Psykopoden
- Episódios
- 78
- Publicação
- mensal
- Último episódio
- 19 out 2026
Sobre o podcast
Serien Psykopoden har blitt til etter oppmodinger fra legestudenter som er i psykiatriterminen ved Universitetet i Oslo. En del av episodene vil ta for seg aktuelle emner fra denne undervisningen. Ofte vil de være en introduksjon til de ulike emnene men de vil i hovedsak ikke kunne sies å dekke de ulike læringsmålene. Vi håper imidlertid at flere enn legestudenter vil ha glede av dem. Kontaktperson for Psykopoden er Jan Ivar Røssberg
Episódios 78
Episode 77: Psykisk helsevernloven
Behandling av pasienter i helsevesenet er regulert av ulike lover som pasient og brukerrettighetsloven og helsepersonell-loven. Psykisk helsevern reguleres i tillegg av «Lov om etablering og gjennomføring av …
Notas do episódio
Behandling av pasienter i helsevesenet er regulert av ulike lover som pasient og brukerrettighetsloven og helsepersonell-loven. Psykisk helsevern reguleres i tillegg av «Lov om etablering og gjennomføring av psykisk helsevern». Sånn sett skiller psykiatrifaget seg fra mange av de andre medisinske spesialitetene.
Kunnskap om denne loven er viktig for god og etisk forsvarlig behandling, spesielt i tilfeller hvor det anvendes tvang.
I denne episoden gir vi en innføring i loven. Gjest er Jacob Jorem, som er jurist, overlege ved Nydalen DPS og seniorrådgiver i Helsedirektoratet. Han har nylig tatt doktorgrad om beslutningskompetanse i psykisk helsevern i skjæringspunktet mellom juss og psykiatri.
Vi snakker om bakgrunnen for loven, hva den omhandler og hvordan den har endret seg over tid. Vi snakker også om at det meste av behandlingen i psykisk helsevern er frivillig, hva som må til for at det i noen tilfeller etableres tvunget vern og hvordan det foregår. Andre temaer som berøres er beslutningskompetanse, kontrollmekanismer og hvordan man som kliniker kan ha ulike roller i forvaltningen av loven og menneskerettighetene.
For ordens skyld: I omtalen av psykisk helsevernlovens kapittel 5 om dom på overføring til tvunget psykisk helsevern ble det ved en inkurie sagt at kapittelet gjelder personer som er for syke til å være i fengsel. Det riktige er at overføringen skjer på grunn av manglende skyldevne og behov for samfunnsvern.
Episode 76: Musikkterapi og psykiske lidelser
I denne episoden av Psykopoden kan du høre mer om musikkterapi. Dette er en terapiform som er inkludert i retningslinjene for blant annet psykoselidelser. Gjesten og eksperten i denne episoden er Merete Holme …
Notas do episódio
I denne episoden av Psykopoden kan du høre mer om musikkterapi. Dette er en terapiform som er inkludert i retningslinjene for blant annet psykoselidelser. Gjesten og eksperten i denne episoden er Merete Holme, musikkterapeut og stipendiat ved Norges musikkhøgskole,
Vi snakker om hva musikkterapi egentlig er, og hvordan det skiller seg fra det å bare høre på musikk. Vi får høre hvordan musikk kan brukes målrettet i terapirommet og hvordan det påvirker følelser, styrker relasjoner og skaper opplevelse av mestring og fellesskap. Holme deler erfaringer fra egen hverdag som musikkterapeut og stipendiat, og beskriver hvordan hun samarbeider med leger, psykologer og annet helsepersonell.
Hør mer i denne episoden av Psykopoden.
Episode 75: Genetikk og psykiske lidelser
Hvor stor betydning har genene våre for utviklingen av psykiske lidelser? I denne episoden av Psykopoden har vi besøk av Olav Smeland, førsteamanuensis ved Universitetet i Oslo, og overlege ved Nydalen DPS …
Notas do episódio
Hvor stor betydning har genene våre for utviklingen av psykiske lidelser? I denne episoden av Psykopoden har vi besøk av Olav Smeland, førsteamanuensis ved Universitetet i Oslo, og overlege ved Nydalen DPS, Oslo universitetssykehus, for å snakke om genetikk og psykisk helse.
Vi diskuterer hva det egentlig betyr når vi sier at en psykisk lidelse har høy arvelighet, og hvorfor det ikke finnes ett enkelt «gen for» schizofreni, bipolar lidelse eller depresjon. Vi ser også nærmere på hva store genetiske studier, som GWAS, har lært oss, og hvorfor mange psykiske lidelser deler genetiske risikofaktorer.
Vi snakker også om samspillet mellom gener og miljø, epigenetikk og hvilken betydning belastninger og traumer kan ha. Hva er egentlig en «polygen risikoskår», og kan genetisk informasjon en dag brukes til å forutsi sykdom eller velge behandling? Til slutt diskuterer vi hvilke etiske utfordringer som følger med en stadig bedre forståelse av vår genetiske risiko for psykiske lidelser.
Lytt til denne episoden av Psykopoden
Episode 74: Nevropsykiatri
Det er vanskelig å definere helt nøyaktig hva nevropsykiatri er. Det dreier seg ofte om organiske lidelser som gir psykiske symptomer.Mange medisinske og nevrologiske sykdommer, som for eksempel …
Notas do episódio
Det er vanskelig å definere helt nøyaktig hva nevropsykiatri er. Det dreier seg ofte om organiske lidelser som gir psykiske symptomer.
Mange medisinske og nevrologiske sykdommer, som for eksempel hjernebetennelser, kan gi psykiske symptomer. Og tilstander som psykoser og depresjon ha underliggende somatiske årsaker.
For å kunne identifisere disse pasientene må vi kunne symptombildet ved vanlige psykiske lidelser svært godt. Da kan vi oppdage når noe ikke helt stemmer og sende pasienten til grundig somatisk utredning. Strengt tatt burde alle pasienter som får en psykisk lidelse bør gjennomgå en somatisk undersøkelse og få tatt blodprøver, så vi kan utelukke somatiske årsaker til de psykiske symptomene.
