Matrescence med Marte og Nora

Hva sier det om oss at noen fødselshistorier ikke er lov å fortelle? I denne episoden snakker vi om det usynlige hierarkiet som lever og har godt av å dø, og om hvordan alle fødselshistorier fortjener plass.

Marte deler hva det gjør med henne å lede fødselsforberedelse uke etter uke, og hvordan Claudias episode ga henne et nytt ord i vokabularet: belly birth. Et ord som ikke bare beskriver keisersnitt annerledes, men som aktivt bryter ned stigmaet vi ikke snakker høyt om.

Vi er innom det traumeteoretikerne sier: at skaden sjelden kommer fra selve hendelsen, men fra det å ikke bli sett. Hva skjer når epikrisen etter et keisersnitt bare lyder «alt gikk fint»? Og hva slags heling er mulig når ingen har satt ord på det?

16% av norske kvinner ender med keisersnitt. 70% av dem er ikke planlagte. Det betyr at det er god grunn til å bruke fem minutter på en plan B med partneren sin, mens man fortsatt kan tenke klart.

Lenker:

• Claudia Menger ved Studio Mā Oslo — somatisk arbeid med belly birth og heling
• Helene Habberstad — jordmor og SE-traumeterapeut, spesialisert på traumatiske fødselsopplevelser

Claudia er yogalærer og women's coach ved Studio Mā i Oslo, med spesialisering i terapeutisk yoga for fertilitet, graviditet og moderskap. Hun bærer på begge deler: den faglige tyngden og den personlige erfaringen. En tre år lang fertilitetsreise, et svangerskapstap, og to keisersnitt med helt ulike løp. Det er fra det stedet hun jobber.

I denne episoden gir Marte og Nora plass til noe mange kvinner bærer på alene: opplevelsen av å ha født gjennom magen. Claudia forteller åpent om sin egen reise, om den første fødselen som gikk alt for langt og etterlot henne med en følelse av å ha feilet. Om å ikke kjenne kjærligheten med en gang. Om å stå alene med et arr ingen ga henne instruksjoner for å ta vare på. Og om hvordan den andre fødselen ble noe hun aldri hadde trodd var mulig.

De snakker om belly birth som begrep, om hierarkiet mange kvinner kjenner på rundt fødselsmåte og om arrbehandlingen Claudia nå tilbyr andre. Forskning viser at myk vevsmobilisering rundt keisersnittarret kan redusere stivhet, smerter og følelsesløshet i området, og Claudia kombinerer dette med det emosjonelle og psykologiske arbeidet som systemet sjelden gir rom for.

Ressurser nevnt i episoden:

Claudia Menger ved Studio Mā — Her finner du Claudias tilbud, både yoga og en-til-en arrbehandling for kvinner som har hatt keisersnitt.

Forskning: myk vevsmobilisering etter keisersnitt (Wasserman et al., 2018) — Randomisert klinisk studie som viser at behandling av keisersnittarret med manuell mobilisering reduserer kroniske smerter, bedrer arrmobilitet og øker funksjon. Publisert i Journal of Women's Health Physical Therapy.

Etter episoden med Kjersti sitter Marte og Nora igjen med ett spørsmål: hva er det som egentlig bygger opp lysten og overskuddet i småbarnslivet? De dykker ned i de fem kjærlighetsspråkene — altså hva du selv trenger å få, og hva som faller deg naturlig å gi, og om det faktisk treffer den du er sammen med. For det er ikke gitt at det gjør det. Og i en fase av livet der overskuddet allerede er presset, kan det å gi kjærlighet på feil språk bety at den andre ikke kjenner seg sett i det hele tatt.

De snakker om hva som treffer dem selv, om det å bli kjent med kroppen sin igjen etter fødsel, og om hvorfor det burde vært langt flere som Kjersti på landets helsestasjoner.

Ressurser nevnt i episoden:

Kjærlighetens fem språk — Gary Chapman — Boken som introduserte begrepet kjærlighetsspråk. En klassiker mange par har hatt stort utbytte av å lese sammen.

