Vett og vitenskap – med Gaute Einevoll
- Folgen
- 124
- Erscheint
- monatlich
- Letzte Folge
- 6. Nov. 2026
Über den Podcast
I podcasten "Vett og vitenskap" er målet å bedrive folkeopplysning om ideer og vitenskap. Utgangspunktet vil gjerne være populærvitenskapelige bøker som omhandler natur eller samfunn hvor forfatteren og jeg diskuterer tematikken. Og målet her er ikke å vinne debatten, heller å bruke diskusjon som et middel til å klargjøre temaer for oss selv og lytterne. Einevoll er til daglig professor i fysikk ved NMBU på Ås hvor han forsker på hjernen. Han lager også den akademiske podcasten "Theoretical Neuroscience Podcast".
Folgen 124
Om amerikanske TechBros og hvorfor de ikke er norske - med Ishita Barua - #123
Verdens fem mest verdifulle selskaper er Nvidia, Apple, Google, Alphabet (Google), Microsoft og Amazon. Alle er amerikanske, og alle har vokst seg store ved å utvikle og ta i bruk digital teknologi. Bak …
Shownotes
Verdens fem mest verdifulle selskaper er Nvidia, Apple, Google, Alphabet (Google), Microsoft og Amazon.
Alle er amerikanske, og alle har vokst seg store ved å utvikle og ta i bruk digital teknologi.
Bak selskapene står litt nerdete teknologigründere som gjerne omtales som «techbros».
Hvorfor har disse selskapene vokst fram i USA og ikke i Europa, og hva betyr det for Europas framtid?
Dagens gjest, Ishita Barua, er medisinsk forsker og gründer og har skrevet boka «Techbros – og hvordan Europa kan lære å elske innovasjon».
Om celler, livets legoklosser - med Katharina Vestre - #122
Vi mennesker er bygd opp av rundt 30 000 milliarder legoklosser – celler. De samarbeider tett for at kroppene våre skal fungere. Cellene finnes i mange varianter, fra lange, fiberaktige muskelceller til ørsmå …
Shownotes
Vi mennesker er bygd opp av rundt 30 000 milliarder legoklosser – celler. De samarbeider tett for at kroppene våre skal fungere.
Cellene finnes i mange varianter, fra lange, fiberaktige muskelceller til ørsmå røde blodceller som frakter oksygen rundt i kroppen.
Men alle er bygd over samme lest: små poser fylt med organeller som gjør det mulig for cellene å leve, fungere og dele seg når kroppen trenger nye celler.
Dagens gjest forsker på – og elsker – celler. Og nå har hun skrevet bok om dem.
Om uløste fysikkmysterier - med Øystein Elgarøy og Anders Kvellestad - #120
Selv om vi har funnet ut mye om hvordan naturen er skrudd sammen, så er det ikke mangel på spennende ubesvarte spørsmål. I podkasten har jeg invitert to fysikkvenner fra Universitetet i Oslo, Øystein Elgarøy og …
Shownotes
Selv om vi har funnet ut mye om hvordan naturen er skrudd sammen, så er det ikke mangel på spennende ubesvarte spørsmål.
I podkasten har jeg invitert to fysikkvenner fra Universitetet i Oslo, Øystein Elgarøy og Anders Kvellestad, for å snakke om disse sammen med meg.
Øystein er kosmolog og ekspert på det aller største, Anders er kvantefysiker og ekspert på det aller minste, mens jeg selv skal dekke det mellom.
Og til slutt ender vi opp med det aller største mysteriet i naturen: bevissthet.
Om å leve og klatre i fjell - med Stein P. Aasheim - #119
Dagens gjest er ikke bare en kjent fjellklatrer. Han er også fasinert av pelsjegerlivet som Helge Ingstad beskrev i sin bestselger fra 1930-tallet. Vi snakker om hans «simulerte pelsejegerliv» i ei lita hytte …
Shownotes
Dagens gjest er ikke bare en kjent fjellklatrer. Han er også fasinert av pelsjegerlivet som Helge Ingstad beskrev i sin bestselger fra 1930-tallet.
Vi snakker om hans «simulerte pelsejegerliv» i ei lita hytte langt til fjells, som beskrevet i hans siste bok «Fjellene har meg nå». Vi snakker også om hans allsidige ekspedisjonsliv på ski, i kano, på sykkel og, ikke minst, i klatretau.