Et klassisk eksempel på en nevropsykiatrisk tilstand er katatoni. Selv om ikke årsaken er fullt ut kjent er det en tilstand som viser hvordan psykiske symptomer kan ha en nevrologisk komponent. Videre er det ikke helt sjeldent at autoimmune og virale hjernebetennelser debuterer med psykosesymptomer.
I denne episoden har vi fått besøk av Ingrid Dieset, overlege ved Oslo Universitetssykehus og førsteamanuensis ved Universitetet i Oslo. Hun foreller mer om hva nevropsykiatri er. Hør mer i denne episoden av Psykopoden
Episode 73: Ketamin
Ketamin har lenge vært brukt som et anestesimiddel, men de siste årene har det blitt brukt mer og mer i behandlingen av depresjoner.I denne episoden av Psykopoden lærer du mer om bruken av ketamin mot psykiske …
Notas do episódio
Ketamin har lenge vært brukt som et anestesimiddel, men de siste årene har det blitt brukt mer og mer i behandlingen av depresjoner.
I denne episoden av Psykopoden lærer du mer om bruken av ketamin mot psykiske lidelser. Gjest er Ingrid Dieset. Hun er overlege i psykiatri ved Oslo universitetssykehus og førsteamanuensis ved Universitetet i Oslo.
Hun forklarer i denne episoden hva stoffene ketamin og esketamin er og hvordan disse stoffene er antatt å virke på personer som sliter med depresjoner som er vanskelige å behandle med mer tradisjonelle metoder.
Ketamin påvirker andre reseptorer hjernen enn tradisjonelle antidepressiva, og virker dermed på en annen måte. Der vanlige antidepressiver bruker flere uker på å virke, kan Ketamin gi en symptomlindring etter bare noen timer eller dager. Men, i likhet med antidepressivene, virker det ikke hos alle.
Bruken av ketamin reiser imidlertid mange spørsmål. Dette gjelder blant annet spørsmålet om hvor lenge effekten vedvarer. En annen problemstilling er avhengighet. Ketamin kan gi rusopplevelser og avhengighet, men ved betraktelig høyere doser enn det som gis i behandlingen av depressive lidelser.
Ingrid Dieset forklarer om et stort nasjonalt forskningsprosjekt i Norge, som er i startfasen og som forhåpentligvis kan gi svar på mange av de ubesvarte spørsmålene angående bruken av ketamin.
Episode 72: Sakkyndighetsvurdering av barn og ungdom
I denne episoden av Psykopoden vil du høre om hva en sakkyndig er og om hvordan sakkyndighetsvurderinger av barn og ungdom er organisert og foregår. Hans-Ole Korsgaard er spesialist i barne- og ungdomspsykiatri …
Notas do episódio
I denne episoden av Psykopoden vil du høre om hva en sakkyndig er og om hvordan sakkyndighetsvurderinger av barn og ungdom er organisert og foregår.
Hans-Ole Korsgaard er spesialist i barne- og ungdomspsykiatri og psykiatri og har en ph.d. knyttet til personlighetsforstyrrelser hos ungdom. Han er Avdelingsoverlege ved Nick Waals Institutt, Lovisenberg sykehus. Han er også medlem i Den rettsmedisinske kommisjon, Gruppe for psykiatri.
Leger og psykologer kan være sakkyndige, sakkyndige vitner og vanlig vitne. De kan bidra i barnefaglig sakkyndighetsarbeid og til rettspsykiatriske vurderinger.
Hør mer om sakkyndighetsvurdering av barn og ungdom i denne episoden av Psykopoden.
Episode 71: Angst hos barn og unge
Den biopsykososiale forståelsesmodellen omhandler hvordan biologiske, psykologiske og sosiale forhold spiller sammen i utviklingen og opprettholdelsen av sykdom. Den står sentralt i barne- og …
Notas do episódio
Den biopsykososiale forståelsesmodellen omhandler hvordan biologiske, psykologiske og sosiale forhold spiller sammen i utviklingen og opprettholdelsen av sykdom. Den står sentralt i barne- og ungdomspsykiatrien, men hvordan applisere den i barne- og ungdomspsykiatrien?
Christine Baalsrud Ingeborgrud, ph.d. og spesialist i barne- og ungdomspsykiatri, er klinisk stipendiat ved Universitetet i Oslo. Hun forsker på tidlige risikofaktorer for angst, depresjon og ADHD hos barn.
I samtalen med Christine kan du blant annet høre hvordan angst hos barn og ungdom kan settes inn i rammen av den biopsykososiale modellen. Modellen har empirisk støtte innenfor den klinisk relevante forskning innen «Developmental psychopathology».
Episode 70: Smerter etter traumer hos unge
Hvordan kan smerter hos ungdom og unge voksne henge sammen med å ha vært utsatt for traumer? I denne episoden av Psykopoden har vi med oss postdoktor Monica Baumann-Larsen. Hun er tilsatt ved Enhet barne- og …
Notas do episódio
Hvordan kan smerter hos ungdom og unge voksne henge sammen med å ha vært utsatt for traumer?
I denne episoden av Psykopoden har vi med oss postdoktor Monica Baumann-Larsen. Hun er tilsatt ved Enhet barne- og ungdomspsykiatri (BUP) ved Universitetet i Oslo og tilknyttet Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress (NKVTS).
Monica understreker hvor nødvendig det er å kartlegge traumer som risikofaktor når barn og unge søker hjelp for langvarige smerteplager. Særlig med tanke på faren som ligger i økt bruk av smertestillende.
Episode 69: Selektiv mutisme
Selektiv mutisme hos barn kan lett bli oversett, og da får ikke barnet adekvat hjelp. Dette forteller førsteamanuensis i barne- og ungdomspsykiatri Kristin Romvig Øvergaard og psykolog og forsker Beate Ørbeck …
Notas do episódio
Selektiv mutisme hos barn kan lett bli oversett, og da får ikke barnet adekvat hjelp. Dette forteller førsteamanuensis i barne- og ungdomspsykiatri Kristin Romvig Øvergaard og psykolog og forsker Beate Ørbeck. De er begge forskere ved BUP-forskningsenheten ved Oslo Universitetssykehus og har i mange år forsket på selektiv mutisme og hvilken behandling som er mest optimal. De har blant annet hatt en studie som har pågått i over 5 år.