Loop Earplugs — for foreldre — Ørepropper som demper høye lyder uten å stenge ute vanlig tale. Utmerket for foreldre med høylytte barn i huset.

vulva.no — Kunnskapsbasert nettside med informasjon om vulvalidelser og oversikt over behandlere i hele Norge.

Vulvaforeningen — Pasientforening for deg med vulvasmerter. Tilbyr fellesskap, samtalegrupper og jobber for å løfte diagnosene politisk.

Kjersti Margrethe Finsrud er sykepleier med nesten tredve års erfaring og klinisk sexolog gjennom NACS. Hun er en av svært få i Norge som har en fast stilling ved helsestasjonen, der hun jobber tverrfaglig med sexologisk veiledning i det offentlige. I tillegg jobber hun privat ved C-Medical på Majorstua.

I denne episoden tar Marte og Nora tak i noe mange par kjenner på, men få snakker høyt om: hva som skjer med lysten, nærheten og seksualiteten etter at man har fått barn. Kjersti forklarer hva som faktisk skjer hormonelt i kroppen etter fødsel, hvorfor mange kvinner opplever noe som ligner overgangsalder light, og hvorfor det å ende opp i hver sin ende av sofaen er mer normalt enn man tror.

Det viktigste Kjersti sier er kanskje dette: sex er et overskuddsfenomen. Og overskudd må bygges opp igjen, forsiktig og uten press. Hun deler konkrete råd til par, inkludert ni kjærlighetsvettregler hun har laget fritt etter fjellvettreglene, og snakker om hvorfor seks-ukerskontrollen ikke er et startskudd, men en tidligst mulig åpning.

Marte og Nora reflekterer tilbake over episoden med Kamilla. Barseltiden er allerede en prøvelse for nervesystemet, og så er det jo det Kamilla sa: babyen din låner nervesystemet ditt. Det er ikke en metafor. Det er biologi. Og det kan fort bli en ekstra bekymring å bære på i en periode som allerede er full av dem.

Så de snakker om hva det betyr i praksis, og ikke minst: at det ikke er din feil at det er krevende. Vi har ulike utgangspunkt, ulike fødsler og ulike barn. Nora deler sin egen vei inn i Somatic Experiencing, og hva som skjedde da hun fant brikken som manglet etter årevis med psykologi, yoga og meditasjon. Og Marte snakker om hva det gjør å jobbe med gravide kvinner som endelig, i de to siste minuttene av avspenningen, kjenner at de får litt ro.

Nora deler også tre konkrete øvelser du kan ta med deg hjem i dag: en saktegående tur som tankene dine garantert vil forstyrre underveis, en lyd du aldri visste du trengte å lage, og en setning som kanskje er akkurat det nervesystemet ditt trenger å høre akkurat nå.

Ressurser nevnt i episoden:

Helene Habberstad — Jordmor med tredve års erfaring og utdannet SE-terapeut. Jobber spesifikt med kvinner som gruer seg til fødsel eller bærer på vanskelige fødselsopplevelser.

Leger om livet #137 — Barbro Andersen om Somatic Experiencing — Psykologspesialist Barbro Andersen snakker med lege Annette Dragland om SE som metode, hva den er og hvordan den virker.

SE-instituttet — Den norske skolen for Somatic Experiencing-utdannelse, grunnlagt av Barbro Andersen. Her finner du også terapeuter du kan oppsøke.

Kamilla Seljelid er barneyogalærer, nervesystemekspert og grunnlegger av Nia Lapansi. Hun har over femten års erfaring med å undervise barno og en master i hvordan barneyoga hjelper barn med traumer.

I denne episoden tar Marte og Nora tak i noe mange kjenner på uten å ha ord for det: at barseltiden ikke bare er krevende, den er faktisk en av de mest krevende periodene nervesystemet noensinne har vært gjennom. Kamilla forklarer hva nervesystemet faktisk er, hvorfor fight, flight, freeze, og fawn aktiveres, og hva som gjør barseltiden så fundamentalt annerledes enn andre stressperioder.

Og så det som kanskje sitter lengst: babyen din låner nervesystemet ditt. Det er ikke en metafor, det er biologi. Og det betyr at du, for å ta vare på barnet ditt, faktisk må låne noen andres.

