Ness
- Episódios
- 646
- Publicação
- diária
- Último episódio
- 14 nov 2026
Sobre o podcast
Ett tema, én gjest. Og den frittalende, løse kanonen Ole Asbjørn Ness. Forfatteren og komikeren hater tåkeprat, men elsker politikk og økonomi.
For annonsering: [email protected]
Episódios 646
Ness 598 med Christian Anton Smedshaug – Europas økonomiske modell er i ferd med å bryte sammen
Er Europa på vei inn i en økonomisk krise det ikke klarer å komme seg ut av? Christian Anton Smedshaug, sjeføkonom i Landkreditt, er gjest hos Ole Asbjørn Ness for å diskutere den stadig mer alvorlige …
Notas do episódio
Er Europa på vei inn i en økonomisk krise det ikke klarer å komme seg ut av?
Christian Anton Smedshaug, sjeføkonom i Landkreditt, er gjest hos Ole Asbjørn Ness for å diskutere den stadig mer alvorlige økonomiske situasjonen i Europa.
Høye energipriser presser industrien, Kina overtar stadig større deler av verdens produksjon, og statsgjelden i land som Frankrike og Belgia nærmer seg faretruende nivåer. Samtidig har Europa forpliktet seg til en kostbar grønn omstilling, omfattende velferdsordninger og en kraftig opprustning av forsvaret.
Smedshaug advarer om at Europa kan stå foran en ny gjeldskrise dersom landene ikke klarer å gjenreise industriell produksjon og økonomisk vekst.
Var Europas grønne energipolitikk en historisk feilvurdering? Hvorfor klarer ikke Europa å skape teknologigiganter som USA og Kina? Og hvordan skal velferdsstaten finansieres hvis industrien forsvinner?
Samtalen tar også for seg Donald Trumps økonomiske politikk, krigen mot Iran og konsekvensene av at Europa har mistet tilgangen på billig russisk gass.
Men det finnes lyspunkter. Smedshaug mener Norge står langt sterkere enn de fleste europeiske land, takket være vannkraften, olje- og gassindustrien, forsvarsindustrien, landbruket og solide statsfinanser.
En samtale om Europas økonomiske fremtid – og hvorfor Norge fortsatt har betydelige fortrinn.
See omnystudio.com/listener for privacy information.
Ness 597 med Jan Bøhler – Slik fungerer maktspillet i Arbeiderpartiet
Jan Bøhler tar et kraftig oppgjør med Arbeiderpartiet. I en samtale med Ole Asbjørn Ness forteller den tidligere Ap-politikeren om 35 år med snillismedebatt, maktkamper på innsiden av partiet og hvordan han …
Notas do episódio
Jan Bøhler tar et kraftig oppgjør med Arbeiderpartiet.
I en samtale med Ole Asbjørn Ness forteller den tidligere Ap-politikeren om 35 år med snillismedebatt, maktkamper på innsiden av partiet og hvordan han mener Norge har sviktet i integreringspolitikken.
I 1991 startet Bøhler og Rune Gerhardsen et politisk opprør mot det de kalte «snillisme». De ville stille strengere krav til integrering, bekjempe ungdomskriminalitet og understreke at rettigheter også innebærer plikter. I dag mener Bøhler at mange av problemene de advarte mot, bare har vokst.
Men Bøhler avslører også hvordan han opplevde Arbeiderpartiets indre liv. Hvorfor ble han sendt ut i vanskelige debatter, men holdt utenfor når politikken skulle utformes? Hvorfor tok Jens Stoltenberg og Jonas Gahr Støre kontakt med ham først når de trengte hans støtte?
Bøhler mener AUF har fått enorm makt over hvem som gjør politisk karriere, og hevder at Arbeiderpartiet er blitt et «AUF-parti».
Han forteller også om sin nye bok Ingen unnskyldninger, om vennskapet med Rune Gerhardsen og hvorfor fysisk trening har gitt ham styrke til å stå i politiske konflikter.
Og selv om Bøhler mener Frp har rett i mye av innvandringspolitikken, stiller han et ubehagelig spørsmål: Hvorfor gjennomførte partiet så lite da det satt i regjering?
See omnystudio.com/listener for privacy information.
Ness 596 med Hans Geelmuyden – Folkestyret er en illusjon. Hvem valgte dem du får velge?
Norge ligger på verdenstoppen i demokratimålingene. Vi har stemmerett, ytringsfrihet og valg hvert fjerde år. Likevel mener Hans Geelmuyden at folket aldri har hatt mindre makt, og staten aldri mer. Dette er …
Notas do episódio
Norge ligger på verdenstoppen i demokratimålingene. Vi har stemmerett, ytringsfrihet og valg hvert fjerde år. Likevel mener Hans Geelmuyden at folket aldri har hatt mindre makt, og staten aldri mer.
Dette er ingen utenforstående som klager. Geelmuyden var med på å grunnlegge Geelmuyden Kiese, byrået med slagordet «Vi flytter makt», og levde i tiår av å forklare kunder hvor makten i Norge egentlig sitter. Han har vært kasserer i Bærum Unge Høyre og redaktør i Farmand, og forteller at han i 1985 fikk tilbud om jobb ved Kåre Willochs statsministerkontor. Han er fremdeles støttemedlem i Høyre.
Påstanden hans er enkel: Vi har ikke folkestyre, vi har partistyre. Velgerne bestemmer i tre uker før hvert valg. Så overtar partiene. Og hvem bestemmer i partiene? Geelmuyden anslår at 1200–1300 mennesker i nominasjonskomiteene, utvalgene som setter opp listene over hvem det går an å stemme på, håndplukker dem som havner på Stortinget. To egenskaper belønnes, mener han: lojalitet og tålmodighet. Nye tanker står ikke på listen.
Han forteller om lokallag i Høyre som ringte ham efter å ha stemt frem sin kandidat, og fått en helt annen liste i retur fra Oslo.
Velgerne har på sin side mistet det lille de hadde. Adgangen til å rette på listene ved stortingsvalg, som riktignok aldri fikk betydning, ble fjernet før valget i 2025. Og i juni sa Stortinget nei til en ny maktutredning, en stor offentlig gransking av hvem som faktisk styrer landet. At Fremskrittspartiet stemte sammen med Arbeiderpartiet og Høyre, får både gjest og programleder til å stusse.
Ole Asbjørn Ness, som selv har arbeidet for Geelmuyden, tar motpartens rolle: Er ikke dette historiens beste samfunn? Hvorfor svartmale? Svaret går via en bekk i Bærum, to år med møter og 350 meter åpent vann. Og via Sveits, der 100 000 underskrifter kan tvinge frem en folkeavstemning og parlamentet møtes tolv uker i året.
Frp og Rødt samler nå over førti prosent på målingene. Kan Høyre og Frp, to partier som aldri har elsket staten, gi makten tilbake? Geelmuyden har et håp. Ness har en mistanke: at den som endelig kommer på innsiden, fort finner ut hvor varmt det er der.
Hvem valgte egentlig dem du får velge mellom?
See omnystudio.com/listener for privacy information.
Ness 595 med Simen Sandelien – Hva skjedde med Høyre? Erna Solberg, innvandringen og FrPs vekst
Simen Sandelien var i mange år aktiv i Høyre, men forlot partiet etter en konflikt med Erna Solberg. Nå er han lokalpolitiker for FrP i Asker. I denne samtalen med Ole Asbjørn Ness tar han et kritisk blikk på …
Notas do episódio
Simen Sandelien var i mange år aktiv i Høyre, men forlot partiet etter en konflikt med Erna Solberg. Nå er han lokalpolitiker for FrP i Asker. I denne samtalen med Ole Asbjørn Ness tar han et kritisk blikk på Solbergs politiske arv og hennes nye selvbiografi, Mitt liv som Erna.
Sandelien mener Solberg var en dyktig administrator og regjeringsleder, men savner de store politiske visjonene. Hvorfor reflekterer hun så lite over konsekvensene av innvandringen, den grønne omstillingen og Norges sikkerhetspolitiske utfordringer?
Samtalen tar også for seg Sindre Finnes' aksjehandel, Solbergs håndtering av skandalen, FrPs utgang av regjeringen i 2020 og spørsmålet om Høyre har mistet kontakten med sine egne velgere.
Ness er til tider nådeløs i sin kritikk av Solberg, mens Sandelien flere ganger forsøker å nyansere bildet.
De diskuterer også Sylvi Listhaugs egenskaper som statsministerkandidat, forholdet mellom Høyre og FrP og mulighetene for en ny borgerlig regjering etter valget i 2029.
