gjenbruk av brukt brensel, stråling og bananer (nei, vi sier ikke at atomavfall i seg selv er det samme som å spise to bananer!), og hvorfor folk er så ekstremt opptatt av avfallet fra kjernekraft sammenlignet med avfall fra annen industri.Og apropos farlig avfall: Håvard forteller om hva folk faktisk kom for å levere da han jobbet i Renovasjonsetaten i Oslo. Spoiler: Noe av det kan bokstavelig talt være bomber.
Inn til kjernen #77 med Jonny Hesthammer: Debrief etter ONS
ONS er over, og det er tid for nok en debrief. Hva skjedde på Norges største energikonferanse, og hva sitter vi igjen med etter noen intense dager i Stavanger?Jonny og Sunniva snakker om møtene, samtalene og …
Notes de l’épisode
ONS er over, og det er tid for nok en debrief. Hva skjedde på Norges største energikonferanse, og hva sitter vi igjen med etter noen intense dager i Stavanger?
Jonny og Sunniva snakker om møtene, samtalene og høydepunktene fra ONS. Og én ting gjorde spesielt inntrykk: Flere av politikerne de møtte var overraskende tydelige på at kjernekraft kommer til Norge. Har debatten flyttet seg raskere enn vi egentlig har fått med oss?
Det blir også snakk om industrien, den økende interessen for kjernekraft og hvor lang tid det faktisk vil ta å få på plass et kjernekraftverk. Og Jonny fikk endelig møte sin store energihelt Vaclav Smil – og ble så starstruck at Sunniva måtte trå til som paparazzi for å sikre bilde av de to sammen.
Inn til kjernen #76 med Johan Michelsen: Da naturen bygde en atomreaktor – og løste avfallsproblemet
Hva kan en naturlig atomreaktor som stengte ned for nesten to milliarder år siden lære oss om lagring av radioaktivt avfall i dag?Etter en tidligere episode om de naturlige reaktorene i Oklo i Gabon fikk vi en …
Notes de l’épisode
Hva kan en naturlig atomreaktor som stengte ned for nesten to milliarder år siden lære oss om lagring av radioaktivt avfall i dag?Etter en tidligere episode om de naturlige reaktorene i Oklo i Gabon fikk vi en hyggelig, men tydelig korreksjon fra geolog og geokjemiker Johan Michelsen. Vi hadde riktignok landet på riktig konklusjon om hvor trygt langtidslagring av radioaktivt avfall kan være, men noen av de geologiske og geokjemiske detaljene rundt dannelsen av Oklo-reaktorene var blitt litt forenklet underveis.Det satte vi pris på!Johan er cand.scient. fra Universitetet i Bergen og har arbeidet som forsker innen organisk geokjemi og petrologi, seniorforsker ved Rogalandsforskning, Statoil og Amoco Exploration Technology Group i Tulsa, Oklahoma. I denne episoden møtes geologi, geokjemi, petroleum og kjernekraft rundt ett av de mest fascinerende naturfenomenene vi kjenner til.Vi snakker om hvordan Oklo-reaktorene faktisk ble dannet, hvorfor uran kan transporteres i vann under enkelte forhold og bindes effektivt under andre, og hvilken rolle organisk materiale kan spille i prosessen. Men det mest interessante er kanskje hva Oklo forteller oss om lagring av radioaktivt avfall. Når geologer studerer området i dag, ser de at de fleste radioaktive stoffene fortsatt befinner seg omtrent nøyaktig der de ble dannet for nærmere to milliarder år siden. Selv de stoffene som har beveget seg lengst, har typisk flyttet seg rundt én meter. Dette til tross for at avfallet ikke har vært beskyttet av kobberkapsler, bentonittleire eller andre barrierer som planlegges brukt i moderne sluttlagre som feks Onkalo i Finland.Hvis naturen klarer å holde radioaktive isotoper på plass i geologiske tidsrom, hva forteller det oss om sikkerheten til moderne sluttlagre?Episoden bygger blant annet på Johans artikkel i GEO Nytt, som du kan lese her:https://geologi.no/images/Geonytt/2024/Geonytt2_24_red.pdf
Inn til kjernen #75 med Jonny Hesthammer: Debrief etter Arendal
Etter en intens uke på Arendalsuka er det tid for en liten debrief. Hvorfor var vi egentlig der, hva har vi vært med på – og hva var høydepunktene?Arendalsuka blir både elsket og kritisert, og hvert år …
Notes de l’épisode
Etter en intens uke på Arendalsuka er det tid for en liten debrief. Hvorfor var vi egentlig der, hva har vi vært med på – og hva var høydepunktene?Arendalsuka blir både elsket og kritisert, og hvert år diskuteres det om dette egentlig er en fornuftig bruk av tid og penger. Det har også blitt omtalt som «festival for de som ble mobbet på ungdomsskolen» – en beskrivelse Sunniva kjenner seg mistenkelig godt igjen i.Jonny og Sunniva prøver seg på en litt kritisk gjennomgang: Hva får man faktisk ut av å være der? Norsk Kjernekraft er et AS, og det koster både tid og penger å være på Arendalsuka, så hvorfor prioriterer de det?Det blir favorittøyeblikk, møter, debatter, energipolitikk og kjernekraft. Og etter en uke midt i det hele: Var Arendalsuka verdt det?