Kamilla deler også et konkret verktøy for deg som vil begynne å jobbe med nervesystemet ditt, en firestegsøvelse hun kaller en dusj for nervesystemet. Den er mest for deg som har kommet litt lenger i småbarnsfasen og kjenner at noe vil bearbeides.

Ressurser nevnt i episoden:

Nia Lapansi — Kamillas plattform for barneyoga og selvregulering. Hvis du har små barn og vil utforske selvregulering for barn, er dette stedet å starte.

Nora var på Arendalsuka. Marte har fulgt med på det som skjer i verden knyttet til matrescence. Og begge har vært innom de samme spørsmålene: hva skjer egentlig akkurat nå i feltet? Hvem kjemper for morskapet, og hvilke kamper begynner å vinnes?

I denne episoden tar Marte og Nora en runde gjennom det som rører seg — i Norge og internasjonalt. Fra politiske debatter om barselkvinners helse og ammepolitikk på Arendalsuka, til internasjonale organisasjoner som har kjempet for mødres rettigheter siden 1947. Fra en pågående rettssak i USA som reiser alvorlige spørsmål om hva som skjer når systemet ikke fanger opp en kvinne i krise, til en britisk psykolog som setter ord på småbarnslivets kaos uten filter.

Og de snakker om hva det egentlig koster kvinner å fortelle sannheten om morskapet.

Matrescence aktivisme betyr ikke nødvendigvis å stå med en plakat. Det kan være å gi språk til en erfaring, samle data, fortelle en historie, eller stille et spørsmål høyt nok til at noen hører det.

Ressurser og lenker nevnt i episoden:

Jordmor Naturligvis — Cathrine Trulsviks nettsted og hjemsted for boken Fødesviket, om jordmødres faglige autonomi og kvinners rettigheter i fødsel.

Fødesviket — presseomtale (NTB) — Jordmor Cathrine Trulsvik om hva Norges fødselsomsorg kan lære av Englands erfaringer.

Arendalsuka — «På tide å ta barselkvinner på alvor!» — Arrangert av Norsk Fysioterapeutforbund og Jordmorforbundet. Konkret forslag: alle nybakte mødre bør tilbys en time med fysioterapeut etter fødsel.

Arendalsuka — «Hva skjer når amming ikke er viktig lenger?» — Arrangert av Jordmorforbundet NSF og Ammehjelpen. Amming løftet som folkehelse, samfunnsøkonomi og beredskap.

Make Mothers Matter — Internasjonal organisasjon som har jobbet for mødres rettigheter og anerkjennelse siden 1947. Driver politisk påvirkning på europeisk og internasjonalt nivå.

State of Motherhood in Europe 2024 — Rapport basert på svar fra over 9 600 mødre i 11 EU-land og Storbritannia. Over halvparten rapporterte minst én mental helseutfordring.

Make Mothers Matter — Instagram — Følg organisasjonens arbeid for mødres rettigheter internasjonalt.

Dr. Tuesday — Instagram — Britisk psykolog og mamma til tre som setter ærlige og ufilterte ord på det å stå midt i småbarnslivet.

Landsforeningen 1001 dager — Norsk organisasjon som jobber for bedre mental helseomsorg under graviditet og etter fødsel, og kjemper for systematisk screening i denne perioden.

Har du tips til oss om ting som rører seg i feltet, eller noe du mener vi burde få med oss og dele videre? Send oss gjerne en melding på [email protected] — vi vil høre fra deg!

Marte og Nora reflekterer tilbake over episoden med Bård, og Nora deler noe personlig: kontrasten mellom to situasjoner der helsen sviktet — én som ikke kunne måles, og én som slo ut på en biomedisinsk markør. Og hvordan systemet responderte helt ulikt på dem.

Det er den kontrasten som gjør Bårds poeng så tydelig: kroppen og følelsene er der uansett. Det er bare ikke alltid vi har systemer som ser dem.

De snakker om hva som faktisk mangler i møtet mellom gravide og helsevesenet, om fødebrevet som et forsøk på å gjenvinne kontroll i noe ukontrollerbart, og om et forskningsbasert forslag fra en professor i global kvinnehelse som burde fått mye mer oppmerksomhet enn det har fått.

Og til slutt: hvem lytter egentlig til Matrescence? Svarene har overrasket dem begge.

