Litteraturhusets podkast
- Épisodes
- 403
- Parution
- hebdomadaire
- Dernier épisode
- 9 Nov 2026
À propos du podcast
Litteraturhuset i Oslo er Norges første og Europas største litteraturhus, og er viet litteraturformidling i ordets romsligste forstand. Siden åpningen høsten 2007 har forfattere fra alle verdensdeler gjestet huset, og gjennom lesninger, samtaler, foredrag og debatter etterstrebes det å åpne for nye erfaringshorisonter og perspektiver på hvordan samfunnet, verden og menneskene rundt oss ser ut.
I denne podkasten presenteres bearbeidede versjoner av utvalgte samtaler og foredrag fra Litteraturhusets program.
Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.
Épisodes 403
BookTok POV: Project Hail Mary
Hvordan kan sci-fi romaner som Project Hail Mary påvirke hvordan vi ser på vår egen verden? Og på hvilken måte forsterkes denne opplevelsen av filmadapsjonen?Bokstagrammer Gina Fjelde Klaastad, kjent som …
Notes de l’épisode
Hvordan kan sci-fi romaner som Project Hail Mary påvirke hvordan vi ser på vår egen verden? Og på hvilken måte forsterkes denne opplevelsen av filmadapsjonen?
Bokstagrammer Gina Fjelde Klaastad, kjent som @readingwiizard på Instagram, tar for seg disse spørsmålene og mer i samtale med booktoker Trine-Lise Jensen (@tl.booktok) og filmfluenser Arman Iranpour (@filmhelten).
I Project Hail Mary møter vi lærer og forsker Ryland Grace som våkner opp på et romskip på vei til et annet stjernesystem. Forvirret og desorientert prøver Grace å nøste opp i hvordan han havnet der, og hvorfor han endte opp med ansvaret for å redde verden. Underveis blir Grace kjent med en helt annen art og former et unikt vennskap med vesenet han kaller Rocky. Sammen finner de ut hvordan de kan kommunisere med hverandre – og ikke minst hvordan de skal hindre astrofager fra å absorbere solens energi.
Andy Weir tok verden med storm da Project Hail Mary ble publisert i 2021, og boken har siden solgt mer enn ti millioner eksemplarer på verdensbasis. Det tok ikke lang tid før romanen ble populær på både Bokstagram og BookTok, og filmatiseringen til Phil Lord og Christopher Miller ble minst like godt mottatt da den kom ut tidligere i år. Science fiction utgjør en sjanger som ofte treffer et kjernepublikum innen litteraturen, men Weirs roman appellerer til en langt større gruppe enn bare science fiction-entusiaster. Filmen hylles også av mange for måten den ivaretar romanens ånd på. Hva er det som gjør at akkurat denne science fiction-romanen har blitt så stor på BookTok? Hvorfor treffer boken så bredt? Og hvilke grep har regissørene tatt som har gjort filmen så populær?
Gina leder samtalen med Trine-Lise og Arman om hva som skjer med Project Hail Mary i overføringen fra bok til skjerm.
BookTok POV er en ny samtaleserie som tar for seg populære og omdiskuterte filmatiseringer av klassiskere og tidsaktuelle bøker. Her vil du møte en booktoker i samtale med en litteraturviter og en filmekspert, som sammen dykker ned i transformasjonen fra bok til skjerm.
Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.
Furier og falne engler: Alana Portero i samtale med Priya Bains
Spanske Alana Porteros første roman gjorde henne raskt til et navn internasjonalt, godt hjulpet av fans som stjerneregissøren Pedro Almodóvar og den lesende popstjernen Dua Lipa. Nå er boka ute på norsk …
Notes de l’épisode
Spanske Alana Porteros første roman gjorde henne raskt til et navn internasjonalt, godt hjulpet av fans som stjerneregissøren Pedro Almodóvar og den lesende popstjernen Dua Lipa. Nå er boka ute på norsk, oversatt av Ingrid Melfald Hafredal.
Dårlig vane er en mørk og poetisk oppvekstroman, som har fått kritikere til å sammenligne Portero med forfattere som James Baldwin og Édouard Louis. I Madrids fattige og religiøst konservative forstad San Blas, der heroinforbruket er høyt og volden aldri langt unna, vokser transjenta Álex opp i en kropp som kjennes feil, uten å kunne innfri omgivelsenes forventninger til maskulinitet.
Portero skildrer plastposer med kvinneklær som må gjemmes på barnerommet, og nattlige vandringer hjem fra Madrids storbyliv, der alle spor etter kvinnen Álex er, må viskes bort før hun kommer hjem. Redningen i et fastlåst liv blir en håndfull uforglemmelige kvinner hun møter underveis, som viser henne mulige framtider, tilbyr vennskap og gir henne trygghet til å finne ut av hvem hun er og vil være.
Dårlig vane er en fortelling om frigjøring, men også et portrett av en arbeiderklasseoppvekst i kjølvannet av Francos diktatur. Her er streng katolisisme og desperasjon over ikke-eksisterende framtidsutsikter. Til tross for harde livsvilkår, inneholder oppveksten også kjærlighet, fellesskap og omsorg.
Alana Portero er forfatter, poet, dramatiker og regissør. Hun er grunnlegger av teaterkompaniet STRIGA, og forfatter av fire diktsamlinger. Dårlig vane er oversatt til 17 språk.
På Litteraturhuset møtte Portero forfatterkollega Priya Bains til samtale om arbeiderklasse, kjønn, identitet og søsterskap.
Samtalen er på engelsk.
Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.
BookTok POV: Wuthering Heights
Kan en filmatisering endre vår opprinnelige forståelse av boka? Og hvordan oppleves disse historiene i dagens SoMe-landskap hvor litteratur i stor grad domineres av BookTok?Dette er bare noen av spørsmålene som …
Notes de l’épisode
Kan en filmatisering endre vår opprinnelige forståelse av boka? Og hvordan oppleves disse historiene i dagens SoMe-landskap hvor litteratur i stor grad domineres av BookTok?
Dette er bare noen av spørsmålene som BookToker Rikke Neverdal, kulturprofil Marte Bakke, og bokjournalist for Aftenposten Emilie Teige Skrattegård tar for seg i samtale om Wuthering Heights av Emily Brontë og den mye omdiskuterte filmatiseringen til Emerald Fennell.
Cathy Earnshaw og Heathcliff finner trøst i hverandre mens de vokser opp sammen under tøffe kår på Wuthering Heights. Etter hvert som de blir voksne og vennskapet utvikles til noe mer, påvirkes forholdet deres av klasseskille og familietraumer. Det som derimot aldri forsvinner er den sterke og desperate kjærligheten mellom dem, som reflekteres i den ville naturen på de stormfulle høydene. Historien ender til slutt i død og fordervelse, der den ene hjemsøkes av den andre resten av livet.
Da Wuthering Heights først ble publisert i 1847 ble lesere både forvirret og sjokkert av den emosjonelle berg-og-dal-banen som skildres i boken. Brontë serverte en mørk kjærlighetshistorie full av både hat og begjær, uten noe tydelig budskap eller moralsk kompass. I dag er romanen blant de mest leste klassikerne i engelskspråklig litteratur, og har blitt filmatisert flere ganger gjennom årene. Emerald Fennell serverer en visuell cocktail der begjæret mellom Cathy og Heathcliff, satt til musikk av Charli XCX, står særlig i fokus. Hva tilføres historien i overføring fra bok til skjerm, og hva forsvinner? Og kan det argumenteres for at romanen har gått gjennom en sjangerendring i denne filmatiseringen?
Møt Rikke, Marte og Emilie i samtale om dette og mer!
BookTok POV er en ny samtaleserie som tar for seg populære og omdiskuterte filmatiseringer av klassiskere og tidsaktuelle bøker. Her vil du møte en BookToker i samtale med en litteraturviter og en filmekspert, som sammen dykker ned i transformasjonen fra bok til skjerm.
Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.
Mot gondolen: Frode Grytten og Erlend Loe
Ordføraren og investorane vil gjere Odda Great Again i Frode Grytten sin nye roman Vinter, vinter, vinter, vår. Politikarane pressar på for å bygge hotell og gondolbane i den naturskjøne bygdebyen innerst i …
Notes de l’épisode
Ordføraren og investorane vil gjere Odda Great Again i Frode Grytten sin nye roman Vinter, vinter, vinter, vår. Politikarane pressar på for å bygge hotell og gondolbane i den naturskjøne bygdebyen innerst i Hardangerfjorden, noko som splittar dei som bur der. Ikkje minst ekteparet Olga og Martin, som driv restauranten Buarheim like ved isbreen. Martin er kompromisslaus og nektar å servere politikarane, mens Olga er pragmatisk og på gli. Den kvelden kommunestyret kjem for å ha julebordet sitt på Buarheim går Martin ut i vinternatta, vekk frå deira felles heim, og forsvinn i alt det kvite. Det er siste gongen Olga ser han.
Etter å ha vunne Brageprisen for romanen Den dagen Nils Vik døde er Frode Grytten tilbake med ein ny roman som loddar djupnene i livet og sorga, samtidig som den glimrar av eigenarta, underspelt gryttensk humor. Eit elegant portrett av ein familie og eit bygdesamfunn, samt ei spennande forteljing om kampen mot kreftene som vil øydelegge alt som gjer det verdt å leve.
Frode Grytten er forfattar og litterær altmoglegmann, med både noveller, fotballpoesi, kåseri, konsertar og prisvinnande romanar på repertoaret. Han skriv stramt, nøkternt og underspelt humoristisk om sosiale tematikkar og kvardagen i ei industribygd, om kjærleik og mannsrolla, om fellesskap og om undertrykte kjensler.
På Litteraturhuset møtte Grytten forfattar Erlend Loe til samtale om vrange menn og kvinner, breturisme og bygder som vil på kartet.
Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.
Kjerringer mot strømmen: Sylwia Chutnik og Amalie Kasin Lerstang
«Jente eller gutt – det driter jeg en lang marsj i, jeg elsker ungen like høyt uansett.»Fra sykesenga på eldrehjemmet i Warszawa forteller Stasia om sitt nesten nitti år lange fargerike liv. Usjenert forteller …
Notes de l’épisode
«Jente eller gutt – det driter jeg en lang marsj i, jeg elsker ungen like høyt uansett.»
Fra sykesenga på eldrehjemmet i Warszawa forteller Stasia om sitt nesten nitti år lange fargerike liv. Usjenert forteller hun barnebarnet Magda saftige anekdoter om forelskelse, kåtskap, drikking, politikk og sin evige kamp mot patriarkalske holdninger. Begge kvinnene står utenfor resten av familien – Stasia fordi hun er for mye, Magda fordi hun er trans. Men de har hverandre.
Når polske Sylvia Chutnik for første gang oversettes til norsk, ved Julia Wiedlocha, er det for å skildre et fellesskap mellom to vidt forskjellige kvinner fra hver sin generasjon. Romanen Mot kjøreretningen setter en tydelig kontrast mellom de to hovedpersonene: Der Stasia er kamplysten, skamløs og fandenivoldsk, er Magda utslitt og desillusjonert. Inni seg drømmer hun om å være festens midtpunkt, men i hverdagen forsøker hun å unngå for mye oppmerksomhet og samtidig navigere forholdet til resten av familien, dating og sex, og alle de daglige utfordringene som kommer med å leve som transkvinne i dagens Polen.
Sylwia Magdalena Chutnik er en polsk kulturviter, aktivist og forfatter. Hun har utgitt et tyvetalls bøker på polsk, både barnebøker, sakprosa, romaner, noveller og poesi, og vunnet en rekke priser både som forfatter og som aktivist. Litteraturen hennes sirkler rundt temaer som feminisme, skeive perspektiver, frihet og kamp.
Chutnik møtte sin norske forfatterkollega Amalie Kasin Lerstang til samtale om frihet, feminisme og skeive liv i Polen.
Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.
Skeive linjer: Maia Kobabe og Nora Dåsnes
Få bøker har møtt så mye motstand som Genderqueer: En selvbiografi av Maia Kobabe (til norsk ved Sonja Helene Dalseth og Madsen Sparler). The American Library Association oppgir at Genderqueer er boka de fikk …
Notes de l’épisode
Få bøker har møtt så mye motstand som Genderqueer: En selvbiografi av Maia Kobabe (til norsk ved Sonja Helene Dalseth og Madsen Sparler). The American Library Association oppgir at Genderqueer er boka de fikk flest forespørsler om å fjerne fra bibliotekene i både 2021, 2022 og 2023, og den ligger fortsatt på tredjeplass for 2025. Også i Norge har boka blitt møtt med forsøk på sensur.
I seg selv er ikke Genderqueer et kontroversielt prosjekt: Boka er en grafisk roman med utgangspunkt i Kobabes oppvekst i California, fra barndom til tidlig voksen. Maia, som ikke har et tydelig konsept om eget kjønn, blir tvunget inn i stadig mer kjønnede mønstre: i starten klær og leker, så pubertet, forelskelse og seksuell praksis. Fortellingen følger Maia i den lange jakten på å finne seg selv, i forhold til kjønnsuttrykk og seksualitet, men også som voksent menneske og som kunstner.
Genderqueer ble umiddelbart en klassiker innenfor skeiv litteratur da den ble utgitt i 2019. Kobabe skriver ærlig og sårbart om veien til å forstå sin egen identitet som ikke-binær og aseksuell, og har bidratt til at en hel generasjon unge mennesker som er usikre på eget kjønn og seksualitet har følt seg mindre alene.
Maia Kobabe er en amerikansk illustratør, tegneserieskaper og forfatter, og tidligere bibliotekar. Hovedverket Genderqueer har vunnet en lang rekke priser og er så langt oversatt til 16 språk. Boka har blitt forsøkt fjernet, og faktisk fjernet, fra biblioteker i hele USA, noe Kobabe har møtt med et enkelt svar: skeive unge trenger skeive bøker. Hva slags rolle spiller kunsten og litteraturen for unge menneskers jakt etter egen identitet?
Nora Dåsnes er også forfatter, illustratør og tegneserieskaper. Hun har selv utforsket skeiv identitet og kjærlighet, blant annet i tegneseriedagboken Ti kniver i hjertet, som i likhet med Genderqueer har blitt tildelt den amerikanske prisen Stonewall Book Award.
Nå møter Kobabe og Dåsnes til samtale om identitet, sensur og å tegne sitt eget liv.
Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.
Pengar og elskarar: Ia Genberg, Gunnhild Øyehaug og Ellen Sofie Lauritzen
Alt ligg til rette for humor, vidd og overraskande innsikter når to av skandinavias mest leikne og stilsikre forteljarar, Ia Genberg og Gunnhild Øyehaug, møtest til samtale.Svenske Ia Genberg traff verkeleg ein …
Notes de l’épisode
Alt ligg til rette for humor, vidd og overraskande innsikter når to av skandinavias mest leikne og stilsikre forteljarar, Ia Genberg og Gunnhild Øyehaug, møtest til samtale.
Svenske Ia Genberg traff verkeleg ein streng i samtida med suksessromanen Detaljene i 2023, som blei utgjeven i meir enn 30 land. Denne elegante forteljinga om tinga, menneska og kjærleiksrelasjonane som utgjer eit liv, er samtidig eit snedig portrett av tidsånda på nittitalet. No er Genberg aktuell igjen på norsk med novellesamlinga Mager trøst & fire andre fortellinger om penger, oversatt av Bodil Engen. Boka var nominert til årets internasjonale Bookerpris. På ulikt vis undersøker forteljingane verdien av pengar, og korleis pengar påverkar verdsetjinga av menneske, i en prosa kjenneteikna av Genbergs karakteristiske intelligens og underfundige humor.