Kan FrP overta Høyres gamle rolle som det dominerende partiet på borgerlig side?
See omnystudio.com/listener for privacy information.
Ness 594 med Ole André Hagen – AI-GALSKAPEN: 125.000 kroner per amerikaner – hvem skal betale?
Er verdens største teknologiselskaper i ferd med å blåse opp en gigantisk AI-boble? Og kan den i verste fall utløse en ny finanskrise? Ole André Hagen, fondsforvalter i FIRST Fondene, er gjest hos Ole Asbjørn …
Notas do episódio
Er verdens største teknologiselskaper i ferd med å blåse opp en gigantisk AI-boble? Og kan den i verste fall utløse en ny finanskrise?
Ole André Hagen, fondsforvalter i FIRST Fondene, er gjest hos Ole Asbjørn Ness for å diskutere den voldsomme AI-boomen, milliardinvesteringene i datasentre og spørsmålet om kunstig intelligens virkelig er så intelligent som vi blir fortalt.
Hagen mener investorene har mistet bakkekontakten. Ifølge hans beregninger vil investeringene i AI-datakraft frem mot 2029 tilsvare rundt 125.000 kroner per amerikaner. For at investeringene skal lønne seg, mener han teknologiselskapene må skape en årlig inntjening på ufattelige 1.200 milliarder dollar.
Han advarer også mot kompliserte finansieringsmodeller der risikoen kan ende hos pensjonskasser, og trekker paralleller til finanskrisen i 2008.
Men Ness utfordrer pessimismen. Han bruker selv AI hver dag og mener teknologien allerede revolusjonerer arbeidslivet. Kan AI bli like viktig som elektrisiteten eller internett?
Samtalen handler også om hvorfor AI kan gjøre studenter dårligere, hva som skiller kunnskap fra intelligens, konkurransen mellom USA og Kina, og hvorfor Hagen mener mange gode aksjer er blitt oversett.
Er AI vår tids største teknologiske gjennombrudd – eller historiens dyreste investeringsfeil?
Se hele samtalen med Ole André Hagen og Ole Asbjørn Ness.
See omnystudio.com/listener for privacy information.
Lurås & Ness: Er Erna symbolet på en politisk elite i forfall?
Trump har fått en kraftig nesestyver i det amerikanske mellomvalget. Erna Solberg har utgitt selvbiografi. Og både i USA og Norge øker misnøyen med den politiske eliten. I denne episoden av Lurås & Ness …
Notas do episódio
Trump har fått en kraftig nesestyver i det amerikanske mellomvalget. Erna Solberg har utgitt selvbiografi. Og både i USA og Norge øker misnøyen med den politiske eliten.
I denne episoden av Lurås & Ness diskuterer Helge Lurås og Ole Asbjørn Ness hva som skjer når politikere lover store forandringer, men ikke klarer å levere.
Lurås mener Trump nå signaliserer en mer forsonlig linje overfor demokratene, og at nederlaget kan føre til en kursendring både i innvandringspolitikken og overfor Iran. Men har Trump allerede sviktet velgerne som brakte ham til makten?
Ness har lest Erna Solbergs selvbiografi og er nådeløs i sin vurdering. Han sammenligner henne med Kåre Willoch og mener norske politikere har gått fra å være selvstendige samfunnsledere til å bli administratorer for sterke særinteresser.
De diskuterer også om Sylvi Listhaug og Frp kan bryte med dette systemet – eller om partiet vil bli akkurat som Høyre og Arbeiderpartiet når det får makt.
Dessuten: Kunstig intelligens, datasentrenes enorme kraftbehov, Norges energifremtid og hvorfor Vesten risikerer å tape kappløpet mot Kina.
See omnystudio.com/listener for privacy information.
Ness 593 med Eytan Halon – Skjulte kippaen – midt i Israel
Eytan Halon kom ut av synagogen, tok kippaen – den jødiske kalotten – av hodet og stakk den i lommen. Slik gjør jøder i Europas storbyer, forteller han; det går av seg selv. Det tok et sekund før han skjønte at …
Notas do episódio
Eytan Halon kom ut av synagogen, tok kippaen – den jødiske kalotten – av hodet og stakk den i lommen. Slik gjør jøder i Europas storbyer, forteller han; det går av seg selv.
Det tok et sekund før han skjønte at han ikke trengte det. Han sto i Israel. I Oslo, sier han, står væpnet politi døgnet rundt utenfor to bygninger: synagogen og Israels ambassade. Den siste leder han selv. Halon er chargé d'affaires – den som styrer en ambassade uten ambassadør, og det har Israel ikke hatt i Norge siden 2024.
Før han kom, fikk han høre to ting: Norge er et av de vanskeligste stedene en israelsk diplomat kan havne. Og et av de vakreste. Halon vokste opp i Manchester. I fjor høst ble to menn drept utenfor en synagoge der, på jødenes helligste dag. «Vi ble sjokkert, men ikke overrasket», sa alle han snakket med. Ole Asbjørn Ness sparer ham ikke. Pågår det et folkemord i Gaza? Hva med bosetningene på Vestbredden? Dro Israel USA inn i krigen mot Iran? Halon svarer som det han er: Israels fremste talsmann i Norge. Folkemord kaller han en ideologisk anklage uten rot i fakta. Og boikottbevegelsen BDS biter ikke på israelsk økonomi, hevder han – men den skremmer norske butikker fra israelske dadler, mens de iranske ligger i hyllene.
Så snur Ness på det: Kanskje er Israels problem at landet er for snilt til å forklare hvilken ondskap det står overfor. «Kanskje er vi det», svarer diplomaten. Mest overraskende er optimismen. Europa er ikke tapt, mener Halon. Da opptøyene herjet Frankrike i oktober, satt sjefen for Shin Bet, Israels sikkerhetstjeneste, i møter med fransk etterretning, ifølge israelske medier. Truslene er de samme, sier han. Israel bor bare nærmere.
Til slutt stiller Ness et spørsmål han selv kvier seg for: Finnes det noe overnaturlig i jødehatet? Halon har en teori om hva som ergrer antisemitten mer enn noe annet.
See omnystudio.com/listener for privacy information.
Ness 592 med Jens Frølich Holte – Billig strøm kan være borte for alltid
Er tiden med billig strøm i Norge over for godt? Jens Frølich Holte, direktør for energisystem og analyse i Fornybar Norge og tidligere statssekretær for Høyre, er gjest hos Ole Asbjørn Ness til en samtale om …
Notas do episódio
Er tiden med billig strøm i Norge over for godt?
Jens Frølich Holte, direktør for energisystem og analyse i Fornybar Norge og tidligere statssekretær for Høyre, er gjest hos Ole Asbjørn Ness til en samtale om Norges energifremtid.
Holte advarer mot at Norge kan gå inn i en periode med varig høye strømpriser. Han viser til prognoser som antyder at strømprisene i Nord-Norge kan mangedobles frem mot 2035, og at dagens norske kraftoverskudd kan bli snudd til underskudd.
Men hvorfor skal Norge bygge mer kraft når vi allerede har utenlandskabler til Europa? Og er det egentlig mulig å beholde billig norsk strøm samtidig som vi er en del av det europeiske kraftmarkedet?
Ness utfordrer Holte på kraftbransjens interesser, utenlandskablene og den omfattende satsingen på havvind. De diskuterer også om kjernekraft kan bli løsningen på Norges fremtidige energibehov, eller om teknologien risikerer å bli et økonomisk sluk.
Samtalen handler dessuten om kunstig intelligens, datasentre og den enorme etterspørselen etter strøm som kan følge av AI-revolusjonen.
Underveis blir det også tid til Winston Churchill, norsk krigshistorie og Holtes eget prosjekt med å gjenskape Bergen anno 1750 ved hjelp av kunstig intelligens.
Hva bør Norge satse på: vindkraft, havvind, kjernekraft eller gasskraft? Og hvem skal egentlig ha nytte av den norske strømmen?
See omnystudio.com/listener for privacy information.
Ness 591 med Ketil Solvik-Olsen – Hvem overtar etter Trump? Solvik-Olsen om USA, Kina og maktkampen i Frp
Har Donald Trump mistet grepet om Det republikanske partiet? Og hvem blir hans arvtaker – JD Vance eller Marco Rubio? Tidligere Frp-nestleder, samferdselsminister og nå Civita-rådgiver Ketil Solvik-Olsen er …
Notas do episódio
Har Donald Trump mistet grepet om Det republikanske partiet? Og hvem blir hans arvtaker – JD Vance eller Marco Rubio?