Bård Fossli Jensen er barnelege, forsker og gründer med doktorgrad i klinisk kommunikasjon. Under pandemien ble han hentet inn som spesialrådgiver for helseminister Bent Høie for å hjelpe til med noe av det vanskeligste som finnes: å nå frem til folk når det virkelig gjelder.

I denne episoden tar Marte og Nora tak i noe mange kvinner kjenner på: å forlate et møte med legen, jordmoren eller helsestasjonen uten å ha følt seg sett. Bård forklarer hvorfor det skjer, hva som faktisk foregår i rommet når kommunikasjonen svikter, og hva begge parter kan gjøre annerledes.

Et hint: når en gravid spør legen "har du barn selv?", handler det sjelden om det spørsmålet.

Marte og Nora reflekterer tilbake over episoden med Vilde. Hun satte ord på noe som blir hengende: at omsorg aldri har fått reell verdi i samfunnsøkonomien, og at det koster mer å bli mor enn vi innrømmer høyt.

De snakker om hva det gjør med en å høre at ansiktet ditt har forandret seg rett etter fødsel, om hvorfor det er provoserende at en tommeloperasjon gir deg ergoterapeut og oppfølging mens et keisersnitt gir deg en Paracet og et nyfødt barn, og om den norske barselmodellen mange av oss har valgt oss inn i selv: jeg skal klare meg uten hjelp og uten å klage.

Og så deler Nora noe hun konkret gjør for å holde morsskammen på avstand, et lite ritual hun har bygget rundt en kopp som fikk ny mening lenge etter den ble gitt.

Hva kan vi gjøre for hverandre, og hva kan vi gjøre for oss selv? Be the change.

Vilde Bratland Hansen er forfatter og journalist, og mamma til to. Til høsten kommer hun med boken «1,5 menneske», om hvorfor det fødes færre barn i Norge og hva det egentlig har kostet oss å gjøre omsorg usynlig i samfunnsøkonomien. I denne episoden flytter Marte og Nora blikket fra det som skjer inni en kvinne til det som skjer rundt henne. Samfunnet, systemet, kulturen hun blir mor i.

Vilde snakker om hvorfor hun selv var livredd for å bli mamma, hvorfor fødselsraten er et speil på hvor godt eller dårlig et samfunn egentlig har det, og deler en av bokens sterkeste passasjer: å sende inn NAV-skjemaet om at du ikke kan ta vare på ditt eget barn, kjentes som å sende en bekymringsmelding på seg selv til barnevernet.

Du får også høre om keiserinnen som forventes å gå rett hjem og ta hånd om et nyfødt barn etter en stor mageoperasjon, mens andre opererte pasienter får hvile og oppfølging, og hvorfor det kanskje er på tide vi lar barna våre se oss hvile.

Etter samtalen med Silje setter Marte og Nora seg ned og reflekterer tilbake. Én setning fra episoden slipper ikke taket: hva er det vi egentlig heier på i barseltiden? Hun som er ute på løpetur noen uker etter fødsel, eller hun som tar hvilen på alvor og tør å ta imot hjelp?

De deler egne erfaringer med kroppen etter fødsel, blant annet et bekken som låste seg helt fast under første svangerskap, stort blodtap og år det tok å komme seg. De snakker om den falske energien rett etter fødsel, om bekkenbunnen vi ikke lærer om før vi plutselig desperat trenger den, og om hvile som en nødvendighet snarere enn en luksus.

Og de har et spørsmål til deg som lytter: hva er din beste påminnelse for å faktisk komme i gang med bekkenbunnsøvelsene? Send dem gjerne en melding.

Silje har jobbet med kvinnehelse i over tjue år, og er selv mamma til fem. Da Nora skulle finne de beste navnene i fysio- og osteopatfeltet ble Silje Bernhoft Osa nevnt hver gang, også av jordmødrene på Rikshospitalet selv. I denne episoden tar Marte og Nora for seg det kroppen faktisk har vært gjennom: en fødsel som er like krevende uansett om den er rask eller varer i flere døgn, en bekkenbunn som er strukket til det ytterste, og etterrier som blir verre og verre for hvert barn du føder.