Inn til kjernen #74: Sommerspesial no6, må du dusje etter radioaktivt nedfall?
Hva gjør du hvis du må være ute under en atomulykke? Og hvordan blir du kvitt radioaktive partikler når du kommer inn igjen? Funker det å dusje?I denne sommerspesialen svarer jeg på et spørsmål fra en lytter …
Notes de l’épisode
Hva gjør du hvis du må være ute under en atomulykke? Og hvordan blir du kvitt radioaktive partikler når du kommer inn igjen? Funker det å dusje?I denne sommerspesialen svarer jeg på et spørsmål fra en lytter: «Dersom man har en jobb der man må være ute selv om DSA har sendt ut melding om at man skal holde seg innendørs – hvordan vasker man seg, eller blir kvitt radioaktive partikler?»Du får høre hva radioaktivt nedfall egentlig er, hvorfor det er viktig å få partiklene bort fra hud, hår og klær, og hvorfor helt vanlig såpe og vann er det viktigste tiltaket. En kort episode for deg som vil forstå litt mer av hvordan du beskytter deg mot radioaktivt nedfall.
Inn til kjernen #73 med Jonny Hesthammer: Fra sommerferie til stortingsmelding
Sommerferien er over og batteriene er ladet. Jonny og Sunniva oppsummerer de viktigste nyhetene fra månedene før sommerferien og ser frem mot en travel høst. Konsekvensutredningsprogrammet for kjernekraft i …
Notes de l’épisode
Sommerferien er over og batteriene er ladet. Jonny og Sunniva oppsummerer de viktigste nyhetene fra månedene før sommerferien og ser frem mot en travel høst. Konsekvensutredningsprogrammet for kjernekraft i Trondheimsleia, kjernekraftutvalgets NOU og hva den betyr for veien videre, og hvorfor Aker Solutions og Rolls-Royce nå spiller en nøkkelrolle i Sveriges kjernekraftsatsing. De er også innom hvordan energidebatten har blitt veldig polarisert – og er det mulig å komme seg ut av det?
På det personlige planet innrømmer begge at de var ganske slitne da sommerferien startet. Sunniva forteller også om et uventet sykehusopphold tidligere i sommer, og hvordan ferien ble akkurat den oppladningen de begge trengte.
Når episoden publiseres, er Arendalsuka i gang, og du finner oss på seilbåten Reactor hver dag fra mandag til torsdag kl. 15–17. Mandag snakker Jonny og Sunniva om tid og kostander for kjernekraft. Tirsdag er Øyvind Aas-Hansen gjest, med atomberedskap, stråling og jodtabletter som tema. Onsdag kommer Ola Borten Moe for å snakke om energi, geopolitikk og kjernekraftprosjektet i Trondheimsleia, før Jonny torsdag møter Alexander Stokkebø (H) til en samtale om energipolitikk og veien videre. Det blir god tid til spørsmål og diskusjon hver dag – alle er hjertelig velkomne, enten du er nysgjerrig, skeptisk eller bare har lyst til å lære mer.
Du kan også møte oss på flere andre arrangementer i løpet av uken. Jonny deltar på Maritim energifrokost tirsdag morgen, der spørsmålet er om Norge bør bli en kjernekraftnasjon. Onsdag kveld (18-1845) holder Sunniva foredrag om radioaktivt avfall sammen med professor emerita Brit Salbu.