Tidligere Frp-nestleder, samferdselsminister og nå Civita-rådgiver Ketil Solvik-Olsen er gjest hos Ole Asbjørn Ness for en omfattende samtale om amerikansk og norsk politikk.
Solvik-Olsen mener Trump har mistet mye av sin politiske magi etter mellomvalget i USA. Han tror Marco Rubio kan utfordre JD Vance om den republikanske presidentnominasjonen i 2028, og forklarer hvorfor de moderate velgerne kan bli avgjørende. Han analyserer også Demokratenes mulige presidentkandidater, blant dem Gavin Newsom og Jon Ossoff.
Samtalen dreier deretter inn på den stadig skarpere rivaliseringen mellom USA og Kina. Solvik-Olsen advarer om at Vesten har gjort seg farlig avhengig av kinesisk industri og teknologi, noe som kan få dramatiske konsekvenser ved en konflikt om Taiwan.
På hjemmebane presenterer han et oppsiktsvekkende forslag: La datasentrene bygge egne gasskraftverk i Norge. Ifølge hans beregninger vil bare én prosent av norsk gassproduksjon kunne dekke datasentrenes planlagte kraftbehov frem mot 2030.
Til slutt kommenterer han Erna Solbergs kritikk av Sylvi Listhaug og utfordringene for et samlet borgerlig regjeringsalternativ.
En samtale om makt, energi, geopolitikk og fremtidens politiske veivalg.
See omnystudio.com/listener for privacy information.
Ness 590 med Inger Silka Zadig – Hvor går grensen mellom moral og straff?
Hvor går grensen mellom en moralsk forkastelig handling og en straffbar voldtekt? Og hvordan kan samfunnet bekjempe seksuelle overgrep uten å svekke grunnleggende rettssikkerhetsprinsipper? Forsvarsadvokat …
Notas do episódio
Hvor går grensen mellom en moralsk forkastelig handling og en straffbar voldtekt? Og hvordan kan samfunnet bekjempe seksuelle overgrep uten å svekke grunnleggende rettssikkerhetsprinsipper?
Forsvarsadvokat Inger Silka Zadig fra Elden Advokatfirma er gjest hos Ole Asbjørn Ness til en åpenhjertig og til tider opphetet samtale om voldtekt, samtykkeloven, seksualmoral og rettssikkerhet.
Zadig har erfaring både som forsvarer for voldtektsanklagede og som bistandsadvokat for ofre. Hun advarer mot å senke beviskravene eller snu bevisbyrden i voldtektssaker, og mener debatten ofte blander sammen moral, juss og spørsmålet om hva som faktisk kan bevises.
Hun forteller om konkrete saker fra rettssalen, diskuterer falske anmeldelser og mener det må være mulig å snakke om hvordan kvinner kan redusere risikoen for overgrep, uten at det innebærer å legge skylden på ofrene.
Ness utfordrer henne med sitt eget konservative syn på seksualitet og menns ansvar. De diskuterer også kulturelle forskjeller i kvinnesyn, innvandring, monogami og familieverdier.
Samtalen beveger seg videre til narkotikapolitikk, der Zadig argumenterer for legalisering av enkelte rusmidler, og til advokatbransjens arbeidspress, økonomi og etiske dilemmaer.
See omnystudio.com/listener for privacy information.
Lurås & Ness: Trump har skuslet bort MAGAs historiske mulighet
Donald Trump og republikanerne har gått på et knusende nederlag i det amerikanske mellomvalget. Demokratene har vunnet både Representantenes hus og Senatet, og selv den republikanske bastionen Texas har falt …
Notas do episódio
Donald Trump og republikanerne har gått på et knusende nederlag i det amerikanske mellomvalget. Demokratene har vunnet både Representantenes hus og Senatet, og selv den republikanske bastionen Texas har falt.
Hva gikk galt? Har Trump ødelagt MAGA-bevegelsens historiske mulighet til å forandre USA?
I denne episoden av Lurås & Ness diskuterer Helge Lurås og Ole Asbjørn Ness konsekvensene av valget – både for USA og resten av verden.
Lurås forteller at han ønsket Trump-seier i 2016, 2020 og 2024, men nå er dypt skuffet over presidentens andre periode. Ness mener MAGA-bevegelsen har påført seg selv et katastrofalt nederlag.
De diskuterer Trumps brutte løfter, Iran-krigen, økonomien, korrupsjonsanklagene og spørsmålet om presidentens alder og mentale kapasitet. Vil Trump nå søke kompromisser med demokratene, eller kan han bli enda mer uforutsigbar?
Samtalen dreier også inn på Ukraina og Europa. Hva skjer med krigen dersom Trump mister interessen for en fredsløsning? Og har Jonas Gahr Støre og Finlands president Alexander Stubb rett i å ta direkte kontakt med Vladimir Putin?
Til slutt stiller Lurås et større spørsmål: Er Trumps nederlag et tegn på at velgere i hele Vesten er i ferd med å miste troen på at politikerne kan løse samfunnets problemer?
See omnystudio.com/listener for privacy information.
Ness 589 med Jens Rugseth og Jan Petter Sissener – Er Norge verdens beste land å bo i?
Er Norge i ferd med å leve på oppsparte penger i stedet for å skape nye verdier? Og gir Jens Stoltenberg et misvisende bilde av norsk økonomi? Investor Jens Rugseth og forvalter Jan Petter Sissener er gjester …
Notas do episódio
Er Norge i ferd med å leve på oppsparte penger i stedet for å skape nye verdier? Og gir Jens Stoltenberg et misvisende bilde av norsk økonomi?
Investor Jens Rugseth og forvalter Jan Petter Sissener er gjester hos iNyheters Ole Asbjørn Ness til en omfattende og tidvis opphetet samtale om Norges økonomiske fremtid.
Bakgrunnen er den ferske debatten mellom Sissener og finansminister Jens Stoltenberg om hvorvidt Norge er på vei i feil retning.
Rugseth går hardt ut mot Stoltenberg, som han anklager for å bruke selektiv statistikk for å pynte på virkeligheten. Sissener mener norske politikere er mer opptatt av neste valg enn av hvordan landet skal klare seg om fem eller ti år.
Samtalen handler om langt mer enn formuesskatten. De diskuterer blant annet:
- Norges stadig større avhengighet av oljefondet
- En voksende offentlig sektor og høyt sykefravær
- Formuesskattens konsekvenser for norske bedriftseiere
- Hvorfor Norge bør lære av Sveits
- Et utdanningssystem Rugseth mener sløser bort milliarder
- Hvordan kunstig intelligens vil forandre arbeidsmarkedet
- Innvandring, integrering og fremtidens velferdsstat
Rugseth mener Norge oppfører seg som tredje generasjons rike arvinger som har glemt hvor pengene kommer fra.
Er Norge fortsatt verdens beste land å bo i – eller er vi i ferd med å bli forbikjørt
See omnystudio.com/listener for privacy information.
Ness 588 med Joel Ystebø og Vebjørn Selbekk – Islam dreper 13 kristne hver dag
Kristendommen har sluttet fred med islam. Problemet er at ingen fortalte islam. Leah Sharibu fylte 23 år i mai. Hun har ikke feiret en fødselsdag siden hun var 14, da Boko Haram hentet henne fra internatskolen …
Notas do episódio
Kristendommen har sluttet fred med islam. Problemet er at ingen fortalte islam.
Leah Sharibu fylte 23 år i mai. Hun har ikke feiret en fødselsdag siden hun var 14, da Boko Haram hentet henne fra internatskolen i Dapchi i Nigeria. De andre jentene slapp fri. Leah nektet å gå over til islam. Hun sitter der ennå.
Open Doors teller 4 849 kristne drept for sin tro på ett år – tretten hver dag, syv av ti i Nigeria. I juni i fjor sprengte en selvmordsbomber seg i en kirke i Damaskus. I Algerie har staten lukket samtlige 47 protestantiske menigheter. I januar slo EU-parlamentet fast at kristendommen er verdens mest forfulgte religion. I Norge er det stille.
Hvorfor?
Ole Asbjørn Ness spør stortingsrepresentant Joel Ystebø (KrF), som har tatt saken til Stortingets spørretime, og Vebjørn Selbekk, ansvarlig redaktør i Dagen – som selv har betalt prisen for å trykke en tegning av profeten.
Ness' tese er ubehagelig: Islam og kristendommen har kjempet om de samme sjelene siden islams fødsel. Ved Poitiers i 732. Ved Konstantinopel i 1453. Utenfor Wien i 1683.