Silje snakker rett ut om hvorfor det aldri burde være normalt å tisse på seg når du hopper, hvorfor det er provoserende at samfunnet møter et keisersnitt, en kjempeoperasjon, som om det var en spasertur, og hvorfor hun mener vi heier på feil ting. Heier vi på den som er på løpetur noen uker etter fødsel, eller på den som ligger på sofaen og får mat servert?

Et stikkord du kommer til å høre igjen: bekkenbunnsløft. Ikke knip. Løft.

Marte og Nora reflekterer tilbake over episoden med Ida. De er begge akkurat på den andre siden av de to første årene med sine yngste, og snakker om hva det gjør med en å komme seg dit, og hvem man er når man endelig ser seg selv igjen.

Fra samtalen med Ida er det én setning som ikke slipper taket: at tretti prosent er nok. At de aller fleste nybakte mødre gjør det bra nok av seg selv, uten å engang vite det.

Og så snakker de om de første timene etter fødsel. Om forventningen om at kjærligheten skal treffe med en gang, og om hva som skjer når den ikke gjør det. Nora forteller om å be mannen ta sønnen rett etter fødsel fordi hun ikke var klar. Marte om å ligge i store smerter mens hun forsøkte å kjenne på noe hun hadde forventet å kjenne.

Ida er psykolog, mamma til tre, og har bygget en hel plattform på det hun selv lengtet etter da hun var nybakt mor: Tryggere start. I denne episoden møter Marte og Nora deres aller første gjest, som har spesialisert seg på perinatal helse, et begrep de fleste aldri har hørt, men som handler om noe de fleste kvinner kjenner på. Alt som skjer i hodet og kroppen fra du bestemmer deg for å bli gravid til barnet er rundt to år gammelt.

Ida snakker om hvorfor opp mot en av tre kvinner opplever fødselen som traumatisk, hvorfor «bare tretti prosent godt nok» i rollen som mamma faktisk er en vitenskapelig trøst, og deler noe svært personlig: hun følte ingenting for datteren sin de første dagene. Ikke kjærlighetsløshet, bare stillhet, helt til dag tre, da alt traff på en gang.

Og ja, noen sammenligner fødsel med å bli påkjørt. Du får høre hvorfor det faktisk gir mening.

Dette er starten på en samtale om tilknytning, skam og det å stole på kroppen sin, som Marte og Nora kommer tilbake til i en egen duo-episode senere i sesongen.

Et ord de fleste aldri har hørt. En tilstand de fleste kvinner kjenner på.

Marte og Nora tar tak i selve begrepet podcasten er bygget på. Matrescence er ordet for alt som skjer når en kvinne blir mamma, ikke bare fødselen som hendelse, men hele forvandlingen. Fysiologisk, hormonelt, mentalt, emosjonelt, identitetsmessig, relasjonelt. Alt på en gang, og ofte i full fart mens du egentlig bare prøver å finne ut hva du skal ha til middag.

De snakker om hvorfor dette kjennes så enormt: ambivalensen, ytterpunktene, det å elske intenst og samtidig sørge over den du var før. Det å være nærmere partneren din enn noensinne, og mer irritert på ham eller henne enn noensinne, i løpet av samme uke.

Dette er episoden som gir navn til alt det dere skal høre mer om fremover.

[email protected] — for spørsmål, tips og samarbeid
@bedrebarsel.no på Instagram

Marte er skuespiller og gravidyogalærer. Nora er sivilingeniør, klinisk psykologi student og gründeren bak Bedre Barsel. De har møtt hverandre fysisk tre ganger. Det føles som tredve.

I denne første episoden hører du hvem de er, hvorfor de begge endte opp grepet av det samme spørsmålet — hva skjer egentlig med en kvinne når hun blir mamma — og hvorfor de tror dette er en av de mest underkommuniserte overgangene i livet. Ikke fødselen som hendelse, men alt som skjer før, under og lenge etter. Kroppen, hjernen, identiteten, parforholdet, økonomien. Alt på en gang.

Dette er starten på Matrescence med Marte & Nora. Bli med fra episode én.

[email protected] — for spørsmål, tips og samarbeid
@bedrebarsel.no på Instagram