I denne episoden av Psykopoden kan du blant annet høre om hvordan det arter seg for et barn å ha selektiv mutisme, hvordan det påvirker omgivelsene og i hvilken aldersgruppe det er vanligst. Kristin og Beate understreker nødvendigheten av grundig undersøkelse før diagnostisering og beskriver hvordan trinnvis behandling som følger barnets tempo har vist seg å være til god hjelp.
Hør mer om dette i denne episoden av Psykopoden.
Episode 68: Psykodynamisk barneterapi
I barneterapi snakker barnet gjennom leken. Terapeuten følger barnet og deltar aktivt. Terapeuten har ansvar for at barnet erfarer trygge rammer hvor det som kjennes som vanskelige følelser, kan vises fram og …
Notas do episódio
I barneterapi snakker barnet gjennom leken. Terapeuten følger barnet og deltar aktivt. Terapeuten har ansvar for at barnet erfarer trygge rammer hvor det som kjennes som vanskelige følelser, kan vises fram og bli tatt imot, sier Rune Johansen i denne episoden av Psykopoden
Rune Johansen er psykiater og barne- og ungdomspsykiater med lang erfaring som psykodynamisk psykoterapeut for barn, ungdom og voksne. Han er også lærer, veileder og terapeut for leger og psykologer som utdanner seg innen psykodynamisk terapi. Rune Johansen har bidratt i teoriutvikling, utvikling av veiledningspedagogikk og i empiriske studier.
I denne episoden får du høre om hvordan empirisk støttet psykodynamisk barneterapi kan hjelpe på et mangfold av symptomer, hvordan det gjennomføres, hvem som kan ha nytte av behandlingen. Det understrekes også hvor viktige foreldrene er i barnets terapeutiske prosess. Rune Johansen beskriver hvor forskjellig barnets vansker kan vise seg i terapirommet i møte med terapeuten.
Hør mer om dette i denne episoden av Psykopoden.
Episode 67: Psykoterapi med hester
Mange har glede av psykoterapeutisk behandling som involverer hest. Mange ungdommer beskriver denne terapiformen som motiverende og dermed ser det ut til at ungdommen i større grad følger opp hele …
Notas do episódio
Mange har glede av psykoterapeutisk behandling som involverer hest. Mange ungdommer beskriver denne terapiformen som motiverende og dermed ser det ut til at ungdommen i større grad følger opp hele behandlingsforløpet.
Terapi med hest kan brukes som enkeltstående behandling eller i kombinasjon med andre behandlingsformer. Den kan gjennomføres med basis i ulike behandlingsretninger som for eksempel psykodynamisk terapi og kognitiv atferdsterapi.
I denne episoden har vi invitert Norunn Kogstad til Psykopoden. Norunn er ph.d.-kandidat ved NTNU, spesialist i voksenpsykiatri og utdannet innen psykodynamisk psykoterapi. Hun holder på med et ph.d.-prosjekt knyttet til psykodynamisk orientert hesteterapi.
I denne episoden får du høre om hvordan en manualisert psykodynamisk orientert terapi med hest kan gis som et tillegg til annen behandling for ungdom med personlighetsforstyrrelser. Hun forteller at hensikten med terapi med hest er å komme raskt og trygt inn på temaer som er viktige for den enkelte ungdom.Hør mer om dette i denne episoden av Psykopoden.
Episode 66: Personlighetsforstyrrelser hos unge
Personlighetsforstyrrelser debuterer ofte i ungdomsårene, men blir ikke alltid diagnostisert. Da risikerer vi at ungdommer ikke får det behandlingstilbudet de trenger. Personlighetsforstyrrelser i ungdomsårene …
Notas do episódio
Personlighetsforstyrrelser debuterer ofte i ungdomsårene, men blir ikke alltid diagnostisert. Da risikerer vi at ungdommer ikke får det behandlingstilbudet de trenger. Personlighetsforstyrrelser i ungdomsårene innebærer ofte stort funksjonsfall med frafall fra skole og vanskelige relasjoner til familie og venner. Likevel blir ofte ikke personlighetsforstyrrelser diagnostisert før ungdommen har blitt voksen. Grundig diagnostiseringspraksis i barne- og ungdomsfeltet er viktig.
I denne episoden har vi invitert Ingvild Aurebekk. Hun er ph.d.-kandidat ved Universitetet i Oslo og tilsatt som barne- og ungdomspsykiater ved Sykehuset Østfold. I ph.d.-prosjektet ser hun på nettopp diagnostisering av personlighetsforstyrrelser hos ungdom.
Ingvild forteller at noen av kjerneutfordringene hos ungdom med personlighetsforstyrrelser er problemer med selvfølelse og identitet, nedsatt evne til selvstyring, en tendens til å misforstå andre og vanskeligheter i nære relasjoner. Ved å vurdere alvorlighetsgraden av vansker på disse områdene, vil behandlingen bedre kunne tilpasses den enkelte ungdom.I denne episoden får vi høre om den nye alternative DSM-5 modellen for personlighetsforstyrrelser (AMPD). AMPD og søkelys på alvorlighetsutfall og funksjonsnivå kan være et bidrag til bedre hjelp for den enkelte.
Hør mer om dette i denne episoden av Psykopoden.
Episode 65: Bipolare lidelser
Bipolar lidelse er en psykisk lidelse som karakteriseres av svingninger i stemningsleie. Lidelsen rammer ca 2 % av befolkningen. Vi skiller mellom bipolar lidelse type 1 og 2, der type 1 karakteriseres av …
Notas do episódio
Bipolar lidelse er en psykisk lidelse som karakteriseres av svingninger i stemningsleie. Lidelsen rammer ca 2 % av befolkningen. Vi skiller mellom bipolar lidelse type 1 og 2, der type 1 karakteriseres av perioder med depresjon og mani, mens en ved type 2 opplever perioder med depresjon og en mildere form for mani, såkalt hypomani. En del med bipolar lidelse opplever psykosesymptomer som del av en depresjon og/eller mani, og bipolar lidelse regnes derfor som en psykoselidelsene.