Så bestemte det sekulære Europa – det verdslige, religionsløse – at tvekampen var over: Alle religioner er like mye overtro, og tiden har løpt fra dem. Islam tenkte: Utmerket. Vi misjonerer videre.
Imens tømmes Midtøsten, kristendommens vugge, for kristne. Libanon var over halvparten kristent ved folketellingen i 1932. I dag strides man om det er en tredjedel – eller under tjue prosent.
Og hvor i regionen vokser den kristne minoriteten? I landet Norge kritiserer hardest: Israel.
Selbekk mener nøkkelen ligger hos religionsstifterne: Den som tror Muhammed var en arabisk Jesus, forstår verken islam eller forfølgelsen.
Ystebø går i rette med sine egne: Kristenfolket har vært naive, og Den norske kirke så i islam en alliert mot sekulariseringen – en feil Selbekk kaller historisk.
Og hvorfor misjonerer ikke kirken på Grønland i Oslo – et trikkestopp unna, landets mest fruktbare misjonsmark, spør Ness.
Mot slutten gir Ystebø de to eldre herrene en uventet grunn til håp, med tall fra sin egen generasjon.
Troll sprekker i solen, heter det. Ness har en ny versjon. Du får den til sist.
See omnystudio.com/listener for privacy information.
Ness 587 med Eirik Furuseth – Slakter norsk selvtilfredshet
Er Norge i ferd med å ødelegge sin egen fremtid, samtidig som politikerne og mediene forteller oss hvor fantastisk alt er? Eirik Furuseth, gründer av formuesforvaltningsselskapet Finansco, er gjest hos Ole …
Notas do episódio
Er Norge i ferd med å ødelegge sin egen fremtid, samtidig som politikerne og mediene forteller oss hvor fantastisk alt er?
Eirik Furuseth, gründer av formuesforvaltningsselskapet Finansco, er gjest hos Ole Asbjørn Ness til en samtale om norsk selvtilfredshet, politiske maktnettverk, formuesskatt, Ukraina og Epstein-avsløringene.
Furuseth tar Øystein Stray Spetalen i forsvar etter hans kraftige utspill om Norge. Han mener norsk skattepolitikk driver gründere og kapital ut av landet, mens norske bedrifter selges til utenlandske eiere. Samtidig lever Norge på enorme oljeinntekter som gjør det mulig å overse problemene.
Samtalen dreier også inn på Epstein-skandalen og Stortingets kontrollhøring. Furuseth mener Jonas Gahr Støre, Børge Brende og andre tidligere utenriksministre har sluppet altfor billig unna spørsmålene om forbindelsene mellom politikere, diplomater og organisasjoner som har mottatt offentlige penger.
De diskuterer dessuten Norges rolle som fredsnasjon og mulighetene for fred i Ukraina. Her er Furuseth mer optimistisk enn Ness: Han mener Russland er langt mer sårbart enn mange tror.
Til slutt retter Furuseth søkelyset mot Jan Christian Vestres møbelselskap og de økonomiske konsekvensene av formuesskatten.
See omnystudio.com/listener for privacy information.
Ness 586 med Trygve Slagsvold Vedum og Anders Magnus – Utfordrer Vedum: Hvorfor stanser dere ikke innvandringen?
Er det mulig å redde den norske velferdsstaten uten en dramatisk innstramning i innvandringspolitikken? Senterparti-leder Trygve Slagsvold Vedum møter forfatter og tidligere NRK-journalist Anders Magnus til en …
Notas do episódio
Er det mulig å redde den norske velferdsstaten uten en dramatisk innstramning i innvandringspolitikken?
Senterparti-leder Trygve Slagsvold Vedum møter forfatter og tidligere NRK-journalist Anders Magnus til en uvanlig direkte diskusjon om innvandring, integrering, kriminalitet og Norges fremtid. Samtalen ledes av Ole Asbjørn Ness.
Magnus, som nylig har utgitt boken «Innvandringens skyggesider», utfordrer Vedum til å støtte konkrete tiltak: Hijabforbud i skoler og barnehager, kraftige begrensninger i familieinnvandringen, strengere kontroll med henteekteskap og en massiv styrking av politiet.
Ness går enda lenger og foreslår en tolvårig stans i innvandringen fra muslimske land. Magnus er positiv, men spør om tolv år egentlig er nok.
Vedum deler bekymringen for at høy innvandring kan undergrave tilliten til den norske velferdsstaten. Han åpner for flere innstramninger, men avviser generelle forbud mot familieinnvandring. Samtidig mener han at Senterpartiet har fått gjennomført flere innstramninger enn Fremskrittspartiet.
Mot slutten av samtalen blir Vedum utfordret til å samle de store partiene om et nytt innvandringsforlik.
– Jeg vil ha med Frp også, svarer han.
Kan Arbeiderpartiet, Høyre, Senterpartiet og Frp finne sammen om en ny innvandringspolitikk? Og hvor mye tid har Norge på seg?
See omnystudio.com/listener for privacy information.
Ness 585 med Roger Hercz – Valgkaos i Israel: Palestinerne kan avgjøre Netanyahus skjebne
Israel har gjennomført et valg som kan få dramatiske konsekvenser for landets politiske fremtid. Men hvem kan egentlig danne regjering, og kan Benjamin Netanyahu overleve enda en politisk krise? …
Notas do episódio
Israel har gjennomført et valg som kan få dramatiske konsekvenser for landets politiske fremtid. Men hvem kan egentlig danne regjering, og kan Benjamin Netanyahu overleve enda en politisk krise?
Midtøsten-journalisten Roger Hercz er gjest hos Ole Asbjørn Ness for å analysere valgresultatet og den kompliserte maktkampen i Israel.
De arabiske partiene har fått en historisk sterk posisjon i Knesset og kan komme til å avgjøre hvem som blir statsminister. Men vil de jødiske partiene akseptere å samarbeide med dem?
Hercz forklarer hvorfor Netanyahu fortsatt har så stor oppslutning, hvordan de ultraortodokse partiene og bosetterbevegelsen påvirker israelsk politikk, og hvorfor korrupsjonssakene kan være avgjørende for statsministerens fremtid.
Samtalen dreier også inn på den økende faren for en ny krig mellom USA, Israel og Iran. Hercz mener Netanyahu kan se en slik krig som en mulighet til å styrke sin politiske stilling.
Videre diskuteres situasjonen i Gaza og på Vestbredden, Israels demokratiske fremtid, antisemittismen i Europa og vestlige mediers dekning av Midtøsten.
Kan Israel få en ny regjering, eller går landet mot enda et valg – og kanskje en ny storkrig?
See omnystudio.com/listener for privacy information.
Ness 584 med Kjell Erik Eilertsen – Innvandringsregnskapet ingen vil snakke om
Koster ikke-vestlig innvandring Norge 600 milliarder kroner i året? Det hevder journalist Kjell Erik Eilertsen, som nå utfordrer landets samfunnsøkonomer til å motbevise påstanden. I denne episoden møter …
Notas do episódio
Koster ikke-vestlig innvandring Norge 600 milliarder kroner i året?
Det hevder journalist Kjell Erik Eilertsen, som nå utfordrer landets samfunnsøkonomer til å motbevise påstanden.
I denne episoden møter Eilertsen Ole Asbjørn Ness til en samtale om innvandringens økonomiske og kulturelle konsekvenser, med utgangspunkt i NRKs debatt om Anders Magnus' bok Innvandringens skyggesider.
Ness og Eilertsen arbeidet sammen i Finansavisen i 2013, da de undersøkte innvandringens konsekvenser for norsk økonomi. Nå, 13 år senere, mener Eilertsen at mye av det de avdekket den gangen, fortsatt blir ignorert.
Hvorfor er sysselsettingen lav i enkelte innvandrergrupper? Hva forteller kriminalstatistikken? Hva koster innvandringen gjennom trygdeutgifter, offentlige tjenester, politi og sikkerhetstiltak? Og hvorfor mener Eilertsen at norske journalister fortsatt behandler statistiske opplysninger som politiske meninger?
Samtalen berører også advarslene fra forskerne Grete Brochmann og Erling Holmøy om velferdsstatens bærekraft, og Ness' kritikk av NRKs dekning og den politiske utviklingen i Norge.
See omnystudio.com/listener for privacy information.
Ness 583 med Kyrre M. Knudsen – Microsoft vil bli kvitt 60 000
Oljeprisen er 115 dollar. Teknologiaksjene faller. Franske statsrenter har vært på sitt høyeste siden 2002. Og sjeføkonomen som kommer inn i studio, er ikke bekymret. Kyrre M. Knudsen, sjeføkonom i SpareBank 1 …
Notas do episódio
Oljeprisen er 115 dollar. Teknologiaksjene faller. Franske statsrenter har vært på sitt høyeste siden 2002. Og sjeføkonomen som kommer inn i studio, er ikke bekymret.