Gunnhild Øyehaug har i årevis sjarmert og forundra både norske og internasjonale lesarar med dei uføreseielege forteljingane sine. Ho har ei rekke prisløna diktsamlingar, essay, novellesamlingar og romanar bak seg. Enten det er ein bit av hjernen som dett i do, eller kona til Eirik Blodøks som vaknar opp på ein sjukeheim, skriv Øyehaug konkret og jordnært mens ho sprenger rammene for det realistiske på ein måte få gjer henne etter. No gir ho ut novellesamlinga Elskarane mine, der lesaren blant anna blir kjend med to fengselsutbrytarar som må konfrontere skrekken sin for kyr og ei kvinne som har elleve elskarar.
På Litteraturhuset møter Øyehaug og Genberg kritikar og forfattar Ellen Sofie Lauritzen til samtale om kjærleik og kapital, humor og forteljekunst.
Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.
Valsen og så videre: Pedro Carmona-Alvarez og John Erik Riley
Hvordan forlater man det unge livet?Mange store spørsmål utforskes i Den siste valsen, den frittstående avslutningen på Pedro Carmona-Alvarez’ trilogi om tre søkende ungdommer. Gjennom et omfattende …
Notes de l’épisode
Hvordan forlater man det unge livet?
Mange store spørsmål utforskes i Den siste valsen, den frittstående avslutningen på Pedro Carmona-Alvarez’ trilogi om tre søkende ungdommer. Gjennom et omfattende kunstnerskap som forfatter, poet og musiker har Carmona-Alvarez allerede satt tydelige spor etter seg i norsk litteratur. Med sin siste roman har han skrevet en saabyesk Beatles med internasjonal vri - en litterær murstein om rotløshet, kulturarv og kunsten å leve.
Vi befinner oss på nittitallet. I et krigsherjet Irak smugler arkeologen Andreas ut gjenstander på oppdrag fra private samlere, mens han reflekterer over størrelser som tid, religion og vold. I Los Angeles er fotografen Marita skadet etter å ha dokumentert opptøyene etter politivolden mot Rodney King, og jobber seg tilbake til livet. Johannes i Bergen går fra teater til en juskarriere spesialisert på kunsthandel, og blir ikke kvitt spøkelset etter ekskjæresten Marita.
Den siste valsen handler om de store tingene, som hukommelse og kjærlighet, makt og økonomi, men også om vanlig hverdag og gode samtaler, og veier som blir til mens man går. Romanens dialoger er vittige og smarte, språket er presist og effektivt og fortellingen full av driv. Med denne brede fortellerveven, full av referanser til musikk, film, kunst og filosofi, befester Pedro Carmona-Alvarez posisjonen som en av våre største romanforfattere.
Den norsk-chilenske forfatteren har et langt kunstnerskap bak seg. Han har gitt ut poesi, essays, dramatikk og romaner, som han har blitt tildelt en rekke priser for. Første roman i trilogien om Marita, Johannes og Andreas, Og været skiftet, og det ble sommer og så videre, ble nominert til den prestisjefylte Dublin Literary Award, og den engelske oversettelsen av hans forrige roman, Chiquitita, har også fått positiv internasjonal oppmerksomhet.
På Litteraturhuset møtte Carmona-Alvarez forfatter og forlagsredaktør John Erik Riley til samtale om rotløshet og kulturarv, gravplyndring og de store fortellingene.
Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.
Kunsten å skrive: Elizabeth Strout og Kristina Leganger Iversen
«Jeg visste at jeg var forfatter, men jeg måtte slutte å skrive som andre forfattere. Jeg måtte skrive som meg»Elizabeth Strout debuterte som romanforfatter da hun var 43 år gammel, etter år med skriving …
Notes de l’épisode
«Jeg visste at jeg var forfatter, men jeg måtte slutte å skrive som andre forfattere. Jeg måtte skrive som meg»
Elizabeth Strout debuterte som romanforfatter da hun var 43 år gammel, etter år med skriving, omskriving og leting etter en stemme som var hennes egen. I dag er hun en av de fremste forfatterne i amerikansk samtidslitteratur, kjent for sine empatiske, dyptloddende portretter av mennesker og småbyuniverser som setter seg i leseren og ikke slipper taket. Olive Kitteridge og Lucy Barton er skikkelser lesere og kritikere verden over har tatt til seg. I år er Strout aktuell med romanen Det vi aldri sier, oversatt av Hilde Rød-Larsen, om nok en hverdagshelt: den middelaldrende historielæreren Artie Dam.
«Hvert enkelt ord er viktig», sa Strout sist hun gjestet Litteraturhuset. Hvordan finner hun frem til de riktige ordene, til stemmen som har blitt så utpreget hennes egen? Hvilke forfattere har formet henne på veien, og hvor henter hun inspirasjon fra?
Nå gjester Strout Litteraturhuset for å fortelle mer om hvordan hun skaper sine minneverdige karakterer, hvorfor det er viktig å observere, og hvordan hun jobber med å skrive frem det ekstraordinære i vanlige menneskers liv.
Elizabeth Strout møtte forfatter, oversetter og litteraturviter Kristina Leganger Iversen til samtale om skrivearbeidet, om lesing og skriving og litterært mot.
Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.
Hverdagsheltene: Elizabeth Strout og Marie Aubert
Amerikanske Elizabeth Strouts litterære karakterer har sjarmert lesere og kritikere over hele verden siden debuten i 1998. Den sta, uforutsigbare Olive Kitteridge ga Strout Pulitzerprisen og ble en prisbelønnet …
Notes de l’épisode
Amerikanske Elizabeth Strouts litterære karakterer har sjarmert lesere og kritikere over hele verden siden debuten i 1998. Den sta, uforutsigbare Olive Kitteridge ga Strout Pulitzerprisen og ble en prisbelønnet HBO-serie, og romanserien om forfatteren Lucy Barton, som vokser opp i fattige og dysfunksjonelle omgivelser på landsbygda i Illinois, har blitt folkelesning. Alle bøkene er oversatt til norsk av Hilde Rød-Larsen.
I Strouts nye roman, Det vi aldri sier, møter vi Artie Dam – en godt voksen og respektert historielærer i Massachusetts, et ganske alminnelig menneske. Han er den typen som holder lokalsamfunnet sammen, og alltid har et vennlig ord til elevene som trenger det mest. Men Artie kjenner på en gryende ensomhet og fremmedgjøring, og en avslørt hemmelighet får ham til å stille spørsmål ved sine nærmeste relasjoner, og hvor lite han egentlig vet om menneskene rundt seg.
Dette er en roman som handler både om evnen vår til å snakke sant til hverandre, og om alt det vi aldri får oss til å snakke om. Fortellingen er lagt til 2024, da Donald Trump igjen vinner presidentvalget, og Strout viser hvordan polariseringen i landet setter seg i lokalsamfunnet og i kroppene til folk, i klasserom, i ekteskap, i familier, i vennskap, i samtaler der så mye ikke lenger kan sies.
Det er i det stillferdige, hverdagslige livet de store dramaene utspiller seg i Strouts univers. Med varme, presisjon og dybde skildrer hun det indre landskapet i vanlige menneskeliv, samtidig som hun har et skarpt blikk for hvordan klassemotsetninger og politisk uro siver inn og forplanter seg i dem.
Strout møtte forfatter Marie Aubert til samtale på Det Norske Teatret om de store dramaene i hverdagslivet, om sannhet, solidaritet, og alt vi ikke sier høyt.
Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.