I denne episoden har vi invitert Siv Hege Lyngstad til Psykopoden. Siv Hege jobber som overlege i bipolarteamet ved Nydalen DPS, Oslo Universitetssykehus, og har møtt og behandlet mange pasienter med denne lidelsen.
I episoden får du høre at tilstander som vi i dag omtaler som mani og depresjon ble beskrevet allerede i antikken, og sammen med programleder går Siv Hege gjennom noen sentrale trekk i historien om bipolar lidelse. Du får høre om hva som er typiske symptomer ved mani og depresjon, og at symptombildet av og til kan være så alvorlig at tvangsbehandling kan bli aktuelt.
Siv Hege forteller også om at mange med bipolar lidelse har komorbide lidelser, bl.a. ruslidelser. Siste del av episoden er viet til hva vi vet om virksom behandling, og om hvordan det går med personer med bipolar lidelse over tid.
Episode 64: Schizofreni og psykoser hos barn og unge
Schizofreni og psykoselignende lidelser som debuterer i barne- og ungdomsårene, er sjeldne, men alvorlige tilstander. De er ofte langvarige og med stort funksjonsfall. Dette har alvorlige konsekvenser både for …
Notas do episódio
Schizofreni og psykoselignende lidelser som debuterer i barne- og ungdomsårene, er sjeldne, men alvorlige tilstander. De er ofte langvarige og med stort funksjonsfall. Dette har alvorlige konsekvenser både for dem som rammes og familiene rundt.
Sykdomsstarten er ofte mer snikende hos barn og unge enn hos voksne. Både følelsesmessig, sosial og faglig utvikling rammes sterkt. Tilstandene trenger derfor en annen tilnærming enn den vi ser ved schizofreni og psykoser hos voksne.
I denne episoden av Psykopoden har vi invitert Anne Margrethe Myhre som gjest. Hun er professor ved Universitetet i Oslo og overlege i barne- og ungdomspsykiatri ved Oslo universitetssykehus. Anne M. Myhre har lang klinisk erfaring og forskningserfaring med dette temaet.
I episoden kan du høre om hva de vanligste symptomene er og hva som er den best mulige behandlingen. Anne M. Myhre forteller hvordan behandlingen må tilpasses barnets utviklingsnivå. Det er viktig å ha fokus på både medisinsk behandling og psykososial støtte for å fremme sosial tilpasning og emosjonell utvikling. Videre forteller hun om hvordan psykoseutviklingen er annerledes for barn og unge sammenlignet med voksne som utvikler lidelsen.
Episode 63: Ny modell for å forstå personlighetsforstyrrelser
I denne episoden av Psykopoden tar vi opp et tema som har vært i vinden den siste tiden, en ny modell for å forstå personlighetsforstyrrelser. Gjesten vår, Benjamin Hummelen, har vært sentral i utviklingen av …
Notas do episódio
I denne episoden av Psykopoden tar vi opp et tema som har vært i vinden den siste tiden, en ny modell for å forstå personlighetsforstyrrelser.
Gjesten vår, Benjamin Hummelen, har vært sentral i utviklingen av denne modellen her i Norge er. Han er overlege ved Seksjon for Behandlingsforsikring ved Oslo universitetssykehus og har i en årrekke forsket på personlighetsforstyrrelser.
Den nye modellen omtales ofte som den alternative personlighetsmodellen. Den skal gi en mer nyansert og fleksibel tilnærming til diagnostisering av personlighetsforstyrrelser. Dette ved å kombinere vurdering av både personlighetsfungering og spesifikke trekk.
Personlighetsfungeringen dreier seg blant annet om personens selvfølelse og selvbilde samt mellommenneskelige egenskaper som empati og dybde/varighet i nære forhold. Modellen beskriver videre fem personlighetstrekk og alvorlighetsgraden av disse trekkene. Dette gjelder blant annet negative affekter (angst, depresjon og sinne), tilbaketrekning (unngåelse av sosial kontakt), antagonisme (tendensen til å være manipulerende eller grandios), disinhibisjon (impulsiv atferd og lav selvkontroll) samt psykose (tendens til eksentrisk tankegang).
Denne modellen kan bidra til en mer individualiserte behandling og en bedre forståelse av de underliggende problemene som fører til personlighetsforstyrrelser.
Hør Benjamin Hummelen fortelle mer om dette i denne episoden av Psykopoden
Episode 62: Kognitiv terapi og selvfølelse
Selvbilde, selvfølelse, selvtillit, selvrespekt, selvaksept og selvverdi. Vi har mange ord som beskriver hvordan vi ser på oss selv. Og det er kanskje ikke så rart, siden det er viktig for hvordan vi er og kan …
Notas do episódio
Selvbilde, selvfølelse, selvtillit, selvrespekt, selvaksept og selvverdi. Vi har mange ord som beskriver hvordan vi ser på oss selv. Og det er kanskje ikke så rart, siden det er viktig for hvordan vi er og kan påvirke utviklingen og opprettholdelsen av psykiske lidelser.
Symptomer på lav selvfølelse kan være at du hele tiden sammenligner deg selv med andre, grubler over hva andre tenker om deg, føler at det bare er et spørsmål om tid før du blir avslørt som ikke god nok og gruer deg mye før du skal gjøre eller si noe som andre kan mene noe om.
Selvverdi og selvfølelse er de mer grunnleggende antagelsene vi har om oss selv. Rett og slett hvordan vi ser på oss selv og andre. Hvordan kan lav selvverdi/selvfølelse tenkes å utvikles? Hva skiller selvverdi/selvfølelse fra selvbilde og selvtillit? Hvordan kan man jobbe med dette i psykoterapi? Er du nysgjerrig på dette kan du høre mer om dette i denne episoden av Psykopoden.