Kyrre M. Knudsen, sjeføkonom i SpareBank 1 Sør-Norge, leser markedet slik: Verdens børser ligger fortsatt nær rekordnivåer, amerikansk økonomi har godt trykk, og selv Europa har tikket oppover. Uroen er ekte. Panikken uteblir.
Så flytter Microsoft samtalen. Selskapet som bøtter inn penger, tilbyr 60 000 ansatte sluttpakke – mer enn hver fjerde. Begrunnelsen er kunstig intelligens. Knudsen ser en ny fase: Først ansatte selskapene folk for å finne ut hva KI kunne kutte. Nå kutter de. Hvem som tjener penger på den, ser ingen ennå.
Ness har allerede sluppet roboten løs. En KI-assistent sorterer regningene for aksjeselskapet, enkeltpersonforetaket og privatpersonen Ness, varsler om forfall og legger alt inn i nettbanken. Det eneste han gjør selv, er å trykke godkjenn.
Under opptaket varslet den om en glemt lunsj i Oslo. Og juniorene som lager PowerPoint i kommunikasjonsbyråene? Betalingsviljen, sier Ness, går mot null.
Hva gjør man med alle som blir til overs? Knudsen henter frem bonden som fant opp traktoren og tok jobben fra en halv million andre bønder – uten at etterkommerne deres går arbeidsledige.
Men han tenker også høyt om noe uvanlig for en bankøkonom: en form for borgerlønn for dem som er mellom jobber. Norge har brukt rikdommen på å holde alt stabilt, mener han. Nå kan nettopp det sløve oss.
Så snur samtalen. Knudsen er på jakt etter verdens beste bok og har bestemt seg for «Krig og fred» av Dostojevskij. Det er den første feilen.
Ness har flere innvendinger – og en leseliste: Tolstoj, Camus, Hemingway, Dostojevskij og Solsjenitsyn, artillerikapteinen som fikk åtte år i Gulag for det han skrev om Stalin i et privat brev, og siden skjelte ut Vesten fra Harvard.
Underveis: hvorfor Hamsun ble anklaget for å plagiere en russer, hvorfor Ness ble mer sosialist av å jobbe i Finansavisen, og hvorfor Grok får den ondsinnede humoren hans, ikke Claude.
Hvilken bok sjeføkonomen bør begynne med og hvilken regel han må følge mens han leser, får du i episoden. Og hvordan obligasjonsmarkedet var med på å fjerne jødeparagrafen.
See omnystudio.com/listener for privacy information.
Ness 582 med Eirik Løkke – Kan Trump miste Kongressen?
En uke før mellomvalget i USA møtes Ole Asbjørn Ness og Civita-rådgiver Eirik Løkke til en grundig samtale om Donald Trump, Kongressen og stemningen i amerikansk politikk. Hva ligger bak misnøyen med Trump? …
Notas do episódio
En uke før mellomvalget i USA møtes Ole Asbjørn Ness og Civita-rådgiver Eirik Løkke til en grundig samtale om Donald Trump, Kongressen og stemningen i amerikansk politikk.
Hva ligger bak misnøyen med Trump? Hvorfor peker mye mot at republikanerne kan miste Representantenes hus – og kanskje også Senatet? Og hva vil det bety for Trumps makt, amerikansk økonomi, utenrikspolitikk og det republikanske partiets fremtid?
I denne episoden snakker vi blant annet om:
– hvorfor økonomien kan bli Trumps største problem
– forskjellen på Senatet og Representantenes hus
– hva som skjer dersom demokratene får flertall
– Trumps bruk av presidentordre og politisk makt
– korrupsjon, autoritære trekk og striden om demokratiet i USA
– woke, populisme og utviklingen i både USA og EuropaSee omnystudio.com/listener for privacy information.
Ness 581 med Roger Hercz – Har Netanyahu reddet Israel – eller satt landet i større fare?
Tirsdag 27. oktober går Israel til valg, og det står bare ett spørsmål på stemmeseddelen: Benjamin Netanyahu – eller ikke Benjamin Netanyahu. Roger Hercz har dekket Midtøsten i flere tiår og sitter i Israel …
Notas do episódio
Tirsdag 27. oktober går Israel til valg, og det står bare ett spørsmål på stemmeseddelen: Benjamin Netanyahu – eller ikke Benjamin Netanyahu.
Roger Hercz har dekket Midtøsten i flere tiår og sitter i Israel mens vi spiller inn, fire dager før valget. Han forteller hvordan Netanyahu ba Trump om grønt lys for et angrep på Iran 10. oktober og fikk nei – og hvordan titalls israelske jagerfly mandag likevel fløy over Syria og Irak og snudde like før Irans grense. Hercz’ lesning: et forsøk på å fremprovosere en krig som ville ha utsatt valget. Helt vilt, sier han.
Vi går gjennom alternativene. Gadi Eisenkot, den beskjedne eks-forsvarssjefen som kan bli Israels første statsminister med arabisk bakgrunn. Avigdor Lieberman, den tidligere utkasteren fra Moldova som nekter å bøye seg for ham. Naftali Bennett, teknologimillionæren som limte sammen en regjering fra ytterste høyre til islamistene. Og Ben Gvir og Smotrich – det nærmeste en jøde kan komme en nazist, ifølge Hercz – som nå ligger an til over ti prosent av Knesset.
Programlederen, Norges eneste Netanyahu-tilhenger, forsvarer mannen som har knust Hamas, skremt Hizbollah, sett Assad falle og fått Amerika med seg mot Iran. Hercz svarer: militære seire, ja – men alt Netanyahu har gjort siden tiltalen kom, har handlet om én ting: å holde seg unna fengsel.
Og så det Hercz hevder ingen vil snakke om. I alle Midtøstens kriger har millioner kunnet flykte. I Gaza satt over to millioner innestengt. Hercz forteller at Israel rett etter 7. oktober ba FN om hjelp til å evakuere sivile til Sinai – og at lokale FN-folk i stedet ba Egypt forsterke grensegjerdet. Å hindre sivile i å forlate en krigssone er en krigsforbrytelse, sier han. Og den står FN bak.
Dessuten: vaskehjelpen som måtte flykte fra Sara Netanyahu, hvorfor rabbinerne ikke vil sende guttene i krig, Vestbredden som stenges i dag – og krigen med Iran som Hercz venter kommer få uker etter valget.
See omnystudio.com/listener for privacy information.
Ness 580 med Tore Gjerstad og Gard Oterholm – Maktens skitne hemmeligheter
Amerikanere er de blomstrende, nordmenn de nøkterne. I Jeffrey Epsteins innboks er det omvendt. Terje Rød-Larsen kaller ham en engel og verdens snilleste menneske. Thorbjørn Jagland og Mette-Marit smigrer …
Notas do episódio
Amerikanere er de blomstrende, nordmenn de nøkterne. I Jeffrey Epsteins innboks er det omvendt. Terje Rød-Larsen kaller ham en engel og verdens snilleste menneske. Thorbjørn Jagland og Mette-Marit smigrer. Epstein svarer kort og kjølig, og overfor den tidligere amerikanske finansministeren Larry Summers avfeier han Jagland som «not bright».
Det er ett av mange funn i «Epsteins norske nettverk. Og løgnene som skjulte det», boken Tore Gjerstad og Gard Oterholm ga ut på Kagge denne måneden. De to journalistene i Dagens Næringsliv var i 2019 de første som avslørte Epsteins norske forbindelser. Gjennombruddet var et gjeldsbrev: Rød-Larsen hadde lånt 130 000 dollar privat av sexforbryteren. Mønsteret i boken går igjen: De som spørres, sier så lite som mulig – eller noe som senere viser seg ikke å stemme.
Ole Asbjørn Ness har lest boken med stor fornøyelse og én innvending: Forfatterne er for snille med Jagland. Hans e-post til Epstein om «extraordinary girls» i Tirana, som Jagland selv kaller pinlig sjargong, er bare så vidt nevnt.