Spesielt forteller han om to store klatreekspedisjoner han var med på: Trango i 1984 og Mount Everest i 1985.
Om økonomisk ulikhet i Norge - med Kalle Moene - #117
Vi nordmenn liker å fremheve små økonomiske forskjeller når vi snakker om landet vårt. Men stemmer egentlig det? Statistikken viser at ulikheten har blitt større siden år 2000 ved at både inntektene og formuene …
Shownotes
Vi nordmenn liker å fremheve små økonomiske forskjeller når vi snakker om landet vårt. Men stemmer egentlig det?
Statistikken viser at ulikheten har blitt større siden år 2000 ved at både inntektene og formuene til de aller rikeste av oss har økt mye mer enn hos resten. Hvorfor? Og er det egentlig et problem? Trenger vi rike for å kunne skape nye arbeidsplasser?
Dagens gjest er professor i samfunnsøkonomi og har forsket på fordeling, økonomisk demokrati og alternativer til tradisjonell kapitalisme.
Om kampen om nitrogen - med Anja Røyne - #116
Etter at mennesker startet med landbruk, har det vært en kamp å få nok nitrogen til plantene våre. Nitrogen, grunnstoff nummer 7, finnes i overflod i atmosfæren, men da i form av nitrogenmolekyler som ikke …
Shownotes
Etter at mennesker startet med landbruk, har det vært en kamp å få nok nitrogen til plantene våre. Nitrogen, grunnstoff nummer 7, finnes i overflod i atmosfæren, men da i form av nitrogenmolekyler som ikke plantene kan benytte seg av.
Produksjon av kunstgjødsel ved tilførsel av mye energi løste til slutt problemet, men den resulterende menneskeskapte overfloden av nitrogen i naturen har skapt nye.
Gjesten kom i fjor ut med boka «Livet, døden, krig og korn – historier om nitrogen».
Om humor - med Dagfinn Nordbø - #115
Det er godt å le. Noen folk er morsommere enn andre, men ikke mange lever av å få andre til å le. Det har imidlertid dagens gjest gjort gjennom hele sitt yrkesliv, blant annet som fast leverandør av satiriske …
Shownotes
Det er godt å le. Noen folk er morsommere enn andre, men ikke mange lever av å få andre til å le.
Det har imidlertid dagens gjest gjort gjennom hele sitt yrkesliv, blant annet som fast leverandør av satiriske tekster til NRKs «Hallo i uken» i 20 år og tekstforfatter for mange av våre fremste komikere.
Han har også skrevet den 450-siders boka «Humor – lær av de beste komikerne og tekstforfatterne» som både gir en innføring i humorfaget og mange eksempler på god humor.
Om hva romteleskopet James Webb har lært oss om universet (så langt) – med Håkon Dahle - #114
Romteleskopet James Webb teleskopet ble sendt opp i jula 2021 og har nå sendt bilder tilbake til oss på Jorda siden juli 2022. Gjesten er astrofysiker ved Universitetet i Oslo og har selv fått bruke teleskopet …
Shownotes
Romteleskopet James Webb teleskopet ble sendt opp i jula 2021 og har nå sendt bilder tilbake til oss på Jorda siden juli 2022.
Gjesten er astrofysiker ved Universitetet i Oslo og har selv fått bruke teleskopet til å svare på egne forskningsspørsmål.
I podkasten snakker vi om hva vi har lært så langt om det unge universet da de første stjernene og galaksene ble dannet, muligheter for liv på planeter rundt andre stjerner, og også om planeter og måner i vårt eget solsystem.
Om blod - med Katrine Lekang - #113
Alt cellene våre trenger av oksygen, mat og hormoner blir fraktet til dem med blodet. Det gjøres i et intrikat nettverk av blodårer, som til sammen har lignende totallengde som alle veier i Norge lagt etter …
Shownotes
Alt cellene våre trenger av oksygen, mat og hormoner blir fraktet til dem med blodet. Det gjøres i et intrikat nettverk av blodårer, som til sammen har lignende totallengde som alle veier i Norge lagt etter hverandre.
Blod har også alltid hatt en stor kulturell betydning. I kirkens nattverd drikkes Jesu blod, og ingenting kan komme mellom blodsbrødre.
Dagens gjest er mikrobiolog og skrev i fjor boka «Tykkere enn vann – en historie om blodet i kroppen din».