Er du i Arendal denne uken? Kom innom Reactor og slå av en prat! Vi gleder oss til å møte både gamle og nye lyttere, skeptikere og kjernekraftnerder.
Inn til kjernen #72: Sommerspesial no5, hvorfor får vi jodtabletter – men ikke cesiumtabletter?
Hvorfor får vi jodtabletter ved en atomulykke, men ikke cesiumtabletter? Hva er forskjellen på radioaktivt jod og radioaktivt cesium? Og hvorfor er halveringstid bare én del av svaret?I denne sommerspesialen …
Notes de l’épisode
Hvorfor får vi jodtabletter ved en atomulykke, men ikke cesiumtabletter? Hva er forskjellen på radioaktivt jod og radioaktivt cesium? Og hvorfor er halveringstid bare én del av svaret?I denne sommerspesialen bygger vi videre på forrige episode om radioaktivt støv og svarer på et spørsmål fra en lytter: «Det er jo plan for utlevering av jod ved atomhendelser, men jod har en halveringstid på litt over en uke, mens cesium har en halveringstid på rundt 30 år. Hva er planen for cesium?»
Inn til kjernen #71: Sommerspesial no 4, er radioaktivt støv farligere å puste inn enn å spise?
Er det farligere å puste inn radioaktivt støv enn å spise det? Hva skjer egentlig når radioaktive stoffer kommer inn i kroppen? Og hvorfor er radongass en viktig årsak til lungekreft i Norge?I denne …
Notes de l’épisode
Er det farligere å puste inn radioaktivt støv enn å spise det? Hva skjer egentlig når radioaktive stoffer kommer inn i kroppen? Og hvorfor er radongass en viktig årsak til lungekreft i Norge?I denne sommerspesialen svarer jeg på et spørsmål fra en lytter og forklarer hvorfor det kan være forskjell på å få radioaktive stoffer i lungene og i magen. Du får høre hvordan strålingstype, hvilket stoff det er og hvor det havner i kroppen påvirker hvor farlig det kan være. En kort episode for deg som vil forstå litt mer av hvordan radioaktive stoffer påvirker kroppen.
Inn til kjernen #70: Sommerspesial no 3, Hva er egentlig bequerel og millisievert?
Hva er forskjellen på becquerel og millisievert? Hvorfor måles radioaktivitet i den ene enheten og stråledose i den andre? Er 5000 bequerel mye? Og hva betyr det egentlig når noen sier at de har fått en dose på …
Notes de l’épisode
Hva er forskjellen på becquerel og millisievert? Hvorfor måles radioaktivitet i den ene enheten og stråledose i den andre? Er 5000 bequerel mye? Og hva betyr det egentlig når noen sier at de har fått en dose på én millisievert?I denne sommerspesialen rydder vi opp i to av de vanligste begrepene innen stråling og radioaktivitet: bequerel og millisievert. Du får vite hva de måler og hvorfor de ikke kan brukes om hverandre. En kort episode for deg som vil forstå litt mer av hvordan stråling måles.
Inn til kjernen #69: Sommerspesial no 2, hva er egentlig uran og anriket uran?
Hva er egentlig forskjellen på uran og anriket uran? Hva betyr det at uran består av ulike isotoper, og hvorfor må uran anrikes før det kan brukes som brensel i de fleste kjernekraftverk? I denne andre …
Notes de l’épisode
Hva er egentlig forskjellen på uran og anriket uran? Hva betyr det at uran består av ulike isotoper, og hvorfor må uran anrikes før det kan brukes som brensel i de fleste kjernekraftverk? I denne andre sommerspesialen ser vi nærmere på hva uran er, hvordan anriking fungerer, og hvorfor begreper som isotoper, halveringstid og radioaktivitet er viktige for å forstå både kjernekraft og kjernefysikk. En kort episode for deg som vil forstå litt mer av materialet som driver kjernekraftverk verden over.
Inn til kjernen #68: Sommerspesial no 1, hva er egentlig alfa-, beta- og gammastråling?
Hva er egentlig forskjellen på alfa-, beta- og gammastråling? Hvorfor stoppes alfastråling av et ark papir, mens gammastråling kan trenge gjennom flere centimeter bly? Og hvorfor er radongass en av de viktigste …
Notes de l’épisode
Hva er egentlig forskjellen på alfa-, beta- og gammastråling? Hvorfor stoppes alfastråling av et ark papir, mens gammastråling kan trenge gjennom flere centimeter bly? Og hvorfor er radongass en av de viktigste kildene til stråling vi utsettes for?I denne første sommerspesialen går vi tilbake til det helt grunnleggende (vi går helt til kjernen ;) ) og forklarer hva ioniserende stråling er og hvorfor de oppfører seg så forskjellig. En kort episode for å forstå litt mer av fysikken bak radioaktivitet.