Har du hørt at … ? Om sladder i livet og litteraturen
Sladder har et dårlig rykte, men er det egentlig fortjent? Bli med på en skikkelig sladderkveld der vi møter fenomenet med åpent sinn og ser på hvilken rolle sladderen faktisk spiller i livet og litteraturen …
Notes de l’épisode
Sladder har et dårlig rykte, men er det egentlig fortjent? Bli med på en skikkelig sladderkveld der vi møter fenomenet med åpent sinn og ser på hvilken rolle sladderen faktisk spiller i livet og litteraturen. Er det bare dårlig dømmekraft som gjør at vi lener oss fram når noen demper stemmen og sier «har du hørt …?»
Både Inger Merete Hobbelstad, kulturkommentator i NRK og Ulf André Andersen, nylig avgått sjefsredaktør i Se & Hør, har stått for rapporter om smått og stort i kjendiser og kongeliges liv. Hva har det lært dem om appetitten vår på private og intime detaljer?
Folkesnakk, rykter og røverhistorier er stoff litteraturen alltid har næret seg av. Forfatter Frode Grytten skal snakke om sladder som inspirasjon, og sneie innom det utskjelte bygdedyret.
Sladder går også igjen i litteraturhistorien. Hva kan vi lære om sladder og ryktespredning fra størrelser som Homer og Shakespeare? Som litteraturviter og forfatter har Inger Merete Hobbelstad gjort seg noen tanker.
Andersen, Hobbelstad og Grytten møter forfatter Marie Aubert til sladring om kjendiser og bygdedyr, ryktebørs og bøker. Noen sladderhistorier blir det også!
Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.
En hjemkomst: Douglas Stuart og Janne Stigen Drangsholt
Det er et nederlag når Cal må reise hjem fra storbyen Edinburgh til den lille øya Isle of Harris. Ikke nok med at han ikke har noen jobb å vise til tross den dyre utdannelsen, verre er det at han må forlate …
Notes de l’épisode
Det er et nederlag når Cal må reise hjem fra storbyen Edinburgh til den lille øya Isle of Harris. Ikke nok med at han ikke har noen jobb å vise til tross den dyre utdannelsen, verre er det at han må forlate storbylivets frihet der han endelig kunne leve ut sin tiltrekning til menn. Det er utenkelig hjemme, der alle kjenner alle, og faren leder allsangen i den strengt puritanske menigheten.
I skotske Douglas Stuarts nye roman John av John (til norsk ved Hilde Stubhaug) følger vi en far og en sønn, og et forblåst og fraflytningstruet øysamfunn. Her er det mennene som har kontrollen på saueholdet og i menigheten, og som holder den gamle tradisjonen med tweed-veving i hevd. Cal passer ikke inn i de trange rammene, men snart blir det klart at også faren har sine hemmeligheter, både om hvorfor kona forlot ham da Cal var liten, og om hvem som egentlig eier gård og grunn. Stuarts fortelling skildrer øybeboernes fellesskap og trangsynthet, og øyas albuerom og begrensninger.
Douglas Stuart har på få år blitt en av vår tids mest sentrale kronikører av fattigdom, utenforskap og skeive erfaringer. For debutromanen Shuggie Bain vant han blant annet den prestisjetunge Bookerprisen, og både debuten og andreboka Unge Mungo ble omfavnet av både kritikere og lesere.
På Litteraturhuset møtte Stuart forfatter og litteraturprofessor Janne Stigen Drangsholt til samtale om moral og skam, bygdedyr, kjærlighet og ensomhet.
Arrangementet inngikk i Litteraturhusets pride-program og er støttet av Bufdir.
Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.
Salmer fra kjøkkenet: Lars Saabye Christensen og Tove Nilsen
«Gerd Minde har vært glad på andres vegne lenge nok».På Oslos vestkant, i Munkedamsveien 21, bor husmoren Gerd Minde i en leilighet som bare har navnet til ektemannen Gerhard på dørskiltet. Den dagen vi møter …
Notes de l’épisode
«Gerd Minde har vært glad på andres vegne lenge nok».
På Oslos vestkant, i Munkedamsveien 21, bor husmoren Gerd Minde i en leilighet som bare har navnet til ektemannen Gerhard på dørskiltet. Den dagen vi møter henne skal den giddeløse sønnen Kai omsider flytte ut og bo for seg selv i Sogn Studentby. Dette er Gerd Minde både lei for og lettet over. Som andre kvinner i sin generasjon er hun opplært til å leve for andre, så hva skal hun fylle dagene med nå? En foraktelig bemerkning fra ektemannen Gerhard, om at det å vinne i lotto er umoralsk, setter i gang noe i henne. Snart blir loddene fra Norsk Pengelotteri en altfor stor fristelse til at Gerd greier å stå imot.
I romanen Kjøkken får vi et fornøyelig og innsiktsfullt portrett av en type kvinneliv og kvinnefellesskap som knapt finnes lenger, ført i pennen av en av Norges fremste nålevende forfattere, Lars Saabye Christensen. Kløktig og stilsikkert skrives syttitallshverdagen med sine vaner og tankesett fram, fra sladder om friserdamen og firmafest «med fruer» til møte i husmorlaget og hverdager med lungemos på middagsbordet. Saabye greier både å få frem monotonien og ensomheten i dagene som ligner hverandre, og alle gledene de tross alt også rommer.
Siden han debuterte som forfatter i 1976 har Lars Saabye Christensen etablert seg som en av landets mest allsidige og folkekjære. Romanen Beatles (1984) er en av de største lesersuksessene i Norge noensinne, og har blitt utropt til etterkrigstidens beste Oslo-roman. Det nære forholdet til Oslo vest spiller en sentral rolle i forfatterskapet til Saabye, også i årets roman, der det også dukker opp saabyeske typer som den tafatte studenten.
På Litteraturhuset møtte han forfatter Tove Nilsen til samtale om 70-tallets husmødre, ensomhet og lotto.
Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.
Diplomatiets dilemmaer. Geert Mak, Espen Barth Eide og Tove Gravdal
Fra Epstein-avsløringer til USA og Israels krig mot Iran: Vårens begivenheter har satt søkelyset på betydningen av og begrensningene til internasjonalt diplomati og samarbeid.Utenriksminister Espen Barth Eide …
Notes de l’épisode
Fra Epstein-avsløringer til USA og Israels krig mot Iran: Vårens begivenheter har satt søkelyset på betydningen av og begrensningene til internasjonalt diplomati og samarbeid.
Utenriksminister Espen Barth Eide er en av mange som nå må navigere i ukjent farvann. Gjennom mange års innsats i norsk utenrikspolitikk har han arbeidet for dialog og brobygging mellom ulike land og folk. Nå kan det synes som de etablerte spillereglene er kastet ut vinduet, og små stater som Norge er ekstra sårbare i møte med stormakter som tar seg til rette.
Det var ikke vår samtid den nederlandske stjernehistorikeren Geert Mak hadde i tankene da han bestemte seg for å skrive om betydningen av Franklin D. Roosevelts i dag relativt ukjente høyre hånd. Men underveis i skrivingen ble parallellene mellom tiden han beskrev – opptakten til andre verdenskrig, den spanske borgerkrigen og fascismens framvekst – og dagens situasjon stadig tydeligere.
I Mellommannen (til norsk ved Guro Dimmen), viser Mak hvordan sosialarbeideren Harry Hopkins, som ble Roosevelts høyre hånd, la grunnlaget for den moderne velferdsstaten, og var sentral i å knytte diplomatiske bånd mellom Europa og USA i en tid preget av fascismens fremvekst. Hva kan historien om Hopkins fortelle oss om betydningen av brobyggere, mellommenn og diplomati – i en tid der den transatlantiske alliansen svekkes av både indre og ytre krefter, og mange av oss har mistet tillit diplomatiets verden?
Med bøker som Jan Six og hans mange liv og storverket Europa. En reise gjennom det 20. århundre, har Geert Mak etablert seg som en sentral kronikør innen nyere europeisk og amerikansk historie. Barth Eide har bakgrunn som forsker ved Norsk Utenrikspolitisk Institutt, og fra sentrale stillinger i FN og Verdens økonomiske forum, så vel som de mange årene i norsk politikk.