Vi har fått med oss en gjest som er ekspert på både kognitiv atferdsterapi og selvfølelse, nemlig Neeta Myrseth Parmar. Hun har jobbet i mange år med kognitiv atferdsterapi og selvfølelse, og har hatt mange kurs og seminarer om emnet. Sammen gir vi deg en oppdatering på prinsippene bak kognitiv atferdsterapi og hvordan dette brukes i behandlingen av psykiske lidelser.
Episode 61: Psykisk helse hos kvinner i fengsel
Hvordan er det å være kvinne i norske fengsler og hvordan samarbeider kriminalomsorgen og helsetjenesten i norske fengsler? Hvilke belastninger innebærer det å være i fengsel? I denne episoden har vi fått med …
Notas do episódio
Hvordan er det å være kvinne i norske fengsler og hvordan samarbeider kriminalomsorgen og helsetjenesten i norske fengsler? Hvilke belastninger innebærer det å være i fengsel?
I denne episoden har vi fått med oss psykolog og forsker Christine Friestad ved Oslo universitetssykehus til å fortelle mer om dette.
Kvinnelige innsatte representerer ca. 6 % av det totale antall innsatte i Norge. Det vil si at ca. 200 kvinner er i fengsel til enhver tid. Kvinnene sitter som oftest inne for mindre alvorlig kriminalitet som tyveri og rusrelaterte hendelser. Sammenlignet med innsatte menn er de litt eldre og har kortere dommer.
Den psykiske helsen hos de innsatte har vært et stort tema i mange år. De innsatte har ofte et stort lidelsestrykk og sliter ofte med angst, depresjon og rusrelaterte lidelser. Sykeligheten er større enn i befolkningen ellers.I de fleste fengsler er det den ordinære helsetjenesten som skal tilby helsehjelp. Noen steder har man egne poliklinikker i fengslene, men det er ikke alle steder.
Hør mer om den psykiske helsen til kvinnelige innsatte og om hjelpetilbudet i denne episoden av Psykopoden.
Episode 60: Persontilpasset legemiddelbehandling i psykiatrien
I denne episoden av Psykopoden har vi invitert psykiater Marit Tveito fra Diakonhjemmet sykehus til en samtale om persontilpasset legemiddelbehandling i psykiatrien. I persontilpasset legemiddelbehandling …
Notas do episódio
I denne episoden av Psykopoden har vi invitert psykiater Marit Tveito fra Diakonhjemmet sykehus til en samtale om persontilpasset legemiddelbehandling i psykiatrien.
I persontilpasset legemiddelbehandling benytter vi kunnskap om den enkelte pasient til å velge riktig legemiddel i riktig dosering. Det er flere ting vi kan gjøre for å få til dette.
Både oppstart og avslutning av et legemiddel undersøker vi for mulige interaksjoner med andre legemidler pasienten bruker.
Vi tar også med i betraktningen at omsetningen av legemidler kan variere mye fra person til person, og at denne variasjonen har betydning for både effekt og bivirkninger. Mange slike forskjeller skyldes genetisk variasjon i leverenzymer (CYP-enzymer), og genetiske undersøkelser kan gi oss viktig informasjon om disse enzymenes aktivitet. Hos en del pasienter vil denne informasjonen påvirke hva vi bør foreskrive av bl.a. antidepressiva og antipsykotika.
Genetisk undersøkelse av CYP-enzymer har vært tilgjengelige i en del år, men det er ikke alltid de sjekkes. Det fører sannsynligvis til at noen pasienter får dårlig effekt eller uventede bivirkninger, noe som kunne vært unngått.
I denne episoden kan du høre mer om dette og andre måter vi kan gi persontilpasset legemiddelbehandlingen i psykiatrien. Episoden retter seg særlig mot de av våre lyttere med en helsefaglig bakgrunn.
Episode 59: Mind the gap
Veldig mange psykiske lidelser debuterer i barne- og ungdomsalderen (under 18 år). En del av dem vedvarer over i voksenalderen. Når personene er 18 år, blir de som regel overført til voksenpsykiatrien. Dette er …
Notas do episódio
Veldig mange psykiske lidelser debuterer i barne- og ungdomsalderen (under 18 år). En del av dem vedvarer over i voksenalderen. Når personene er 18 år, blir de som regel overført til voksenpsykiatrien. Dette er en sårbar og ofte vanskelig fase, og det er viktig at behandlingssystemet prøver å få til en så fin overgang som mulig.
Kunnskap dette er viktig – ikke minst fordi vi vet at mange pasienter dropper ut av behandlingen de trenger i denne fasen.
For å fortelle mer om problemstillingen har vi invitert psykiatrisk sykepleier og PhD Veronica Lockertsen. Hun har forsket på dette i flere år. Hun har blant annet intervjuet pasienter og pårørende som har vært gjennom overgangen til voksenpsykiatrien, samt terapeuter som jobber nettopp med denne fasen.
Det er en del forskjeller på behandlingstilnærmingene i voksenfeltet og barne- og ungdomsfeltet. Dette gjelder blant annet i hvilken grad pårørende blir involvert i behandlingen, i hvilken grad det legges vekt på den terapeutiske relasjon og pasientenes autonomi.Hør Veronica Lockertsen fortelle mer om dette i denne episoden av Psykopoden.
Episode 58: Sosial kognisjon
I denne episoden av Psykopoden har vi fått besøk av en av Norges fremste eksperter på sosial kognisjon, Anja Vaskinn. Hun er psykologspesialist og forsker ved Regionalt kompetansenettverk - SIFER. Anja Vaskinn …
Notas do episódio
I denne episoden av Psykopoden har vi fått besøk av en av Norges fremste eksperter på sosial kognisjon, Anja Vaskinn. Hun er psykologspesialist og forsker ved Regionalt kompetansenettverk - SIFER. Anja Vaskinn har interessert seg for dette emnet i en årrekke.