Om mitt liv som narkoman - med Knut Martin Folkestad - #112
Narkomani har vært et stort samfunnsproblem de siste tiåra. Dagens gjest er veteran i miljøet og har vært narkoman i 50 år, de siste 25 åra som «statsnarkoman», som han kaller det, med daglig bruk av metadon i …
Shownotes
Narkomani har vært et stort samfunnsproblem de siste tiåra.
Dagens gjest er veteran i miljøet og har vært narkoman i 50 år, de siste 25 åra som «statsnarkoman», som han kaller det, med daglig bruk av metadon i det som kalles LAR, legemiddelassistert rehabilitering.
Vi snakker om hans reise i miljøet fra oppstart som ung tenåring i Oslo, om livet som stoffselger for å finansiere forbruk, og etter hvert diverse tiltak og programmer for å prøve å slutte, til han landet i LAR.
Om å TENKe før du snakker - med Jo Røislien - #111
Jo har lang erfaring i fagformidling og er professor i statistikk. Han ledet et forskningsprosjekt på effekter av ulike typer formidling av faginformasjon under covid-pandemien. Basert på egen og andres …
Shownotes
Jo har lang erfaring i fagformidling og er professor i statistikk. Han ledet et forskningsprosjekt på effekter av ulike typer formidling av faginformasjon under covid-pandemien.
Basert på egen og andres forskning fant han i etterkant at fire faktorer er avgjørende for å kunne nå fram med et budskap: Tillit, Emosjoner, Narrativer og Kreativitet, som sammen gir akronymet TENK.
I tillegg til å snakke om TENK og boka han skrev på tematikken, snakker vi om hvorfor statistikkfaget er nødvendig når vi skal finne ut av kompliserte sammenhenger hvor mennesker er involvert.
Om gleder og sorger med plast - med Alexander Sandtorv - #110
Etter å ha gjennomlevd steinalder, bronsealder og jernalder, kan vi kanskje si at vi nå lever i plastalderen. Plast har vært en stor suksess, den er formbar, tilpasningsdyktig, hygienisk – og ikke minst billig …
Shownotes
Etter å ha gjennomlevd steinalder, bronsealder og jernalder, kan vi kanskje si at vi nå lever i plastalderen. Plast har vært en stor suksess, den er formbar, tilpasningsdyktig, hygienisk – og ikke minst billig.
Men plast brytes ikke lett ned i naturen, og verden over er plastsøppel blitt et problem. Spesielt er vi bekymret over mikroplasten, altså ørsmå plastbiter, som vi nå finner overalt i naturen.
Gjesten er kjemiker og har skrevet boken «Plastparadokset» på tematikken.
Om hva som skjedde før Big Bang - med Øystein Elgarøy - #109
Den veletablerte Big Bang teorien forteller at universet vi ser rundt oss oppstod i et «ursmell» for 13.8 milliarder år siden. Da var det ikke stort, men til gjengjeld veldig varmt. Siden har universet seg og …
Shownotes
Den veletablerte Big Bang teorien forteller at universet vi ser rundt oss oppstod i et «ursmell» for 13.8 milliarder år siden. Da var det ikke stort, men til gjengjeld veldig varmt.
Siden har universet seg og utviklet galaksene, stjernene og alt vi ser rundt oss i dag.
Men Big Bang teorien sier ikke hva som smalt, hvorfor det smalt eller hva som skjedde før det smalt. Hvis det da var noe før.
Men kosmologene har foreslått mange teorier for dette, og noen av disse diskuteres med podkastens huskosmolog.
Om penger, skatt og kampen om verdiene - med Ola Innset - #108
En privatperson med mye penger er rik, men Norges rikdom begrenses av hvor stor arbeidsstokk vi har. Staten kan selv trykke penger, og skattene fra privat sektor hentes ikke inn for å skaffe penger, men for å …
Shownotes
En privatperson med mye penger er rik, men Norges rikdom begrenses av hvor stor arbeidsstokk vi har.
Staten kan selv trykke penger, og skattene fra privat sektor hentes ikke inn for å skaffe penger, men for å sørge for at det blir igjen folk til å jobbe, for eksempel, med helse og utdanning i offentlig sektor.
Hvordan skal vi fordele ressurser mellom privat og offentlig sektor?
Dagens gjest er økonomisk historiker og har skrevet bok på tematikken: «Kampen om verdiene – om velferdsstaten og landet som fikk for mange rike».