I juni møtes Mak og Barth Eide til samtale om Hopkins og diplomatiets rolle i dag. Samtalen ledes av journalist og forfatter Tove Gravdal.
Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.
Historiske protestbevegelser: Suffragetter og kvinnesakskvinner
Foredrag ved Hege DuckertFor drøyt hundre år siden kunne ikke europeiske kvinner stemme, de var ikke myndige og de hadde ikke råderett over egne penger og eiendom. De første feministene kjempet rundt forrige …
Notes de l’épisode
Foredrag ved Hege Duckert
For drøyt hundre år siden kunne ikke europeiske kvinner stemme, de var ikke myndige og de hadde ikke råderett over egne penger og eiendom. De første feministene kjempet rundt forrige århundreskifte for grunnleggende sosiale og politiske rettigheter, for kvinners rett til å ta del i samfunnet på like fot med menn.
I Storbritannia var frontene i debatten steile, og stemmerettsforkjemperne, eller «suffragettene», som de ble kalt, så seg nødt til å ta i bruk kontroversielle metoder, som å knuse ruter, sprenge postkasser og storme parlamentet, for å bryte gjennom lydmuren og sette saken på den offentlige agendaen. I Norge gikk ikke kampen like dramatisk for seg, men også her var det splittelser og uthenging av kvinnesakskvinnene.
Hvordan var de første feministenes kamp for rettigheter, og hva kan vi lære av dem – og motstanden de møtte – i dag?
Hege Duckert er journalist og forfatter, blant annet av Norsk kvinnehistorie på 200 sider og en biografi om Katti Anker Møller. Nå gir hun oss en innføring i de første feministenes kamp for stemmerett og myndighet over eget liv.
I denne foredragsserien ser Litteraturhuset nærmere på noen av de viktigste protestbevegelsene i det forrige århundret, og hvilken betydning disse kampene har for vår tid.
Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.
Historiske protestbevegelser: Kampen mot apartheid i Sør-Afrika
Foredrag ved Tore Linné EriksenHelt fra europeerne først koloniserte Sør-Afrika, fratok de svarte sør-afrikanere deres jord, rettigheter og verdighet, en prosess som ble intensivert fra raseskillepolitikken …
Notes de l’épisode
Foredrag ved Tore Linné Eriksen
Helt fra europeerne først koloniserte Sør-Afrika, fratok de svarte sør-afrikanere deres jord, rettigheter og verdighet, en prosess som ble intensivert fra raseskillepolitikken apartheid ble formelt innført i 1948.
Kampen for like rettigheter, jordreform og mot rasisme ble hovedsakelig ført av bevegelsen African National Congress (ANC), og var både politisk og militær. I dag har bevegelsen og frontfigurene heltestatus, men det er ikke mange tiår siden de var langt mer omstridte, og Nelson Mandela sto på USAs terrorliste.
Ungdomsopprøret som startet i Soweto i 1976 ble både et symbol og et startskudd på den internasjonale motstanden mot apartheid, der også Norge deltok aktivt, særlig fra Fellesrådet for det sørlige Afrika, Den Norske Kirke og deler av fagbevegelsen. Mot slutten av apartheidsystemet gikk Gro Harlem Brundtlands regjering med i den globale boikott-kampanjen. Men har vi nordmenn lett for å se vel rosenrødt på vårt eget bidrag?
Tore Linné Eriksen er professor emeritus ved OsloMet, og har arbeidet med Afrikas historie gjennom et langt liv. Han var sentral i solidaritetsarbeidet, og har blant annet gitt ut bøker om Sør-Afrikas historie og en biografi om Nelson Mandela. Nå vil han utvide og nyansere det vi lærte på skolen om kampen mot apartheid.
I denne foredragsserien ser Litteraturhuset nærmere på noen av de viktigste protestbevegelsene i det forrige århundret, og hvilken betydning disse kampene har for vår tid.
Arrangementet er støttet av NORAD.
Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.
Historiske protestbevegelser: Borgerrettsbevegelsen i USA
Foredrag ved Ketil RaknesPå 1950-tallet var store deler av USA segregert ut fra hudfarge eller «rase». Mange afrikansk-amerikanere fikk ikke stemme eller bevege seg fritt, og de var utsatt for økonomisk …
Notes de l’épisode
Foredrag ved Ketil Raknes
På 1950-tallet var store deler av USA segregert ut fra hudfarge eller «rase». Mange afrikansk-amerikanere fikk ikke stemme eller bevege seg fritt, og de var utsatt for økonomisk utnytting og vold fra hvite.
Borgerrettsbevegelsen kjempet for like sivile og politiske rettigheter nasjonalt, men i virkeligheten besto den av mange lokale bevegelser som tok i bruk en rekke ulike taktikker og strategier. Mest kjent er Martin Luther King jr.s ikkevolds-linje, der aktivister inntok hvite rom som busser og restauranter, og nektet å flytte seg. Men andre fraksjoner mente resultatene ikke kom fort nok, og åpnet for å ta i bruk voldelige midler.
Hvordan jobbet borgerrettsbevegelsen, og hvordan forholdt de seg til motstanden fra myndigheter og ytterliggående ekstremister? Hva betydde endringene de oppnådde, og hvor står kampen om disse rettighetene i dag?
Ketil Raknes er instituttleder ved Høyskolen Kristiania. I 2024 ga han ut boka Hvit makt. USAs rasistiske historie. Nå vil han gi oss en innføring i en av de mest ikoniske protestbevegelsene fra det forrige århundret.
I denne foredragsserien ser Litteraturhuset nærmere på noen av de viktigste protestbevegelsene i det forrige århundret, og hvilken betydning disse kampene har for vår tid.
Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.
Historiske protestbevegelser: Alta-kampen
Foredrag ved Mikkel Berg-NordlieAlta-aksjonen på 70- og tidlig 80-tall ble et vannskille i kampen for samiske rettigheter. Den planlagte utbyggingen av Alta-Kautokeino-vassdraget møtte motstand både fra …
Notes de l’épisode
Foredrag ved Mikkel Berg-Nordlie
Alta-aksjonen på 70- og tidlig 80-tall ble et vannskille i kampen for samiske rettigheter. Den planlagte utbyggingen av Alta-Kautokeino-vassdraget møtte motstand både fra miljøvernere og den samiske befolkningen, ettersom den ville gå utover både viktige reinbeiteområder og legge hele bygda Máze under vann.
Motstandere organiserte seg i Folkeaksjonen mot utbygging av Alta-Kautokeinovassdraget, som på det meste talte 20 000 medlemmer. Aktivister slo leir foran Stortinget og sultestreiket, og brukte sivil ulydighet for å stanse anleggsarbeidet i flere omganger. Kampen medførte både noen av de største demonstrasjonene og de største politiaksjonene i Norges historie.
Hvordan jobbet motstandsbevegelsen? Hva betydde kampen og samholdet for samisk organisering og rettighetskamp, og hvilke følger fikk saken?
Mikkel Berg-Nordlie er seniorforsker ved OsloMet, med urfolkspolitikk som spesialfelt. Han vil gi en innføring i et sentralt kapittel i nyere samisk historie, som fortsatt har gjenklang i dagens kamper.
I denne foredragsserien ser Litteraturhuset nærmere på noen av de viktigste protestbevegelsene i det forrige århundret, og hvilken betydning disse kampene har for vår tid.
Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.
Det norske litteraturlandslaget: En annerledes inngang til litteraturkanon med Janne Stigen Drangsholt
VM-gøy for deg som er mest opptatt av bøker!På kvelden for Norges første VM-kamp stiller vi spørsmålet alle lurer på: Hvilke norske forfattere hadde egnet seg best på banen? Hvem er best på retoriske finter — …
Notes de l’épisode
VM-gøy for deg som er mest opptatt av bøker!