Underveis: Hvor lite Norge viser seg å være når én krets av venner, ektefeller og svigerfamilie har styrt norsk utenrikspolitikk i tredve år. Skipsrederen Morits Skaugen, som solgte Frogner-leiligheten på over 300 kvadratmeter til Rød-Larsen og Mona Juul etter et møte med Epstein i Paris – til det han selv kaller halv pris. Ness lurer på om det var Skaugen som var luringen. Og stabssjefen i Rød-Larsens tankesmie IPI, som ifølge VG i dag arbeider i Etterretningstjenesten, Forsvarets hemmelige tjeneste. Jobbet Rød-Larsen for norske tjenester? Forfatterne har ingen mening, men mener spørsmålet er åpenbart.
Så dronningen. Av alle som omtales, er Mette-Marit den eneste som fortsatt har en posisjon. Gjestene kaller Slottets håndtering imponerende kommunikasjonsarbeid: Hun stilte opp, sa noe, og ingenting flyttet seg. Det ene oppsiktsvekkende svaret – at hun på nært hold så hvordan Epstein drev utpressing – klippet NRK bort fra sitt eget intervju.
Økokrim etterforsker tre av bokens hovedpersoner. Ness tviler på at de finner noe. Forfatterne kaller saken vanskelig og ber om tålmodighet.
Nordmenn elsker en synder som bekjenner og lar seg tilgi. Hvorfor har ingen av dem prøvd? Hva er det de ikke forteller?
See omnystudio.com/listener for privacy information.
Ness 579 med Jonas Kristiansen Nøland og Jonny Hesthammer – Norge gambler med industriens fremtid
Er norsk energipolitikk bygget på feilaktige regnestykker? Og hvor skal strømmen til fremtidens industri komme fra? Professor ved NTNU Jonas Kristiansen Nøland og administrerende direktør i Norsk Kjernekraft …
Notas do episódio
Er norsk energipolitikk bygget på feilaktige regnestykker? Og hvor skal strømmen til fremtidens industri komme fra?
Professor ved NTNU Jonas Kristiansen Nøland og administrerende direktør i Norsk Kjernekraft, Jonny Hesthammer, gjester Ole Asbjørn Ness til et kraftig oppgjør med norsk energipolitikk.
NVE har nylig lagt frem beregninger som viser at kjernekraft koster hele 194 øre per kilowattime, langt mer enn vind- og solkraft. Men Hesthammer mener sammenligningen er misvisende. Ved å bruke tall fra et konkret kjernekraftprosjekt i Canada får han kostnaden ned til 112 øre.
Nøland går enda lenger. Han mener kjernekraft kan være det billigste alternativet for Norge når man regner med kostnadene for hele kraftsystemet – ikke bare produksjonen ved det enkelte kraftverket.
Samtidig har Statnett nedjustert prognosene for hvor mye ny kraft Norge realistisk kan bygge ut frem mot 2060.
Hesthammer utfordrer LO, NHO og Norsk Industri, som han mener tar en enorm risiko ved å støtte en politikk der kjernekraft skyves ut i tid.
– Å gamble med Norges energifremtid og Norges fremtidige industri på den måten, er rett og slett uansvarlig, sier han.
I samtalen diskuteres blant annet:
- Hvorfor NVE kommer frem til at kjernekraft er så dyrt.
- Hvordan små modulære reaktorer kan endre kostnadsbildet.
- Hvorfor Nøland mener sol- og vindkraftens systemkostnader undervurderes.
- Om Statnetts prognoser viser at Norge står foran et alvorlig kraftproblem.
- Hvorfor LO, NHO og Norsk Industri vil vente med kjernekraft.
- Statkrafts økonomiske interesser, høye strømpriser og utenlandskablene.
- Om Europas klimapolitikk gjør strømmen dyrere og svekker industrien.
- Hvorfor Nøland mener yngre forskere må utfordre etablerte sannheter i akademia.
See omnystudio.com/listener for privacy information.
Ness 578 med Trond Omdal – Trump vinner – sakte, men sikkert
Det går nå mer olje ut av Persiabukten enn før krigen begynte. Likevel koster et fat nordsjøolje fortsatt over hundre dollar, og krigsforsikringen for ett eneste skip gjennom Hormuz-stredet – det trange sundet …
Notas do episódio
Det går nå mer olje ut av Persiabukten enn før krigen begynte. Likevel koster et fat nordsjøolje fortsatt over hundre dollar, og krigsforsikringen for ett eneste skip gjennom Hormuz-stredet – det trange sundet mellom Iran og Oman – kan koste ti prosent av skipets verdi. Forsikringsselskapene vedder altså på at minst ni av ti skip kommer frem. Hvordan henger dette sammen?
Trond Omdal, forvalter av energifondet i Pensum Asset Management, spådde både høy oljepris og langvarig strid om Hormuz. Han forklarer mekanikken: Amerikanske krigsskip og fly beskytter en korridor langs Omans kyst, oljen lastes om fra skip til skip utenfor stredet, og to rørledninger fra Saudi-Arabia og Emiratene går helt utenom. Kapitalismen virker, som han sier. Sjøkapteiner tjener hundre tusen dollar i måneden, en supertanker kan ta over en million dollar døgnet, og greske redere bygger formuer slik John Fredriksen gjorde på 80-tallet.
Det store bildet: Olje fra Saudi-Arabia og Emiratene kommer ut. Iransk olje gjør det ikke. Den amerikanske blokaden av Irans havner har strupet landets viktigste inntektskilde, økonomien er i fritt fall, og landets øverste leder, Mojtaba Khamenei, har ikke vist seg offentlig siden han overtok etter faren i mars. Teheran ser ut til å spille sine gjenværende kort gjennom houthiene, Irans allierte i Jemen – og de kortene er dyre. Rakettene traff Saudi Aramcos hovedkvarter i Dhahran 13. oktober, flyplassen i Riyadh er rammet, og kronprinsens prestisjekonferanse «Davos i ørkenen» er utsatt til 2027. Svaret kom raskt: Tyrkia og Pakistan lover soldater, Storbritannia sender jagerfly.
Så kommer to valg som avgjør alt: Israel 27. oktober, USA 3. november. Financial Times meldte onsdag at Trump stanset et stort israelsk angrep på Iran 10. oktober. Mandag møtte USAs forsvarsminister Pete Hegseth Netanyahu i hemmelighet på flybasen der de amerikanske tankflyene står. Underveis: Hvorfor hyler alle når Trump åpner for russisk diesel, mens EU selv har betalt Putin 197 milliarder euro siden invasjonen? Hvem har gjort mer for Ukraina enn Elon Musk? Og hva skjer med oljeprisen den dagen Trump «fullfører jobben»?
Omdal har et tall for hvor lenge regimet i Teheran holder ut. Spørsmålet er om Trump holder ut like lenge.
See omnystudio.com/listener for privacy information.
Lurås & Ness: Trump strammer skruen mot Zelenskyj – kan Ukraina tvinges til kapitulasjon?
Er Donald Trump i ferd med å tvinge Ukraina til å kapitulere? Og hva skjer med Europa og NATO dersom USA ikke lenger vil støtte Ukraina? I denne episoden av Lurås & Ness diskuterer Helge Lurås og Ole Asbjørn …
Notas do episódio
Er Donald Trump i ferd med å tvinge Ukraina til å kapitulere? Og hva skjer med Europa og NATO dersom USA ikke lenger vil støtte Ukraina?
I denne episoden av Lurås & Ness diskuterer Helge Lurås og Ole Asbjørn Ness den stadig mer alvorlige konflikten mellom Donald Trump og Volodymyr Zelenskyj. Samtidig som Trump forsøker å presse frem en løsning på Ukraina-krigen, vokser bekymringen for konsekvensene av en amerikansk tilbaketrekning.
Lurås mener Trump har et grunnleggende annet syn på verdensordenen enn de europeiske lederne. Mens Europa fortsatt tenker i prinsipper og verdier, kan Trump være på vei tilbake til en verden der stormaktene deler innflytelsen mellom seg.
Ness peker på at Ukraina kjemper en utmattelseskrig mot et langt større land, og stiller spørsmål ved hvor lenge europeiske land kan opprettholde støtten når de selv sliter med økonomisk stagnasjon, statsgjeld og økende politisk uro.
– Det å sette sin lit til at Donald Trump skal bli holdt i sjakk av andre politikere i USA, det er en ekstremt risikabel strategi, advarer Lurås.
Samtalen handler også om faren for en direkte krig mellom Europa og Russland, Putins mulige betingelser for fred og konsekvensene for NATO.
I andre del diskuterer Lurås og Ness de omfattende opptøyene i Frankrike, Europas økonomiske og demografiske utfordringer, innvandringens betydning for norsk politikk og striden om palestinske flagg på Oslo rådhus.