Bonusepisode: Utvikle, ikke avvikle - #107
Etter å ha lest boka «Med de beste intensjoner - om oljelandet i klimakampen" av Anne Karin Sæther (gjest i podkast #99), som handler om hvordan norsk oljepolitikk har utviklet seg siden oppstarten i 1969, ble …
Shownotes
Etter å ha lest boka «Med de beste intensjoner - om oljelandet i klimakampen" av Anne Karin Sæther (gjest i podkast #99), som handler om hvordan norsk oljepolitikk har utviklet seg siden oppstarten i 1969, ble jeg inspirert til å skrive en fabel.
Den handler om hvordan et sett av rasjonelle beslutninger tatt av velmenende mennesker kan føre et samfunn i en retning ingen av dem kanskje egentlig ønsker.
Historien er lest inn av Svein Tindberg.
Om rettsmedisin - med Ida Gravensteen - #106
Døden må kunne sies å være et vanlig fenomen, selv om den i stor grad er gjemt bort i dagens samfunn. I fjor døde det 44.000 personer i Norge, og omtrent 5% av disse ble obdusert av rettsmedisinere for å …
Shownotes
Døden må kunne sies å være et vanlig fenomen, selv om den i stor grad er gjemt bort i dagens samfunn.
I fjor døde det 44.000 personer i Norge, og omtrent 5% av disse ble obdusert av rettsmedisinere for å fastslå dødsårsak og kanskje også dødstidspunkt hvis politiet etterforsker et mulig drap.
Hvordan jobber en rettsmedisiner?
Dagens gjest er overlege i rettsmedisin ved Rikshospitalet i Oslo og gav i vår ut boka «Hva vi levende kan lære av de døde - fortellinger fra obduksjonssalen».
Om intelligensen til bier og humler - med Julie Sørlie Paus-Knudsen - #105
Bier og humler er veldig nyttige dyr for både planter og mennesker. De flyr fra blomst til blomst for å samle nektar og tar med seg pollen i farten slik at blomstene får formert seg. Humler er for eksempel …
Shownotes
Bier og humler er veldig nyttige dyr for både planter og mennesker. De flyr fra blomst til blomst for å samle nektar og tar med seg pollen i farten slik at blomstene får formert seg.
Humler er for eksempel veldig viktige for tomatdyrkere. Og biene lager honning som vi mennesker kan kose oss med.
Men bier og humler har også imponerende intelligenser som hjelper dem til å leve i avanserte sosiale samfunn hvor kommunikasjon mellom individene er avgjørende.
Dagens gjest er humleforsker og har forsket på tematikken.
Om matematisk vær- og stormflovarsling – med Eirik Valseth - #104
De grunnleggende matematiske fysikklovene som styrer vær, vind og vann har vært kjent lenge. Men først da datamaskinene kom, ble det i praksis mulig å bruke disse lovene til å regne ut de nøyaktige værvarslene …
Shownotes
De grunnleggende matematiske fysikklovene som styrer vær, vind og vann har vært kjent lenge. Men først da datamaskinene kom, ble det i praksis mulig å bruke disse lovene til å regne ut de nøyaktige værvarslene vi i dag laster ned til smarttelefonene våre.
De samme matematiske modellene brukes også til å regne ut hvordan tropiske orkaner beveger seg fra havet inn til land og forårsaker oversvømmelser, stormflo, og skader.
Dagens gjest jobber med slike beregninger i samarbeid med eksperter i Texas.
Om å Trump-sikre demokratiet i Norge - med Carl Henrik Knutsen - #103
For 10 år siden kunne vi ikke forestille oss at det amerikanske demokratiet kunne være truet i overskuelig framtid. Men med dagens Trump-administrasjon er vi ikke lenger så sikre. Dagens norske toppolitikere …
Shownotes
For 10 år siden kunne vi ikke forestille oss at det amerikanske demokratiet kunne være truet i overskuelig framtid. Men med dagens Trump-administrasjon er vi ikke lenger så sikre.
Dagens norske toppolitikere synes i hovedsak å stille seg fullt og helt bak vår demokratiske tradisjon, men hva hvis en Trump-aktig populistisk politiker med autoritære verdier og metoder dukket opp? Er demokratiet vårt Trump-sikkert?
Dagens gjest er professor i statsvitenskap ved Universitetet i Oslo, har forsket på demokrati og skrevet boka «Demokrati og diktatur».