På kvelden for Norges første VM-kamp stiller vi spørsmålet alle lurer på: Hvilke norske forfattere hadde egnet seg best på banen? Hvem er best på retoriske finter — Dag Solstad eller Vigdis Hjorth? Kan Jon Fosses repetitive formuleringer slite ut motstanderlaget i sluttminuttene? Og hvem bedre til å lede supportere som ror i takt enn Petter Dass, mannen som diktet om åretak i Nordlands Trompet?
Forfatter og litteraturprofessor Janne Stigen Drangsholt har tatt på seg trenerjobben. Med litteraturhistorien i den ene hånden og taktikktavla i den andre setter hun sammen sitt litterære drømmelag for Norge — og forklarer underveis hvorfor akkurat disse spillerne fortjener plassen. Hva slags formasjon krever norsk litteratur? Hvilke spillere har ufortjent blitt sittende på benken? Og — ikke minst — har vi i det hele tatt en sjanse i en internasjonal turnering?
Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.
På sporet av det samiske: Isalill Kolpus og Yohan Shanmugaratnam
Hva betyr det hvis din egen familie har bidratt til å utslette den samiske kulturarven?I sin første bok Hvem brente John Savio? skriver Isalill Kolpus om den norsk-samiske billedkunstneren John Savio. Kolpus …
Notes de l’épisode
Hva betyr det hvis din egen familie har bidratt til å utslette den samiske kulturarven?
I sin første bok Hvem brente John Savio? skriver Isalill Kolpus om den norsk-samiske billedkunstneren John Savio. Kolpus går inn som delvis detektiv, delvis gravejournalist i mysteriet om hva som skjedde med noen sagnomsuste litografiplater og tegninger av Savio, som kanskje ble oppbevart i huset til Kolpus-slekta, og kanskje ble brent av hennes bestefar.
Savio levde på første halvdel av 1900-tallet, og ble bare 36 år gammel, men rakk å bli en av de mest betydningsfulle samiske billedkunstnerne i moderne tid. Likevel er han ikke et veldig kjent navn for de fleste, sannsynligvis nettopp fordi han tydelig lot seg inspirere av den samiske kulturen i en tid da den ble betraktet som annenrangs.
Isalill Kolpus er for de fleste kjent som komiker, programleder på Nytt på nytt, og som en tydelig stemme fra det samiske miljøet. Nettopp derfor er det spennende at Kolpus parallelt med å grave i Savios historie, utforsker sin egen samiskhet, forholdet til bestefaren og resten av familien, og å lære seg samisk i voksen alder. Hvorfor er det så viktig for henne å finne ut av hva som skjedde? Hva betyr det – for den samiske kulturen, for samfunnet, for henne – hvis hennes egen familie er skyld i at viktig samisk kulturarv har gått tapt?
Yohan Shanmugaratnam er journalist og forfatter av blant annet Vi puster fortsatt, en fortelling om fellesskapet som våpen mot rasisme. Nå møter han Kolpus til samtale om røtter, fellesskap, og jakten på John Savio.
Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.
Singellivets slagmark: Amanda Romare, Elida Karo og Kamilla Danielsen
Fyllekuler, kleine ligg og svart humor kjennetegner litteraturens ferske feltrapporter fra sex og singellivets slagmark. På hvert sitt upretensiøse vis utforsker svenske Amanda Romare og norske Elida Karo …
Notes de l’épisode
Fyllekuler, kleine ligg og svart humor kjennetegner litteraturens ferske feltrapporter fra sex og singellivets slagmark. På hvert sitt upretensiøse vis utforsker svenske Amanda Romare og norske Elida Karo 2020-tallets vilkår for dating og kjærlighet, for henholdsvis millennials og gen Z.
Sveriges svar på Bridget Jones, Amanda Romare, har hatt enorm suksess med debutromanen som for tida går sin seiersgang som Netflix-serie: Halva Malmö består av killar som dumpat mig. Den handler om Amanda, som bor i Malmø, er singel og omgås kun sin sammensveisede party-venninnegjeng («Dr. Pepper»), samt sin fraskilte hippie-mor og søster, som hun også jobber med.
I «Judas» fortsetter dagboken om Amandas liv og levnet, med uimotståelig gøye takes på samboerlivet, conscious dating og Jon Fosses dialoger (Har han «försökt gestalta två funktionsvarierade personer?») Romanens utforskning av parforholdets usunne sider har skapt debatt i Sverige. Er det greit å pushe den tiltaksløse kjæresten til å begynne på Ozempic? Amanda aner at svaret er nei, men greier likevel ikke motstå.
Elida Karo brakdebuterte med «Og forresten heter jeg Leah» i 2025, der en ung kvinne forteller om livet sitt sett gjennom one night stands. Hovedpersonen er selv resultat av et slikt – mellom en polsk gjestearbeider og sin blitzer-mor, som er den hun vokser opp hos, i ei blokk på Oslos østkant. Karo skriver ufiltrert og direkte om alt fra pubrunder til psykologistudier, og får med humor og skråblikk frem et overbevisende bilde av hvordan penger og klasse påvirker muligheten for å bli elska.
En annen som har skildret singellivet med snert er forfatter Kamilla Danielsen, som møtte Romare og Karo til samtale om ligging, sosial klasse og datingmarkedet.
Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.
Det voksne barnet: Sandra Lillebø og Maria Navarro Skaranger
Med den kritikerroste romanen Tingenes tilstand, om forholdet til en psykisk syk mor, fikk Sandra Lillebø sitt gjennombrudd som forfatter. Hun har markert seg som en særlig skarp skildrer av klasse og …
Notes de l’épisode
Med den kritikerroste romanen Tingenes tilstand, om forholdet til en psykisk syk mor, fikk Sandra Lillebø sitt gjennombrudd som forfatter. Hun har markert seg som en særlig skarp skildrer av klasse og omsorgssvikt i norsk samtidslitteratur.
Hennes tredje roman Vera er på overflaten en enkel og sår beretning om en ensom tenåringsjente som får en hest: det nydelige, altfor unge, føllet Vera. Omsorgen for dyret skal kompensere for omsorgen jenta ikke får selv, hverken fra venner eller foreldrene. Med føllet på slep vandrer jenta rundt i den vesle jordbruksbygda familien nylig har flyttet til, og drømmer om den dagen hesten blir stor nok til å ri.
Samtidig utforsker romanen følelsen av å ha levd flere liv, og hva som skal til for å sette dem sammen. «For den som mangler fantasi eller ikke evner å lyve, er livet bare en samling anekdoter,» reflekterer den voksne fortelleren. Gjennom gjensynet med ungdomskjæresten får hun tilgang til en versjon av seg selv hun nesten hadde glemt, en som fortsatt lever i den gamle kjærestens blikk.
Med nerve, sosiologisk innsikt og språklig briljans har Sandra Lillebø siden debuten i 2011 utforsket tematikker som ensomhet, fattigdom og forholdet mellom barn og psykisk syke foreldre. Hun er også journalist og kritiker, og var med på gjøre bøkene til Nobelprisvinner Annie Ernaux kjent i Norge.
En annen som skildrer utenforskap på lekent og sofistikert vis er forfatter Maria Navarro Skaranger. Hun har fulgt Sandra Lillebøs forfatterskap og møtte henne på Litteraturhuset til samtale om klasse, omsorg og familie, og å gi form til et fragmentert liv.
Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.