Sosial kognisjon er et spennende og viktig tema og handler om hvordan vi mennesker interagerer med hverandre. Sosial kognisjon handler om våre kognitive funksjoner og hvordan vi oppfatter, bearbeider og bruker informasjon om andre mennesker. Hvilke følelser viser andre mennesker, hva tenker de og hva skjer i sosiale situasjoner? Dette er viktige prosesser for hvordan vi skal klare å fungere i hverdagslivet, sammen med andre og i en jobbsituasjon.
Flere studier har vist at personer med alvorlige psykiske lidelser som for eksempel schizofreni, på gruppenivå, kan ha en reduksjon i nivået av sosial kognitiv funksjon sammenlignet med «friske» kontrollgrupper. Dette er et stabilt trekk og er på samme nivå hos personer som nettopp har blitt syke og de som har vært syke over lengre tid. Dette har vist seg å være så viktig at det blir beskrevet som et viktig tegn for diagnosen schizofreni i de nye diagnosemanualene.
I denne episoden kan du høre mer om sosial kognisjon. Hvilke biologiske korrelater har det, hvordan deles det inn og hva er sammenhengen mellom mentalisering, Theory of Mind (ToM) og sosial kognisjon.
Episode 57: Metakognitiv terapi - hva er det?
I Psykopoden har vi snakket om ulike terapeutiske retninger. Vi har snakket om kognitiv terapi, psykodynamisk terapi, intensiv korttids psykodynamisk terapi, dialektisk atferdsterapi og mentaliseringsbasert …
Notas do episódio
I Psykopoden har vi snakket om ulike terapeutiske retninger. Vi har snakket om kognitiv terapi, psykodynamisk terapi, intensiv korttids psykodynamisk terapi, dialektisk atferdsterapi og mentaliseringsbasert terapi. I denne episoden kan du høre mer om metakognitiv terapi eller MCT.
Dette er en metode som faller inn under de kognitive terapiene. Her er man ikke så opptatt av selve innholdet i tankene, men mer om hva man tenker om sine egne tankeprosesser.
I den forbindelse har vi invitert spesialist i klinisk psykologi og professor i psykologi ved Universitetet i Oslo Roger Hagen. Han har skrevet mange bøker om psykoterapi og har drevet med flere ulike terapiformer. Den siste tiden har han imidlertid vært spesielt opptatt av MCT.
Hva er det MCT innebærer og hvordan skiller MCT seg fra kognitiv terapi? Lurer du på kognitivt oppmerksomhetssyndrom er eller hva frakoblet oppmerksomhet innebærer kan du høre mer om det i denne episoden av Psykopoden.
Episode 56: Krisepakke
Mange med diagnosen ustabil personlighetsforstyrrelse sliter de med selvskading. Årsakene kan være mange, men felles er ofte at den fysiske smerten de påfører seg selv er lettere å håndtere enn den …
Notas do episódio
Mange med diagnosen ustabil personlighetsforstyrrelse sliter de med selvskading. Årsakene kan være mange, men felles er ofte at den fysiske smerten de påfører seg selv er lettere å håndtere enn den underliggende psykiske smerten.
Mange av dem som blir lagt inn profiterer ikke på lange innleggelser på en sengepost i psykisk helsevern. Livet er som det er – med sine oppturer og nedturer – og livet til pasientene skal leves utenfor sykehus. Studier viser at lange innleggelser ikke gjør pasientene mer rustet for hverdagen utenfor. Det fører også til slitasje også på personalet, som ønsker å hjelpe.
Akuttpsykiatrisk avdeling på Oslo universitetssykehus har kombinert forskning og klinikk på en eksemplarisk måte i en strukturert behandlingstilnærming med navnet «Krisepakke». Det handler om først å avklare forventninger mellom pasienten og personalet. Deretter har personalet raskt etter innkomst to samtaler med ulikt fokus med pasienten. Så lager de sammen med pasienten en kriseplan for tiden etter utskrivelse.
Ordningen har vært til stor hjelp for både pasienter, som får bedre hjelp, og personalet, som føler at de gjør en bedre jobb.
I denne episoden av Psykopoden har vi invitert overlege og førsteamanuensis Ingrid Dieset ved Oslo universitetssykehus og Universitetet i Oslo til å forklare mer om Krisepakke. Du får høre om ulike terapeutiske retninger, hvordan begrepet toleransevindu kan brukes aktivt i behandlingen og mye mer.
Episode 55: ECT i behandlingen av psykiske lidelser
I denne episoden av psykopoden snakker vi om det som på fagspråket heter elektrokonvulsiv behandling (ECT), på folkemunne kalt elektrosjokk. Få behandlinger vekker så mye følelser som behandlingen som gis med …
Notas do episódio
I denne episoden av psykopoden snakker vi om det som på fagspråket heter elektrokonvulsiv behandling (ECT), på folkemunne kalt elektrosjokk.
Få behandlinger vekker så mye følelser som behandlingen som gis med ECT. Fortsatt henger gamle myter igjen om ECT-behandling, mye takket være filmer som f.eks. Gjøkeredet. Hvorfor brukes denne metoden fremdeles?
I denne episoden har vi invitert Magritt Skjølsvold Ræder, Overlege ved Oslo Universitetssykehus og ekspert på ECT. Du får høre om hvordan ECT-behandling gis, hvilke pasientgrupper som tilbys denne behandlingen, og hvilken effekt den har. Behandlingen gis ofte til personer som ikke har respondert på medisiner eller annen behandling, og primært til pasienter med alvorlig psykisk lidelse.
Overlege Ræder forteller hvordan behandlingen nå gis på en skånsom måte med få bivirkninger sammenlignet med tidligere. Ræder forteller om praktiske prosedyrer, og hvordan pasienter kan friskne til allerede etter 4-5 behandlinger. Hun forteller også om hvordan behandlingen virker.
Videre snakker vi om fordommer og myter og setter det hele i en historisk kontekst. Pasientene som får ECT-behandling blir fulgt nøye opp under behandlingen, og det gjøres nå et stort arbeid med å kartlegge pasientenes opplevelser, få oversikt over hvordan behandlingen gis og dens effekt i hele Norge. Lurer du på mer om hva ECT innebærer, lytt til denne episoden av Psykopoden.