Inn til kjernen #67 med Torbjørn Vereide: Ingen sommerflørt, men en generasjonsforpliktelse
Torbjørn Vereide er Arbeiderpartiets kraftpolitiske talsperson – og den første stortingspolitikeren som gjester Inn til kjernen. Han beskriver seg selv som en (energi-)nørd, og elsker å lære nye ting.Verden er …
Notes de l’épisode
Torbjørn Vereide er Arbeiderpartiets kraftpolitiske talsperson – og den første stortingspolitikeren som gjester Inn til kjernen. Han beskriver seg selv som en (energi-)nørd, og elsker å lære nye ting.Verden er fortsatt rundt 80% fossil (i Norge er vi bedre stilt, men allikevel ca 50% fossil), og skal vi lykkes med klimamålene, må vi produsere enorme mengder ny, fossilfri energi. Da holder det ikke bare å snakke om elektrifisering; vi må også snakke om hvor energien faktisk skal komme fra. Vi snakker om energikilder og energibærere, effekt og energi, datasentre, kunstig intelligens og strømnett.En viktig del av samtalen handler også om Ukraina. Torbjørn forteller om sterke inntrykk fra en nylig reise dit, der angrep på kraftsystemet har gjort det tydelig hvor avgjørende energi er – ikke bare for økonomien, men for samfunnets beredskap, forsyningssikkerhet og evne til å fungere i en krise. Når kraftsystemet blir et mål i krig, blir energipolitikk også sikkerhetspolitikk.Arbeiderpartiet har tatt til orde for en seriøs kjernekraftdebatt og ønsker en stortingsmelding om temaet. Hva innebærer det egentlig, og hva kan en slik melding bety for veien videre? Vi snakker også om radioaktivt avfall: Hvor store er kostnadene egentlig? Og hvordan finansierer Sverige og Finland fremtidig avfallshåndtering?
Inn til kjernen #66 med Jonny Hesthammer: SMR, Sverige og sommerferie
Det er sommer på tide med en liten fot i bakken med sjefen. Sist Jonny og Sunniva snakket sammen var rett etter at Kjernekraftutvalget la frem sin NOU: Hvordan har NOU-en blitt mottatt, og hvilke …
Notes de l’épisode
Det er sommer på tide med en liten fot i bakken med sjefen. Sist Jonny og Sunniva snakket sammen var rett etter at Kjernekraftutvalget la frem sin NOU: Hvordan har NOU-en blitt mottatt, og hvilke kjernekraftmyter nekter fortsatt å dø? Vi snakker om sikkerhet, kostnader, avfall og hvordan kjernekraft kan passe inn i det norske kraftsystemet.Men den kanskje mest spennende nyheten kommer fra Sverige. Svenskene har nå valgt Rolls-Royce som en av leverandørene i sin kjernekraftsatsing. Siden Rolls-Royce allerede har valgt Aker Solutions som en svært viktig partner for industrialisering og bygging, betyr det at norsk industri plutselig har fått en helt konkret rolle i utviklingen av ny kjernekraft i Norden.Så hva er det egentlig Aker Solutions skal levere? Hvor mye av kompetansen fra olje- og gassindustrien kan brukes i kjernekraftprosjekter? Og hvor langt unna er vi egentlig at norske selskaper bygger deler av svenske kjernekraftverk?Vi snakker om SMR-er, svenske atomplaner, industrielt samarbeid og hvorfor sommeren 2026 kan bli stående som et viktig tidspunkt for kjernekraftens comeback i Norden. En sommerlig statusoppdatering om kjernekraft, svensk storsatsing og hvordan Norge plutselig havnet midt oppi det hele.
Inn til kjernen #65 med Carina Rose: Gift, stråling og sommerstemning
Carina Rose er tilbake i podkasten. Vanligvis introduserer jeg henne som både søsteren min, data scientist og biolog, men denne gangen er hun invitert i kraft av å være biolog.Sunniva har vært på sykehus og …
Notes de l’épisode
Carina Rose er tilbake i podkasten. Vanligvis introduserer jeg henne som både søsteren min, data scientist og biolog, men denne gangen er hun invitert i kraft av å være biolog.