Andrej Kurkov: Ukraina — minner for framtiden
Wergelandforelesningen 2026Andrej Kurkov er en av Ukrainas fremste kulturelle og litterære ambassadører. Med titler som Døden og pingvinen og Grå bier har han fått lesere verden over. Men da Russlands …
Notes de l’épisode
Wergelandforelesningen 2026
Andrej Kurkov er en av Ukrainas fremste kulturelle og litterære ambassadører. Med titler som Døden og pingvinen og Grå bier har han fått lesere verden over. Men da Russlands fullskalainvasjon av Ukraina startet, klarte han ikke å skrive fiksjon. I stedet har han reist på kryss og tvers for å fortelle om krigens realitet og brutalitet, og skrevet essays og dagbok fra livet med krig. I 2022 kom Dagbok frå ein invasjon (til norsk ved Lasse Takle). Flere av tekstene her har tidligere vært trykket i Dag og tid, hvor Kurkov har vært fast spaltist siden krigen brøt ut.
Kurkov vokste opp i Sovjet-tiden, og oppdaget forfattere som George Orwell og Aleksandr Solzjenitsyn gjennom ulovlige kopier. Han har fått erfare hva manglende ytringsfrihet innebærer, så vel som betydningen av språk og kultur i å bygge opp en nasjonal identitet. Selv skriver han på russisk, ukrainsk og engelsk. Ukraina som selvstendig nasjon, med egen kultur og eget språk er noe av det Putin vil til livs.
Hvordan misbruker Putin historie og kultur i sitt narrativ om invasjonskrigen? Og hvordan har krigen ironisk nok styrket både Ukrainas og resten av verdens oppfatning av ukrainsk språk og kultur?
Wergeland-forelesningen er en årlig begivenhet. Hvert år inviterer Stiftelsen Litteraturhuset internasjonale stemmer som gjennom sitt virke og sin litteratur viderefører Henrik Wergelands ånd.
Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.
Feminisme på ukrainsk: Oksana Zabuzjko og Lotta Elstad
Oksana Zabuzjko er en av Ukrainas fremste forfattere i den post-sovjetiske generasjonen. I 1996 skapte hun furore med debutromanen Feltstudier i ukrainsk sex, som nå kommer på norsk i Dagfinn Foldøys …
Notes de l’épisode
Oksana Zabuzjko er en av Ukrainas fremste forfattere i den post-sovjetiske generasjonen. I 1996 skapte hun furore med debutromanen Feltstudier i ukrainsk sex, som nå kommer på norsk i Dagfinn Foldøys oversettelse. Her brøt hun med det gjeldende syn på kvinnens rolle i samfunnet og i parforholdet, der hun var ventet å underordne seg mannen.
Romanen har blitt et referanseverk for øst-europeisk feminisme, og tematiseringen av kvinnelige erfaringer, språk og makt har ført til sammenligninger med forfattere som Jamaica Kincaid og Angela Carter.
Romanen kretser rundt det destruktive forholdet mellom forfatteren Oksana og skulptøren Mykola, så vel som utfordringene Oksana møter i kraft av å være en kvinnelig, ukrainsk poet. I et muntlig språk som er delvis henvendt til leseren, delvis fortellerens egen bevissthetsstrøm, utforsker Zabuzjko både hva det vil si å være ukrainsk og hva det vil si å være kvinne, i en tid da begge disse størrelsene lå i støpeskjeen.
Zabuzjko har utgitt en rekke prisvinnende romaner, diktsamlinger og essaysamlinger, inkludert titler som Museet for etterlatte hemmeligheter og Min lengste reise. Hun har i tillegg en doktorgrad i filosofi, og har undervist i ukrainsk litteratur ved blant annet Harvard og University of Pittsburgh.
Også forfatter og historiker Lotta Elstad har utforsket historie og kvinnelige erfaringer i skjønnlitterær form, blant annet i Jeg nekter å tenke og de kritikerroste Xiania-bøkene. På Litteraturhuset møtte hun Zabuzjko til samtale om sex, kjærlighet og kvinnesyn i Ukraina.
Samtalen foregikk på engelsk.
Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.
Tsardynastiet og den gale munken: Antony Beevor og Erika Fatland
å historikere har samme status som britiske Antony Beevor. Med sine 13 historiebøker om nyere europeisk historie har han etablert seg som en av våre mest leste og anerkjente historieforfattere. Særlig bøkene …
Notes de l’épisode
å historikere har samme status som britiske Antony Beevor. Med sine 13 historiebøker om nyere europeisk historie har han etablert seg som en av våre mest leste og anerkjente historieforfattere. Særlig bøkene hans om andre verdenskrig, blant dem Stalingrad og storverket Den andre verdenskrig regnes som moderne klassikere.
I sin seneste bok dykker Beevor ned i de siste dagene til et av verdenshistoriens største imperier: Det russiske Romanov-dynastiet. Rasputin og Romanov-familiens undergang (til norsk ved Rune R. Moen) gir et portrett av den «gale munken» Rasputin og undersøker hvordan én mann tilsynelatende kan ha veltet et dynasti. Gjennom detaljerte portretter av keiserparet, deres rådgivere og folkemassens voksende revolusjonshunger, viser Beevor hvordan en kombinasjon av politisk udugelighet, religiøs fanatisme og sosial uro førte til dynastiets katastrofale fall.
En som har reist det russiske imperiet på kryss og tvers, er norske Erika Fatland. I sine kritikerroste og prisvinnende bøker Sovjetistan og Grensen har hun vist hvordan historien påvirker nåtiden og former regionen slik den er i dag. Hun møtte Beevor til samtale om Rasputin, Romanovene og imperiers fall.
Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.
Thomas Korsgaard om lesing, skriving og veien inn i litteraturen
Thomas Korsgaard vokste opp i et hjem uten bøker i Utkants-Jylland. Likevel fant han veien til litteraturen, og har siden etablert seg som en av Nordens mest særegne og kraftfulle forfatterstemmer, spesielt med …
Notes de l’épisode
Thomas Korsgaard vokste opp i et hjem uten bøker i Utkants-Jylland. Likevel fant han veien til litteraturen, og har siden etablert seg som en av Nordens mest særegne og kraftfulle forfatterstemmer, spesielt med den kritikerroste Tue-trilogien, der han utforsket temaer som omsorgssvikt, fattigdom, klasse og homofobi.
I sin nyeste bok, essaysamlingen Hastetilfelle – tekster om å skrive (oversatt av Hilde Rød-Larsen), tar Korsgaard oss med på sin litterære reise: fra de tidlige skriveriene til debuten som 21-åring, og videre til et etablert forfatterskap. Han skriver om hvordan han ble leser og forfatter, om nødvendigheten av å skrive for å finne seg selv. Med utgangspunkt i egne erfaringer bringer han inn spørsmål om klasse og økonomi, om postnummer og oppvekst – om hvem som har og hvem som ikke har adgang til litteraturen. Men ikke minst handler det her om leseglede og om hvor stor betydning bøker kan ha.
Korsgaard skriver om sentrale forfattere som har formet ham på veien, og der han fant gjenkjennelse og språk for å skrive om fattigdom og vanskelige familieforhold. Blant disse finner vi navn som Édouard Louis, Helle Helle, men også norske navn som Vigdis Hjorth og Ingvild Rishøi. Her kan du høre ham i samtale med forfatter og litteraturprofessor Janne Stigen Drangsholt om lesing, skriving og veien inn i litteraturen.
Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.
USA i oppløsning: Siri Hustvedt og Karin Haugen
Nei, å lese romaner er ingen løsning på vår politiske ulykke. Til det trengs organisering, aktiv motstand og hardere retorikk. Men vi trenger historier.Dette sa forfatter Siri Hustvedt i et foredrag på …
Notes de l’épisode
Nei, å lese romaner er ingen løsning på vår politiske ulykke. Til det trengs organisering, aktiv motstand og hardere retorikk. Men vi trenger historier.
Dette sa forfatter Siri Hustvedt i et foredrag på Litteraturhuset i 2017, i Trumps første år som president.