Episode 54: Immunologi og psykiske lidelser
Det har lenge vært kjent at det er en sammenheng mellom kroppens immunsystem og psykiske lidelser. Men hvordan henger det sammen? Hva er mekanismene bak? Det har vi ikke visst så mye om. Den siste tiden har det …
Notas do episódio
Det har lenge vært kjent at det er en sammenheng mellom kroppens immunsystem og psykiske lidelser. Men hvordan henger det sammen? Hva er mekanismene bak? Det har vi ikke visst så mye om.
Den siste tiden har det kommet ny kunnskap om denne sammenhengen, og Psykopoden hat tatt en prat med førsteamanuensis og overlege i psykiatri Ingrid Dieset. Hun tok doktorgrad på dette emnet allerede i 2013. Hun tar oss med på en reise fra 1700 tallet til moderne klinikker med spesielt fokus på immunologi og psykiske lidelser.
Pasienter med psykiske lidelser har ofte lett forhøyete tegn på infeksjon, som for eksempel CRP. Videre viser studier at risikoen for alvorlige psykiske lidelser øker kumulativt med antall infeksjoner du har hatt gjennom barne- og ungdomstiden. Genetiske studier støtter også opp under sammenhengen.
Dette har ført til at man nå tester ut legemidler som påvirker immunsystemet vårt hos personer med psykiske lidelser. Dieset forteller i denne episoden om en del av disse studiene. Blant annet om lovende pågående studier med de immundempende legemiddelene Rituximab (for schizofreni) og Prednisolon. Resultatene av disse studiene vil komme i nær framtid.Hør mer i denne episoden av Psykopoden.
Episode 53: Rusutløst psykose - en diagnose klar for historiens skraphaug?
Hvert år innlegges over 500 mennesker med det som blir vurdert å være en rusutløst psykose. Men er det bare rusmiddelet som er årsaken? Dette diskuteres i siste episode av Psykopoden. I episoden deltar Eline …
Notas do episódio
Hvert år innlegges over 500 mennesker med det som blir vurdert å være en rusutløst psykose. Men er det bare rusmiddelet som er årsaken? Dette diskuteres i siste episode av Psykopoden. I episoden deltar Eline Borger Rognli, psykologspesialist og forsker ved Rusforsk ved Oslo Universitetssykehus, og Jørgen Bramness, psykiater og seniorforsker ved Folkehelseinstituttet samt professor i ved Universitetet i Tromsø.
Enkelte rusmidler, bl.a. amfetamin og cannabis, har en særlig tendens til å kunne gi psykotiske symptomer. Men de aller fleste som bruker disse rusmidlene utvikler ikke psykotiske symptomer. Så hvilken rolle spiller rusmiddelet?
Rognli og Bramness tror noen grupper har en betydelig økt sårbarhet for psykoseutvikling. De mener dagens diagnosemanualer og behandlingsapparat tar for lite hensyn til dette, at betydningen av rus vektlegges for mye og at betegnelsen «rusutløst psykose» representerer en forenkling av årsaksforhold. De foreslår derfor at diagnosen gis et nytt navn og flyttes i diagnosemanualene, og at pasientene følges opp ved behandlingssteder med god kompetanse på psykose, fortrinnsvis innenfor psykisk helsevern.
Episode 52: Utviklingshemming og psykiske lidelser
I denne episoden av Psykopoden er temaet utviklingshemming og psykiske lidelser. Gjest er psykologspesialist Kjersti Karlsen fra Nasjonal kompetansetjeneste for utviklingshemning og psykisk helse (NKUP) ved …
Notas do episódio
I denne episoden av Psykopoden er temaet utviklingshemming og psykiske lidelser. Gjest er psykologspesialist Kjersti Karlsen fra Nasjonal kompetansetjeneste for utviklingshemning og psykisk helse (NKUP) ved OUS. Hun har bred erfaring i arbeid med barn og ungdom med autisme, alvorlige psykiske lidelser, nevropsykologi og psykiske og fysiske funksjonshemninger.
Det er godt dokumentert at det er en høyere risiko for psykiske lidelser blant de med utviklingshemning. De rammes som andre mennesker av depresjon, angst og psykoselidelser. Det er imidlertid utfordringer med å fange dem opp i behandlingssystemet. Ofte legger man det meste av symptomer over på utviklingshemningen. Det er derfor viktig med kunnskap i helsetjenesten om hvordan forståelses- og kommunikasjonsvansker påvirker hvordan den psykiske lidelsen kommer til uttrykk.
Det er et tankekors at dette er en gruppe som blir ekskludert fra forskning. Men de har tre ganger så høy hyppighet av psykiske lidelser, og er overrepresentert i fengsler, rusinstitusjoner og i psykisk helsevern. Disse må oppdages og få best mulig behandling. I hvilken grad klarer helsevesenet å fange de opp, hva er best mulig utredning og hva er best mulig behandling for personer som sliter både med utviklingshemning og psykiske lidelser.
Episode 51: Schizofreni
Schizofreni er kanskje den mest omtalte psykiske lidelsen i media. Men hva innebærer det å få denne diagnosen og hvordan går det med de som er rammet? I denne episoden hører du de faste deltagerne i psykopoden …
Notas do episódio
Schizofreni er kanskje den mest omtalte psykiske lidelsen i media. Men hva innebærer det å få denne diagnosen og hvordan går det med de som er rammet?
I denne episoden hører du de faste deltagerne i psykopoden, overlege PhD Erlend Strand Gardsjord, professor i psykiatri Unn H Haukvik og professor i psykiatri Jan Ivar Røssberg snakke om schizofreni.
Schizofreni er den vanligste psykoselidelsen vi har og rammer i underkant av 1 % av befolkningen. Schizofreni er en veldig heterogen lidelse og forløpet til personene som er rammet av lidelsen er også veldig ulikt. Personer som rammes av denne lidelsen vil ofte ha vanskeligheter med det sosiale samspillet i samfunnet.