Sunniva har vært på sykehus og tatt CT med jodkontrast, og dermed mottatt sin hittil største stråledose. Hvor mye stråling gir egentlig en CT? Hvorfor føles det som om hele kroppen plutselig blir varm? Og hvorfor tror mange at de tisser på seg under undersøkelsen?
Derfra går turen til Tsjernobyl og grønn trefrosk som har blitt helt svart, før samtalen glir over i verdens giftigste dyr og farligste stoffer. Og man trenger ikke reise til regnskogen for å møte farlige organismer – vi tar også turen innom både selsnepe og kjempebjørnekjeks, to planter som viser at norsk natur kan være ganske røff den også.
En sommerlig episode om biologi, radioaktivitet, giftstoffer og hvorfor naturen virker mistenkelig opptatt av å ta livet av oss.
Inn til kjernen #64 med Sigrid Bratlie: Virus, våpen og vitenskap
«1. verdenskrig var kjemisk. 2. verdenskrig var nukleær. 3. verdenskrig blir biologisk.»Molekylærbiolog Sigrid Bratlie er tilbake i podkasten for en prat om biologiske trusler, biosikkerhet og hvorfor stadig …
Notes de l’épisode
«1. verdenskrig var kjemisk. 2. verdenskrig var nukleær. 3. verdenskrig blir biologisk.»Molekylærbiolog Sigrid Bratlie er tilbake i podkasten for en prat om biologiske trusler, biosikkerhet og hvorfor stadig flere eksperter mener fremtidens masseødeleggelsesvåpen kan bli biologiske.Vi snakker om SARS, MERS, spanskesyken og covid, om DNA og kunstig intelligens, om laboratoriesikkerhet og hvorfor levende organismer er fundamentalt annerledes enn både kjemiske og nukleære trusler. Har vi egentlig lært noe av covid-pandemien? Hvor godt rustet er vi til å oppdage og håndtere neste utbrudd? Og har vi kanskje fortsatt ikke sett de fulle konsekvensene av pandemien vi nettopp har vært gjennom?Samtalen beveger seg også inn på forskerkultur, laboratorieuhell og hvordan mennesker med de beste intensjoner likevel kan bidra til økt risiko. For hvor går grensen mellom nysgjerrighet, forskning og sikkerhet?Men noe av det viktigste er faktsik tillit. For verken overvåkning, beredskap eller teknologi fungerer dersom folk ikke stoler på dem som skal beskytte oss. Vi diskuterer hvorfor forskningskommunikasjon er en avgjørende del av samfunnssikkerheten, hvorfor den fortsatt belønnes så dårlig i akademia, og hva det betyr for vår evne til å håndtere fremtidige kriser.
Inn til kjernen #63 med Gry Tveten: Alkohol, asfalt og ALARA
Dette er del 2 av samtalen med Gry Tveten om ALARA-prinsippet og LNT-modellen. Hvis du ikke har hørt forrige episode, anbefaler vi å starte der: https://youtu.be/_BuFRE8zb4E?si=7Smr3xd89jTlmfTNHva om vi brukte …
Notes de l’épisode
Dette er del 2 av samtalen med Gry Tveten om ALARA-prinsippet og LNT-modellen. Hvis du ikke har hørt forrige episode, anbefaler vi å starte der: https://youtu.be/_BuFRE8zb4E?si=7Smr3xd89jTlmfTNHva om vi brukte strålevernets ALARA-prinsipp på alt annet i livet?I denne oppfølgeren tar Gry og Sunniva tankeeksperimentet helt ut. Hvis all risiko skal holdes så lav som praktisk mulig, hva skjer da med bilkjøring, flyreiser, alkohol, grillmat, ski og alt det andre vi omgir oss med?For hvorfor aksepterer vi noen risikoer uten å tenke særlig over dem, mens andre utløser ekstremt omfattende reguleringer og strenge dosegrenser? Er stråling egentlig så annerledes enn andre ting som kan øke risikoen for kreft eller død?Underveis snakker vi om kollektiv risiko, føre-var-prinsippet, flypersonell som får mer stråling enn mange "atomarbeidere", og hva som skjer når man prøver å optimalisere risiko helt ned på mikroskopisk nivå...