Om bakterier som fjerner klimagasser fra landbruket- med Lars Bakken - #102
Kunstgjødsel inneholder nitrogen i en form som plantene trenger og er helt nødvendig for å fø 8 milliarder mennesker. En bieffekt fra denne tilførselen av nitrogen er utslipp av lystgass (N2O) fra jordene …
Shownotes
Kunstgjødsel inneholder nitrogen i en form som plantene trenger og er helt nødvendig for å fø 8 milliarder mennesker.
En bieffekt fra denne tilførselen av nitrogen er utslipp av lystgass (N2O) fra jordene. Lystgass er en kraftig klimagass, og disse utslippene står for omtrent 5% av menneskenes klimautslipp.
Forskningsgruppen til dagens gjest har funnet en bakterie som potensielt kan løse dette problemet. Den lever i jorda og konverterer lystgass til klimamessig ufarlig nitrogengass (N2.)
Om kirurgi - med Johan Bondi - #101
Hadde jeg levd for 200 år siden, så hadde trolig den betente blindtarmen jeg fikk for 10 år siden tatt livet av meg. Men takket være moderne kirurgi ble den fjernet i en ufarlig og smertefri operasjon. Dagens …
Shownotes
Hadde jeg levd for 200 år siden, så hadde trolig den betente blindtarmen jeg fikk for 10 år siden tatt livet av meg. Men takket være moderne kirurgi ble den fjernet i en ufarlig og smertefri operasjon.
Dagens gjest er kirurg og gav i fjor ut boken «Med kniven i hånden» som beskriver dagens kirurgi og veien hit fra de første dokumenterte amputasjoner for mer enn 30.000 år siden.
Vi snakker om hvordan moderne kirurgi i stor grad har bekjempet kirurgens tre store fiender, blødning, infeksjon og smerte. Og også om hvordan fremtidens kirurgi vil se ut.
Om nevroteknologi og mitt liv i akademia - solo jubileumsepisode - #100
For å feire at podkasten runder 100 episoder, tenkte jeg at skulle gjøre noe annerledes. Så i denne (lange!) soloepisoden snakker jeg om vår egen forskning innen matematisk nevrovitenskap, hjernefysikk og …
Shownotes
For å feire at podkasten runder 100 episoder, tenkte jeg at skulle gjøre noe annerledes.
Så i denne (lange!) soloepisoden snakker jeg om vår egen forskning innen matematisk nevrovitenskap, hjernefysikk og nevroteknologi.
Videre snakker jeg om mitt liv i akademia, altså hvordan jeg ble forsker og hvordan livet som akademiker i universitetsverdenen er.
Kanskje er jeg litt navlebeskuende, men jeg vil tro mange kan synes det er interessant å høre litt om denne delen av samfunnet også.
Om oljelandet i klimakampen – med Anne Karin Sæther - #99
Norge ønsker å kombinere det å være en miljønasjon med det å være en oljeeksportør. Moderasjon i oljeutbygging var et nøkkelord de første tiårene. Siden 1990 har fokuset vært på høy produksjon og økte …
Shownotes
Norge ønsker å kombinere det å være en miljønasjon med det å være en oljeeksportør. Moderasjon i oljeutbygging var et nøkkelord de første tiårene.
Siden 1990 har fokuset vært på høy produksjon og økte inntekter, og i dag har vi stor eksport, et stort oljefond og tilsvarende store CO2-utslipp fra olje- og gassproduksjon og, enda mer, fra forbrenningen av vår olje og gass i utlandet.
Likevel sier våre toppolitikere at klima skal danne rammen om vår politikk. Hvordan kan dette henge sammen?
Dagens gjest jobber i Norsk klimastiftelse og har skrevet bok på tematikken.
Om informasjonsbevaring i sorte hull - med Åsmund Folkestad - #98
De matematiske fysikklovene tilsier at informasjon er bevart i alle fysiske prosesser. Det betyr at hvis du brenner en bok i et bål, skal du i prinsipp kunne regne deg tilbake til hva som stod i boka hvis du …
Shownotes
De matematiske fysikklovene tilsier at informasjon er bevart i alle fysiske prosesser. Det betyr at hvis du brenner en bok i et bål, skal du i prinsipp kunne regne deg tilbake til hva som stod i boka hvis du vet alt om asken og de resulterende flammene.