Årsakene til schizofreni er sammensatt og komplekst. Vi regner med at personen som blir rammet har en medfødt (genetisk) sårbarhet som sammen med psykologiske og sosiale faktorer kan bidra til utviklingen av lidelsen.
Schizofreni er en alvorlig lidelse og de som blir rammet har en økt risiko for selvmord og de lever i gjennomsnitt 13-18 år kortere enn normalbefolkningen. Det finnes imidlertid i dag mange gode behandlingsmetoder som kan gi et bra forløp. Disse må tas i bruk.
Lurer du mer på hva denne lidelsen innebærer så lytt til denne episoden av Psykopoden.
Episode 50: Samfunnsvern
Psykiatriens hovedoppgave er å behandle pasienter som sliter med psykiske lidelser. Vi skal behandle pasienter så de blir bedre. Psykiatrien har imidlertid også en annen rolle; nemlig samfunnsvern. De aller …
Notas do episódio
Psykiatriens hovedoppgave er å behandle pasienter som sliter med psykiske lidelser. Vi skal behandle pasienter så de blir bedre. Psykiatrien har imidlertid også en annen rolle; nemlig samfunnsvern.
De aller fleste personer med psykiske lidelser er ikke og vil aldri være farlige. Men noen ganger kan personer med psykiske lidelser begå alvorlige voldshandlinger. Samfunnet ønsker at psykiatrien skal beskytte mot slike handlinger gjennom å utøve samfunnsvern.
Vi har invitert jurist Øyvind Holst til Psykopoden for å forklare oss hva samfunnsvern egentlig innebærer. Øyvind Holst jobber ved kompetansesenter for sikkerhets-, fengsels-, og rettspsykiatri ved Oslo universitetssykehus og har skrevet en doktoravhandling om samfunnsvernets begrensninger.
Samfunnsvernet befinner seg i skjæringspunktet mellom offentlig psykisk helsevern og justissektoren. I mer enn 150 år har det vært en debatt om hvem som skal ha ansvaret for en person som både er rammet av en alvorlig psykisk lidelse og har utført kriminelle handlinger. I denne episoden kan du høre mer om hva som er helsevesenets oppgaver og hva som er justisvesenets oppgaver.
Episode 49: Rettspsykiatri
Rettspsykiatri handler om hvordan personer med psykiske lidelser, ifølge straffeloven og sivilretten, kan ha krav på særegen rettslig behandling. Det er mange emner vi kunne snakket om når temaet er …
Notas do episódio
Rettspsykiatri handler om hvordan personer med psykiske lidelser, ifølge straffeloven og sivilretten, kan ha krav på særegen rettslig behandling. Det er mange emner vi kunne snakket om når temaet er rettspsykiatri, og i denne episoden skal vi snakke om temaer innen strafferetten. Dette er en relativt ukjent verden for de som ikke selv har vært sakkyndige. I denne episoden kan du høre om sakkyndighetsrollen, hva det innebærer å være dømt til behandling og hva utilregnelighet egentlig er?
Vi har fått besøk av overlege i psykiatri og førsteamanuensis Kjersti Narud ved UiO. Hun forteller om hva som legges i begrepet skyldevne og hva som skal til for at en person kan bli overført til dom i psykisk helsevern. Det er bare samfunnsvernet som er ivaretatt i dommen. Det er rettsvesenet som dømmer en person til behandling og personen vil da få behandling på et helt vanlig sykehus som behandler personer med psykiske lidelser. En god undersøkelse er helt avgjørende for å sikre rettsikkerheten til observanden (pasienten). De sakkyndige oppnevnes av retten og får et mandat om hva de skal svare på. Kjersti Narud forteller om hva jobben som sakkyndig innebærer. Hva skal til for å jobbe som sakkyndig i retten, hva er en prejudisiell undersøkelse og hva inneholder en sakkyndighetserklæring?
Episode 48: Virtual Reality (VR) i behandlingen av psykiske lidelser
Internasjonale og nasjonale retningslinjer har i en årrekke anbefalt økt bruk av digitale verktøy i behandlingen av personer med psykiske lidelser. Likevel er dette fortsatt lite brukt i den kliniske hverdagen …
Notas do episódio
Internasjonale og nasjonale retningslinjer har i en årrekke anbefalt økt bruk av digitale verktøy i behandlingen av personer med psykiske lidelser. Likevel er dette fortsatt lite brukt i den kliniske hverdagen. Dette ser ut til å forandre seg nå. De fleste har hørt om VR i forbindelse med spill. Nå er dette på full fart inn i behandlingen av personer med ulike psykiske lidelser som angst, fobier, depresjon og alvorlige psykiske lidelser som schizofreni og psykoselidelser.
I denne episoden har vi invitert førsteamanuensis June Ullevoldsæter Lystad og stipendiat Christer Lunde Gjerstad til å forklare mer om hva VR er og hvordan dette kan brukes i behandlingen. De forteller om hvordan pasienter ved hjelp av VR-briller kan tas med inn i et dataskapt miljø og eksponeres og øve seg på å takle utfordrende situasjoner. Sammen kan da pasienten og terapeuten utforske hva som skjer i denne situasjonen og se hva som er hensiktsmessige og uhensiktsmessige mestringsmåter. Etter å ha øvd på dette i den virtuelle virkeligheten sammen med terapeuten kan pasienten øve på dette i den virkelige verden. Foreløpige erfaringer tyder på at læring som gjøres i VR lar seg overføre til reelle situasjoner.
Hør mer om hvordan dette vil påvirke framtidens behandling av psykiske lidelser.
Aqui estão os 41 episódios mais recentes de 78. Os mais antigos estão no feed do podcast.
Podcasts parecidos
Mais podcasts de Ciência
Este podcast é seu?
Confirme com uma entrada no seu feed: você recebe um código aqui, adiciona como podcast:txt no canal do seu feed e nós verificamos. Depois disso, seu podcast aparece como “verificado” no SoundNode.