Inn til kjernen #62: Hvor farlige er lave stråledoser? Myte- og modellknusing med Gry Tveten
Tror du dagens strålegrenser faktisk er nødvendige? I denne episoden tar Gry og Sunniva et dypdykk inn i ALARA-prinsippet (As Low As Reasonably Achievable) og LNT-modellen (Linear No Threshold) – grunnlaget for …
Notes de l’épisode
Tror du dagens strålegrenser faktisk er nødvendige? I denne episoden tar Gry og Sunniva et dypdykk inn i ALARA-prinsippet (As Low As Reasonably Achievable) og LNT-modellen (Linear No Threshold) – grunnlaget for mye av moderne strålevern.Hvorfor kan folk som jobber med stråling få opptil 20 ganger høyere dose enn resten av befolkningen? Finnes det egentlig bevis for at svært lave stråledoser er farlige? Og hvordan påvirker disse modellene alt fra kjernekraft til medisinsk diagnostikk og samfunnets syn på risiko?Vi snakker om frykt, føre-var-tenkning, teknologisk utvikling og hvorfor dagens dosegrenser kanskje er langt mer konservative enn mange er klar over.Kapitler00:00Introduksjon til kjernefysikk og oppsummering av Chernobyl-serien02:16Hva er egentlig ALARA-prinsippet?11:29LNT-modellen og konsekvensene av den28:11Hvordan fungerer egentlig Linear No Threshold-modellen?31:50Hormesis – kan lave stråledoser være nyttige?35:45Kontroversen rundt effektene av lave stråledoser39:47Kollektivdose-beregninger og de etiske problemene rundt dem44:15ALARA-prinsippet og begrensningene ved det51:34Oppsummering og videre diskusjoner om stråling
Inn til kjernen #61 med Brit Salbu: Tsjernobyl, thorium og norsk atomvåpenprogram?
Hva skjer når en av Norges mest meritterte radioøkologer setter seg foran mikrofonen og begynner å fortelle? Da får man historier som spenner fra Tsjernobyl og Fukushima til Haldenreaktoren, norsk …
Notes de l’épisode
Hva skjer når en av Norges mest meritterte radioøkologer setter seg foran mikrofonen og begynner å fortelle? Da får man historier som spenner fra Tsjernobyl og Fukushima til Haldenreaktoren, norsk plutoniumproduksjon og spørsmålet om Norge faktisk hadde et atomvåpenprogram.
Brit Salbu er professor emerita i miljøkjemi ved NMBU, fagansvarlig for radioøkologi og strålevern i Store Norske Leksikon, medlem av Det Norske Videnskapsakademiet, Ridder av St. Olavs Orden, og en av de mest sentrale norske forskerne innen radioaktivitet og konsekvenser av atomulykker gjennom flere tiår. Hun har deltatt på ekspedisjoner og forskningsprosjekter over hele verden: fra Tsjernobyl, Fukushima og Sellafield til urangruver i Sentral-Asia, dumping i Karahavet og det sovjetiske atomkomplekset Mayak i Ural.
I denne episoden forteller hun om hvordan hun som en av de første utenlandske forskerne fikk tilgang til 30-kilometersonen rundt Tsjernobyl, hvorfor hun nylig var invitert tilbake til Ukraina under 40-årsmarkeringen, og hva forskerne faktisk fant i naturen etter ulykken – fra radioaktive partikler på taket på Blindern til sauer i Valdres, og ikke minst Frosta-salaten.
Vi snakker også om norske dosegrenser, forskjellen på becquerel og curie, hvorfor mye av stråledebatten fortsatt preges av kunnskapsløshet, og om historien til norsk atomforskning: Brit forteller blant annet om JEEP I, IFA/IFE, Haldenreaktoren og hvordan reaktoren i Halden i utgangspunktet faktisk ble bygget for energi, ikke forskning. Og så kommer det kanskje mest overraskende: påstanden om at Norge hadde et atomvåpenprogram i etterkrigstiden…
Inn til kjernen #60 med Vala M. Valsdottir: Atomkraft som identitetspolitikk? Svar til Morgenbladet
NB: Dette er en nyopplasting av episoden, da den første filen dessverre hadde problemer med lyden!Vala Maria Valsdottir (PhD-stipendiat i kjernefysikk) og Sunniva har hørt Morgenbladets podcast Maktutredningen …
Notes de l’épisode
NB: Dette er en nyopplasting av episoden, da den første filen dessverre hadde problemer med lyden!