Men hvis du kaster boka inn i et sort hull er vel informasjonen tapt? Eller kanskje den kan gjenfinnes i den såkalte Hawking-strålingen som sorte hull sender ut?
Spørsmålet står sentralt i jakten på en teori for kvantegravitasjon, og gjesten er fysiker med doktorgrad på tematikken.
Om norsk toppolitikk - med Trine Skei Grande - #97
Hvordan tas politiske avgjørelser i Norge? Hvordan jobber man egentlig på Stortinget og i regjering? Og hvorfor er det så slitsomt å være partileder? Dagens gjest var en sentral politiker for Venstre i 30 år …
Shownotes
Hvordan tas politiske avgjørelser i Norge? Hvordan jobber man egentlig på Stortinget og i regjering? Og hvorfor er det så slitsomt å være partileder?
Dagens gjest var en sentral politiker for Venstre i 30 år. Hun rakk å være partileder, nestleder, statsråd, parlamentarisk leder på Stortinget, menig stortingsrepresentant, byråd og bystyrerepresentant i Oslo før hun forlot politikken i 2021. Og likevel er hun yngre enn både Jonas og Erna.
Trine har også skrevet den utmerkede selvbiografien «Oppreist» om sitt politiske liv.
Om databrikker - med Ralph Bernstein - #96
Bak dagens data- og kommunikasjonssamfunn ligger milliarder av databrikker laget av silisium. De mest avanserte databrikkene har milliarder av transistorer som bare er noen nanometer store. Disse lages i dag i …
Shownotes
Bak dagens data- og kommunikasjonssamfunn ligger milliarder av databrikker laget av silisium.
De mest avanserte databrikkene har milliarder av transistorer som bare er noen nanometer store. Disse lages i dag i hovedsak på Taiwan med bruk av maskiner som kun et enkelt firma i Nederland greier å lage.
Dagens gjest, SINTEF-forsker Ralph Bernstein, er fysiker og har jobbet med halvledere og databrikker hele sin karriere. Vi snakker både om historien til, fysikken bak og storpolitikken tilknyttet databrikkene.
Om bruk av AI i helsevesenet - med Ishita Barua - #95
Hvordan kan kunstig intelligens gi oss bedre helsehjelp og redde liv? Dagens gjest er lege med doktorgrad på tematikken, og i fjor gav hun ut boken «Kunstig intelligens redder liv – AI er legenes nye …
Shownotes
Hvordan kan kunstig intelligens gi oss bedre helsehjelp og redde liv? Dagens gjest er lege med doktorgrad på tematikken, og i fjor gav hun ut boken «Kunstig intelligens redder liv – AI er legenes nye superkrefter».
Vi snakker om hvordan AI kan løse komplekse oppgaver, som å diagnostisere kreft, sammenfatte legejournaler, foreslå medisinske behandlinger, oppdage nye legemidler eller forutse pandemier.
Kan kunstig intelligens utkonkurrere leger? Og hvem skal bestemme over teknologien og hvordan den skal brukes?
Om jord - med Erik Joner - #94
99% av all maten vi mennesker spiser stammer fra jorda. Likevel er jorda, eller jordsmonnet som det heter på fint, ikke noe folk flest tenker så mye på. Men det burde vi. Jordsmonnet er en ikke-fornybar ressurs …
Shownotes
99% av all maten vi mennesker spiser stammer fra jorda. Likevel er jorda, eller jordsmonnet som det heter på fint, ikke noe folk flest tenker så mye på. Men det burde vi.
Jordsmonnet er en ikke-fornybar ressurs som gir oss mat, bryter ned døde dyr og planter, regulerer klima, renser vann og inneholder masse mikrorganismer som er viktige for oss.
Og som livet oppå jorda og i havet er jordsmonnet truet av oss mennesker.
Dagens gjest forsker på jord på NIBIO på Ås og skrev nettopp boka «Finger'n i jorda» på tematikken.
Hier stehen die neuesten 40 von 124 Folgen. Ältere Folgen findest du im Feed des Podcasts.
Ähnliche Podcasts
Mehr Gesellschaft und Kultur-Podcasts
Ist das dein Podcast?
Bestätige es mit einem Eintrag in deinem Feed: Du bekommst hier einen Code, trägst ihn als podcast:txt in den Kanal deines Feeds ein, und wir prüfen ihn. Danach steht dein Podcast als „verifiziert“ bei SoundNode.