De tar også for seg Gjedrem-utvalgets forslag til endringer i Oljefondets etiske regelverk og retter kritikk mot norske mediers dekning av innvandring og sikkerhetspolitikk.
Temaer i episoden:
00:00 – Innledning: En verden i rask endring
00:49 – Trump, Zelenskyj og Ukraina-krigen
06:00 – Trump som territoriell imperialist: En ny verdensorden?
13:49 – Hvor lenge kan Ukraina holde ut?
18:43 – Kan Zelenskyjs konfrontasjon med Trump skade NATO?
24:28 – Hva krever Putin for å avslutte krigen?
30:06 – Faren for krig mellom Europa og Russland
35:24 – Frankrikes økonomiske og politiske krise
43:45 – Palestina-konflikten og norsk politikk
47:05 – Polarisering og politisk maktkamp
59:01 – Oljefondet og Gjedrem-utvalget
1:03:26 – Lurås kritiserer norske mediers innvandringsdekning
1:07:08 – Europas fremtid og den politiske uroen
See omnystudio.com/listener for privacy information.
Ness 577 med Kristoffer Sivertsen – Høyre har mistet både kalkulatoren og fornuften
Verftene på Vestlandet har fått det de ba om. 9. oktober la Høyre vekk kravet som i juni satte Utsira Nord i spill, og lovet fremdrift for flytende havvind med inntil 35 milliarder kroner i statsstøtte …
Notas do episódio
Verftene på Vestlandet har fått det de ba om. 9. oktober la Høyre vekk kravet som i juni satte Utsira Nord i spill, og lovet fremdrift for flytende havvind med inntil 35 milliarder kroner i statsstøtte. Ringvirkningsanalysen regjeringen selv bestilte, anslår verdiskapingen i byggefasen til 8,5 milliarder. Samtidig er sokkelens største oljefunn uten utbygging utsatt for annen gang, og de største gassfunnene ligger urørt.
Kristoffer Sivertsen er Fremskrittspartiets energipolitiske talsperson, stortingsrepresentant fra Rogaland, jurist og siviløkonom, i Stavanger bystyre siden 2011. I juni var han med på å sikre flertallet for Høyres krav om en ekstern kvalitetssikring. Så kom svaret med statsbudsjettet, og Høyre var fornøyd. Sivertsen leter etter kalkulatoren.
For regnestykket var kjent fra før. Regjeringens eget rådgivende utvalg for finanspolitiske analyser slo fast i fjor at havvind, og særlig flytende havvind, ikke er samfunnsøkonomisk lønnsomt, og at satsingen burde settes på pause. De nye vurderingene gir ifølge Sivertsen fortsatt ikke noe klart svar på om Utsira Nord lønner seg for samfunnet. Likevel skal pengene brukes.
Hans alternativ koster ikke staten en krone. Sokkeldirektoratet venter at produksjonen faller etter 2025, og regner med at rundt 60 prosent av det som ennå ikke er funnet, ligger i Barentshavet. Men Wisting er skjøvet til 2027. Linnorm og Peon er ikke bygget ut. 26. konsesjonsrunde, tildelingen av helt nye leteområder, ble stanset av SV i 2022 og lagt bort av regjeringen igjen i år. Sivertsen mener verftene har bedt om feil eventyr: Det er leteareal som gir arbeid, ikke subsidier.
Han har sett det motsatte. I Aberdeen har en skattesats på 78 prosent fått selskaper til å kutte og trekke seg ut. Sivertsen kaller byen en spøkelsesby, og når verftene advarer om at Stavanger kan gå samme vei uten havvind, svarer han at noen alt har prøvd den oppskriften.
Underveis: hva kunstig intelligens kan gjøre med gamle funn, hvorfor EU vil ha moratorium på olje og gass fra Arktis, hva Virginia krever av datasentrene, og hvorfor han tror Melkøya-saken ikke er avgjort.
Ingen trodde på Johan Sverdrup heller. Spørsmålet er om det finnes et til, og om noen tør å lete etter det.
See omnystudio.com/listener for privacy information.
Ness 576 med Elisabeth Schanche Lingjærde – Opplever opptøyene i Frankrike
Hun skulle vise nordmenn lavendelmarker og pavepalasser. I stedet står reiseleder Elisabeth Schanche Lingjærde midt i et Frankrike i oppløsning. Det begynte som en løpetur i Bordeaux. Skoleelever med pappskilt …
Notas do episódio
Hun skulle vise nordmenn lavendelmarker og pavepalasser. I stedet står reiseleder Elisabeth Schanche Lingjærde midt i et Frankrike i oppløsning.
Det begynte som en løpetur i Bordeaux. Skoleelever med pappskilt, litt smell, litt rop – mer russefeiring enn opprør. Så kom politiet på sykkel. Så på motorsykkel.
I Avignon var stemningen en annen. Mens elevene demonstrerte for bedre skoler, marsjerte en svartkledd gjeng inn på torget. Eldre. Maskerte. Palestinaskjerf rundt halsen, kommunistflagg i været. Kort efter: politibiler i full utrykning og tåregass over plassen. En av hennes egne reisende fikk den i øynene.
Lingjærde er ingen nybegynner. Hun har bodd i Dubai og reist som frilansjournalist i Irak, Jemen og Syria. Hun var i Oslo sentrum da regjeringskvartalet ble sprengt. Nå sier hun det rett ut: Hun er nervøs.
For mens de reisende nyter vin og høymesse, melder franske medier om knuste butikkvinduer og hærverk. Og elvecruiset skal tilbake til Lyon – der det har eksplodert siden de dro. Båten legger til kai rett ved et stort universitetsområde.
Hvem er det egentlig som har tatt over gatene? Og hva venter i Lyon?
Hør rapporten fra et Frankrike i opprør.
See omnystudio.com/listener for privacy information.
Ness 575 med Bjørn Olav Jahr – Torgersen var skyldig – kultureliten tok feil
Bjørn Olav Jahr er en av Norges fremste gravejournalister og true crime-forfattere. Han har tidligere bidratt til å avdekke justismord gjennom sitt arbeid med Baneheia-saken og Birgitte Tengs-saken. Nå har han …
Notas do episódio
Bjørn Olav Jahr er en av Norges fremste gravejournalister og true crime-forfattere. Han har tidligere bidratt til å avdekke justismord gjennom sitt arbeid med Baneheia-saken og Birgitte Tengs-saken. Nå har han undersøkt den legendariske Torgersen-saken og kommet til en helt annen konklusjon: Fredrik Fasting Torgersen var skyldig i drapet på 16 år gamle Rigmor Johnsen i Oslo i 1957.
I denne samtalen med Ole Asbjørn Ness forteller Jahr om de tekniske bevisene, vitneforklaringene og Torgersens voldelige fortid. Men samtalen handler også om noe større: Hvordan kunne en drapsdømt mann bli et symbol på kampen for rettssikkerhet, med støtte fra noen av Norges mest fremtredende forfattere, jurister og akademikere?
Jahr retter skarp kritikk mot Jens Bjørnebo, jusprofessor Ståle Eskeland og miljøene som gjennom flere tiår kjempet for å få Torgersen frikjent. Han mener at den opprinnelige drapssaken ble forvandlet til en fortelling om Torgersen som offer, mens Rigmor Johnsen og familien hennes nesten ble glemt.
Samtalen tar også for seg Torgersens dramatiske gisselaksjon i fengselet, løslatelsen i 1974, hans senere voldshistorikk, Club 7-miljøet og hvordan han til slutt ble hedret med både festskrift og byste.
Blant spørsmålene som diskuteres:
- Hvorfor er Jahr overbevist om at Torgersen var skyldig?
- Hvor sterke var egentlig de tekniske bevisene?
- Hvilken rolle spilte Jens Bjørnebo i å gjøre Torgersen til en offentlig helteskikkelse?
- Hvorfor engasjerte så mange akademikere og kulturpersonligheter seg i saken?
- Hva skjedde med Rigmor Johnsens familie og andre som ble trukket inn i kampen?
- Hva lærer Torgersen-saken oss om justismord, gruppetenkning og rettssikkerhet?
En samtale om drap, justismord, kulturelitens makt og hvordan fortellinger kan bli sterkere enn fakta.
See omnystudio.com/listener for privacy information.
Ness 574 med Anders Magnus og Almir Martin – Er det for sent å redde Norge?
Anders Magnus gir Norge fem år. Almir Martin tror fristen alt er gått ut. Det er det eneste de to er uenige om. Magnus, 74, var NRKs korrespondent på tre kontinenter og er fremdeles sosialdemokrat …
Notas do episódio
Anders Magnus gir Norge fem år. Almir Martin tror fristen alt er gått ut. Det er det eneste de to er uenige om.