Vala Maria Valsdottir (PhD-stipendiat i kjernefysikk) og Sunniva har hørt Morgenbladets podcast Maktutredningen, episoden «Atomkraft. Den nye identitetspolitikken». Og ja, vi ble ganske provosert. Ikke fordi temaet er vanskelig eller ubehagelig, men fordi så mange av påstandene som dukker opp som perler på en snor i epsioden, og som står uimotsagt enten er upresise, feil, eller bygger på svake premisser. Så begynner man jo å lure: Er dette nivået også på alt det andre man ikke kan nok om selv?Det som er ekstra frustrerende, er at episoden egentlig stiller flere gode spørsmål.Programlederne er innom både politiske prosesser, folkeopinion, identitet, energivalg - spørsmål som hadde fortjent mye bedre enn de får hos Morgenbladet denne gangen. I stedet for å bli belyst skikkelig, drukner de i en samtale der “Tsjernobyl, Fukushima, avfall” går på repeat – også når det ikke svarer på det som faktisk blir spurt om.Så i denne epsioden av Inn til kjernen går vi gjennom det hele: hvem blir presentert som ekspert (eller “kjernekraftarbeider”) – og hva betyr det for hva som blir korrigert underveis? Hva har Norge faktisk sagt nei til historisk? Hvor “umoden” er egentlig teknologien det snakkes om? Hva stemmer om regelverk, avfall, økonomi? Blant annet…Og hvis Morgenbladet har lyst til å ta en runde til: Vi stiller gjerne! Vanskelige spørsmål, reell uenighet, faktasjekk underveis – akkurat sånn en oppfølgingssamtale burde være?
Inn til kjernen #59 med Ida Kathrine Gravensteen: død, krim og kryonikk
Ida Kathrine Gravensteen er lege for de døde – overlege i rettspatologi, forsker, forfatter, formidler (av både rettsmedisin og soppsanking). Vi snakker om veien inn i faget, obduksjoner, rettsgenetikk – og …
Notes de l’épisode
Ida Kathrine Gravensteen er lege for de døde – overlege i rettspatologi, forsker, forfatter, formidler (av både rettsmedisin og soppsanking). Vi snakker om veien inn i faget, obduksjoner, rettsgenetikk – og hvor deilig det egentlig er at de døde ikke klager.
Vi er også innom justismord, hvordan man som rettsmedisiner må skjerme seg fra medietrykk, og hva saker som Baneheia og dødsfallet til Jeffrey Epstein sier om bevis, tolkning og sannhet. Og ikke minst: den tidligere KGB-agenten Aleksander Litvinenko – det eneste kjente tilfellet av et målrettet drap med radioaktiv forgiftning.
Det blir krim, sci-fi, kryonikk, evig liv, lukt på jobb, første nattevakt alene, og tanker om legeutdanningen (og NRK-serien LIS, som vi begge elsker).
Inn til kjernen #58 med Jonny Hesthammer: Aker Solutions satser på kjernekraft
Det var dagens store nyhet – og vi måtte selvfølgelig i "studio". Jonny og jeg går rett på hva dette faktisk betyr: Hvor seriøs er satsingen, hva kan Aker Solutions bidra med, hvor passer dette inn i det norske …
Notes de l’épisode
Det var dagens store nyhet – og vi måtte selvfølgelig i "studio". Jonny og jeg går rett på hva dette faktisk betyr: Hvor seriøs er satsingen, hva kan Aker Solutions bidra med, hvor passer dette inn i det norske energibildet?Vi snakker også om Kjernekraftutvalgets NOU – hva den sier, hva den ikke sier, og hvor relevant den egentlig er for oss i Norsk Kjernekraft. Og ikke minst: hva innebærer konsekvensutredningen vi nå er i gang med? Hva er det faktisk vi skal utrede?
Voici les 40 derniers épisodes sur 87. Les épisodes plus anciens se trouvent dans le flux du podcast.
Podcasts similaires
Plus de podcasts : Sciences
C’est votre podcast ?
Confirmez-le avec une entrée dans votre flux : vous recevez ici un code, vous l’ajoutez comme podcast:txt dans le canal de votre flux, et nous le vérifions. Votre podcast apparaît ensuite comme « vérifié » sur SoundNode.