Hustvedt er blant dem som både tar i bruk litteraturen og organiserer seg i møte med en hard politisk virkelighet. Sammen med ektemannen, forfatteren Paul Auster (1947-2024) startet hun Writers Against Trump (i dag Writers For Democratic Action), som blant annet arrangerer åpne folkemøter, demonstrasjoner og setter opp politisk teater. Hustvedt skriver om oppstarten av bevegelsen i sin seneste utgivelse Gjenferd: En kjærlighetshistorie, oversatt av Hilde Stubhaug.
I møte med Trumps innskrenkninger av rettigheter, og immigrasjonspolitiet ICE sin framferd i en rekke amerikanske byer, har Hustvedt vært en tydelig kritiker. Selv er hun oppvokst i Minnesota med norske foreldre, og lærte tidlig om morens motstand mot nazi-okkupasjonen av Norge under krigen. I en fersk kronikk trekker hun linjer fra nordmennenes motstandskamp til de som protesterer i USA dag: «det moralske valget mellom å akseptere fascismen og å motsette seg den er det samme,» skriver hun.
Hvordan oppleves situasjonen i USA for en som Hustvedt, som ser ICE patruljere i egne hjemtrakter? Hvordan forholder amerikanere seg til den stadige demonteringen av rettsstaten og demokratiet? Hva er forfatterens rolle i turbulente tider, og hvordan kan litteraturen møte de materielle og mellommenneskelige utfordringene vi står ovenfor?
Siri Hustvedt er en av USAs fremste forfattere og tenkere. Hun er kjent for kritikerroste og prisvinnende romaner og essaysamlinger som Sommeren uten menn, Denne flammende verden, Den skjelvende kvinnen og Kvinne ser på menn som ser på kvinner.
På Litteraturhuset møtte hun forfatter og journalist Karin Haugen til samtale om et USA som rakner, og om motstandskraften i kunsten og i menneskelige fellesskap.
Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.
En kjærlighetshistorie: Siri Hustvedt og Marte Spurkland
Etter 43 års samliv, mister forfatter Siri Hustvedt ektemannen og forfatteren Paul Auster til en aggressiv kreftsykdom. Det er bare Siri igjen, i en ny tid der minnene, duftene og ordene fra tiden før siver …
Notes de l’épisode
Etter 43 års samliv, mister forfatter Siri Hustvedt ektemannen og forfatteren Paul Auster til en aggressiv kreftsykdom. Det er bare Siri igjen, i en ny tid der minnene, duftene og ordene fra tiden før siver inn. Etter hvert begynner hun å skrive, om sykdommen og den siste tiden, om den første tiden og den altoppslukende forelskelsen, om tiår med samliv fylt av glede og latter, av bøker og historier, av bekymringer og sorger. Det blir til boka Gjenferd. En kjærlighetshistorie (til norsk ved Hilde Stubhaug).
Boka er en personlig beretning om livet til et folkekjært og kritikerrost forfatterpar, så vel som en utforskning av hvordan sorg og tap påvirker oss kroppslig og mentalt, i dialog med filosofien, litteraturhistorien og nevrovitenskapen. Sorgen over tapet av ektemannen blander seg med både sorg og sinne over hva slags land USA er i ferd med å bli, hva som går tapt, og hva som må kjempes for.
Siri Hustvedt er en av USAs fremste forfattere og tenkere. Hun er kjent for kritikerroste og prisvinnende romaner og essaysamlinger som Sommeren uten menn, Denne flammende verden, Den skjelvende kvinnen og Kvinne ser på menn som ser på kvinner.
Forfatter og journalist Marte Spurkland har skrevet personlig om å miste faren til kreft i den kritikerroste boka Pappas runer. Hun møtte Hustvedt til samtale om sorg, erindring og samliv.
Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.
Om Henning Hagerup. Foredrag ved Kjersti Bale
Henning Hagerup (1959–2025) var en helt særegen figur i norsk litteraturliv. En sprenglærd og leken essayist, litteraturkritiker og oversetter som turnerte Catulls dikt og Finnegans Wake med samme letthet som …
Notes de l’épisode
Henning Hagerup (1959–2025) var en helt særegen figur i norsk litteraturliv. En sprenglærd og leken essayist, litteraturkritiker og oversetter som turnerte Catulls dikt og Finnegans Wake med samme letthet som spøkelsesbøker og Donald Duck.
Essaysamlingene Vinternotater (1998) og Metafysisk skrapjern (2015) fikk umiddelbar kultstatus, og bærer tydelige spor av klassisk dannelse, kritisk skarphet, men også humor og sorg.
Hagerup ble gjentatte ganger utropt til landets viktigste litteraturkritiker. Som kritiker var han kjent for å være belest, reflektert, med en ustoppelig evne til å trekke linjer på tvers av teorier og epoker, formidlet i et klart og forståelig språk. Navnet hans er uløselig knyttet til tidsskriftene og særlig Vagant, hvor han dannet skole for en hel generasjon kritikere og forfattere. Han hadde en sjelden evne til å gjøre lesning til en skapende kunst, der innsikt og undring alltid var uløselig knyttet sammen.
Hagerup var kjent for sin særlige vennlighet, men i tidsskriftspaltene kunne han også være svært polemisk, og spisset gjerne sin vidtfavnende kunnskap til forsvarsargumenter for verdiene og tankene han trodde på.
Forfatter og professor i litteraturvitenskap Kjersti Bale har fulgt Hagerups forfatterskap tett siden de studerte sammen. I dette foredraget vil hun snakke om Hagerup som leser, kritiker og venn.
I 2025 mistet norsk litteratur flere sentrale forfattere. Denne foredragsserien gir en innføring hver av forfatterne, og om betydningen de har hatt og fortsatt har for norsk litteratur.
Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.
Om Ingvar Ambjørnsen. Foredrag ved John Erik Riley
Ingvar Ambjørnsen (1956—2025) var en av Norges mest folkekjære og produktive samtidsforfattere, med en særegen evne til å kombinere underholdende fortellinger, skarpe samfunnsobservasjoner og stor …
Notes de l’épisode
Ingvar Ambjørnsen (1956—2025) var en av Norges mest folkekjære og produktive samtidsforfattere, med en særegen evne til å kombinere underholdende fortellinger, skarpe samfunnsobservasjoner og stor medmenneskelighet. Han var en stor forkjemper for nye stemmer i litteraturen, og var blant annet initiativtaker til det som i dag er årlige debutantdager på Litteraturhuset.
Forfatterskapet spenner seg over flere sjangere, fra kriminalromaner og spenningslitteratur til mer alminnelige samtidsromaner. Særlig kjente er ungdomsserien om Pelle og Proffen og Elling-bøkene, som begge har blitt filmatisert med stor suksess.
Ambjørnsens litterære styrke lå blant annet i hans psykologiske karaktertegning, og evnen til å skildre hverdagsmennesker i krise med både humor og alvor. Han hadde en egen ømhet for det litt skakke og ustrigla, og ga stemme til de som står på utsiden av samfunnet. Gjennom litteraturen dokumenterte han det norske samfunnet fra 1980-tallet og fremover, med særlig fokus på marginaliserte grupper og samfunnets utstøtte.
Forfatter og redaksjonssjef i Cappelen Damm John Erik Riley har et tett forhold til Ambjørnsens litteratur. I dette foredraget vil han ta for seg Ambjørnsen som novellekunstner og betydningen av novellene som sjanger i Ambjørnsens forfatterskap.
I 2025 mistet norsk litteratur flere sentrale forfattere. Denne foredragsserien gir en innføring hver av forfatterne, og om betydningen de har hatt og fortsatt har for norsk litteratur.
Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.
Voici les 40 derniers épisodes sur 403. Les épisodes plus anciens se trouvent dans le flux du podcast.
Podcasts similaires
Plus de podcasts : Romans et nouvelles
C’est votre podcast ?
Confirmez-le avec une entrée dans votre flux : vous recevez ici un code, vous l’ajoutez comme podcast:txt dans le canal de votre flux, et nous le vérifions. Votre podcast apparaît ensuite comme « vérifié » sur SoundNode.