Magnus, 74, var NRKs korrespondent på tre kontinenter og er fremdeles sosialdemokrat. «Innvandringens skyggesider» fikk terningkast to i Dagbladet, før avisens sjefredaktør skrev at tallene er for mørke til å bagatellisere. Martin kom fra Nord-Makedonia som femåring, er statsviter og har i over ti år arbeidet med integrering, blant annet i IMDi, statens eget integreringsdirektorat. «Integreringen som ikke gikk seg til» er skrevet av en som ser følgene hver dag.
Magnus nekter å kalle politikken liberal, for liberal er et hedersord. Han kaller den uansvarlig. Boken hans slutter med over tredve forslag. Det første er stans i innvandringen fra land med motsatte verdier. Jobben må gjøres av Arbeiderpartiet og Høyre; Frp får ifølge Ness aldri mer enn en tredjedel av stemmene. Innen fem år, sier Magnus. Ellers er muligheten tapt.
Så hvorfor skjer det ikke? Søndag foreslo Oslo Aps nominasjonskomité å sette Eivor Evenrud, velgernes nummer tre ved forrige valg, på 19. plass. Justisministeren er enig i problembeskrivelsen og lover å vurdere, forteller Magnus. Inkluderingsministeren dro til København for å lære av danskene. Martin spør hva hun lærte. Forrige uke stemte 84 av 87 sosialdemokrater i Europaparlamentet mot en resolusjon om islamistisk infiltrasjon og Det muslimske brorskap. Martin: De som bestemmer, har ikke barn på skoler der minoriteten er i flertall. Ness: I Norge er det en dødsdom å bli ansett som slem.
Magnus frykter flere jenter under familiens kontroll og kriminelle klaner som gjør Norge til et mafiasamfunn. Sverige vil ha tre politifolk per tusen innbyggere, Norge har to. Martin frykter et land der folk bor i samme by og i hver sin verden. Balkanisering, spør Ness. Martin kommer derfra.
Underveis: hvorfor Gulfstatene ifølge Martin slipper ungdomskriminaliteten, den anonyme undersøkelsen han vil ha blant innvandrere om hva de mener om nordmenn, og Magnus' spådom for Arbeiderpartiet i 2029.
Ness spår at Norge slik vi kjenner det, er historie om ti år. Magnus protesterer. Martin nikker. Ness kaller podkasten en piratradio om bord på Titanic. Magnus svarer med en avtale: Vi snakkes om fem år.
See omnystudio.com/listener for privacy information.
Ness 573 med Pål-Henrik Hagen – Hvis du ikke kan se for deg å få barn med personen, bør du ikke ha sex
Vi har revet hver eneste norm for sex og beholdt én: samtykke. Så blir vi rystet når den ene ikke bærer. Den påstanden nærmer Ole Asbjørn Ness og gjesten hans seg fra hver sin kant. Gjesten er Pål-Henrik Hagen …
Notas do episódio
Vi har revet hver eneste norm for sex og beholdt én: samtykke. Så blir vi rystet når den ene ikke bærer. Den påstanden nærmer Ole Asbjørn Ness og gjesten hans seg fra hver sin kant.
Gjesten er Pål-Henrik Hagen, filosof og spaltist i kulturavisen Subjekt. Torsdag 8. oktober sto han i NRKs «Debatten». Først hadde han takket nei: «Jeg skal ikke bli Norges voldtektsapologet.» Temaet var Cornell-saken og influenseren Anine Olsens oppfordring til norske menn om å ta avstand. Sendingen ble sammenlignet med et kommentarfelt, og komikeren Steinar Sagen fortalte Hagen hvor kjedelig han var å høre på. Selv innrømmer Hagen én feil: Han trakk voldtektstallene i tvil uten å ha lest rapporten grundig.
Hva vet vi om Cornell? En tidligere student har saksøkt universitetet og syv menn fra en studentforening. Hun sier hun ble dopet og voldtatt i syv timer. Den lokale påtalemyndigheten tok ikke ut tiltale i 2024. Nå er etterforskningen gjenåpnet, og ingen er siktet. Hagen har lest det som er offentlig, tekstmeldingene medregnet. Han mener bevisene ikke bærer fortellingen som går i sosiale medier.
Ness spør rett ut: Tar du avstand fra gruppevoldtekt? Svaret kommer uten forbehold. Så snur samtalen, for det er Ness som er den strenge. Samtykke kaller han et fikenblad. Kulturen behandler sex som brus, sier han, enda det er bensin. Han har én regel for hvem en mann kan gå til sengs med, og den er strengere enn noen lov.
Hagen er den liberale. Hans paradoks: De som ivrigst forkynner seksuell frigjøring, er de samme som krever strengest straff når frigjøringen går galt. NRK viet i sin tid en hel episode av ungdomsserien «Trekant» til gruppesex. Vil man ha friheten, mener Hagen, må man tåle gråsonene. Ness mener man heller får la være.
Underveis: luksusmeninger, altså holdninger som koster lite for dem som forfekter dem og mye for dem som lever etter dem. Og et tankeeksperiment med tusen menn, der selv Hagen mener at et ja slutter å gjelde.
Til slutt gir de hver sin regel til unge menn. Ness har lånt sin fra trafikken. Hagens får plass i en tekstmelding.
See omnystudio.com/listener for privacy information.
Lurås & Ness: Lurås tar oppgjør – Du må ikke forsvare alt Israel gjør!
Den ene forstår at Israel vil bli kvitt palestinerne. Den andre nekter for at Israel vil det. Den første er Israels kritiker, den andre Israels forsvarer. Etter at Ole Asbjørn Ness gikk ut mot Nobelkomiteen for …
Notas do episódio
Den ene forstår at Israel vil bli kvitt palestinerne. Den andre nekter for at Israel vil det. Den første er Israels kritiker, den andre Israels forsvarer.
Etter at Ole Asbjørn Ness gikk ut mot Nobelkomiteen for fredsprisen til Navi Pillay, snur Helge Lurås, ansvarlig redaktør i iNyheter og tidligere konfliktanalytiker ved NUPI, mikrofonen mot medverten. Er du blitt enøyd? Er all kritikk av Israel jødehat?
Ness har lest rapporten Pillay ledet, den som i fjor slo fast at Israel begår folkemord i Gaza. Tynn suppe, mener han. Har komiteen lest den?
Så Asle Toje: e-posten til holocaustfornekteren David Irving, som Toje i mars innrømmet i Ness' studio at han hadde løyet om. Lurås har ikke lest rapporten, og han ser ingen antisemitt i John Mearsheimer, som Ness kaller Tojes forbilde.
Lurås sto på flybasen i Tuzla i 1995 og tok imot kvinnene og barna fra Srebrenica. At massakren ble dømt som folkemord, strider mot hans logikk: Folkemord er viljen til å utslette et folk, etnisk rensing er å drive det bort. Gaza er det siste, mener han.
Netanyahu har gitt Mossad, Israels etterretningstjeneste, i oppdrag å finne land som vil ta imot palestinerne. Ness hadde ikke hørt om det.
Ness er mot etnisk rensing – hvis det betyr at palestinerne aldri får komme hjem. Så minner han om Fridtjof Nansen, selv fredsprisvinner, som skapte ro mellom Hellas og Tyrkia ved å sende over en million mennesker hver til sin side. Lurås: Verden har flyttet seg moralsk siden 1923.
Lurås forstår at Israel vil ha palestinerne vekk, og viser til målingene: Én fant i fjor at åtte av ti jødiske israelere vil sende Gazas innbyggere ut av landet. Ness kaller det fantasipolitikk.
Er jeg også antisemitt, spør Lurås. Nei, sier Ness, men han ser antisemittisme bak nesten hvert hjørne. Det er vanskelig å la være.
Underveis: ett tonn mat per innbygger, ifølge Ness, ni ganger så mye hatkriminalitet mot jøder som mot muslimer i England og Wales, og houthiene over Riyadh.
De krangler i en time om Israel. Så finner de hverandre i det som skremmer dem mer. Det ligger ikke i Midtøsten.
See omnystudio.com/listener for privacy information.
Aqui estão os 40 episódios mais recentes de 646. Os mais antigos estão no feed do podcast.
Podcasts parecidos
Mais podcasts de Notícias
Este podcast é seu?
Confirme com uma entrada no seu feed: você recebe um código aqui, adiciona como podcast:txt no canal do seu feed e nós verificamos. Depois disso, seu podcast aparece como “verificado” no SoundNode.