Skip to content
Historisk podkast
PodcastHistoryNO

Historisk podkast

NewEp. 165 - Våpenslippene på Mikkelsberget under krigen (1:2)November 11, 2026 · 29 min
Episodes
173
Released
weekly
Latest episode
Nov 11, 2026

About the podcast

Hør om menneskene, hendelsene og de små, ukjente historiene som har formet vårt distrikt. Oppdag den lille historien i den store, med historiker Oskar Aanmoen og Glåmdalens journalist Anita Krok.

Episodes 173

  1. Ep. 165 - Våpenslippene på Mikkelsberget under krigen (1:2)

    29 minEpisode 165

    Norge er i krig, det er mørkt og en rekke Milorg-karer har samlet seg i skogen på Grues vestside. De venter nå på et fly og en last med våpen – og det som trengs, for å kunne sette seg til motverge mot den …

    Show notes

    Norge er i krig, det er mørkt og en rekke Milorg-karer har samlet seg i skogen på Grues vestside. De venter nå på et fly og en last med våpen – og det som trengs, for å kunne sette seg til motverge mot den tyske overmakten. Dette er første del i beretningen om de hemmelige flyslippene under den andre verdenskrig. De var over Mikkelsberget i Grue.

    Kilder:

    See omnystudio.com/listener for privacy information.

  2. Ep. 164 - Tukt, tro og Netflix: Olav den Hellige tvang troll til å bygge lokale kirker

    32 minEpisode 164

    Helgen, helt – og «skurk» på Netflix. Olav den hellige etterlot seg dype spor i Norge etter at han døde på Stiklestad i 1030. Det ser vi tydelig også i vårt distrikt. Ble kirkene i Hof og på Matrand egentlig …

    Show notes

    Helgen, helt – og «skurk» på Netflix. Olav den hellige etterlot seg dype spor i Norge etter at han døde på Stiklestad i 1030. Det ser vi tydelig også i vårt distrikt. Ble kirkene i Hof og på Matrand egentlig bygd av troll? Og hvorfor ble det bygd såpass mange Olavskirker akkurat her hos oss? Vi drar ut på en reise, og har med oss lokalhistorie, mytefortellinger, kristendom, overtro og gamle kongesagaer i ryggsekken.

    Kilder:

    See omnystudio.com/listener for privacy information.

  3. Ep. 163 - Finner på vandring: Da skogfinnene emigrerte til våre skoger (2:2)

    33 minEpisode 163

    Historien om skogfinnene handler om konflikt, men også om samholdet som ble skapt mellom nordmenn og finner. Vi dykker derfor ned i Finnemanntallet. Her kan vi nesten høre stemmene til dem som levde på …

    Show notes

    Historien om skogfinnene handler om konflikt, men også om samholdet som ble skapt mellom nordmenn og finner. Vi dykker derfor ned i Finnemanntallet. Her kan vi nesten høre stemmene til dem som levde på 1600-tallet. Vi ser ikke lenger bare en statistisk gruppe. Vi oppdager en mann som hadde levd nesten hele sitt voksne liv i Norge, men kona hans var født på svensk side. Vi ser også at ungdommer og arbeidsfolk var født på Finnskogen. Dette er den andre og siste av to episoder.

    Kilder:

    • Anniken Johansen: «At sådan ukrutt måtte ganske utryddes» - Om de finske innvandrerne på Østlandet på 1600-tallet, og deres møte med det norske bondesamfunnet. Masteroppgave ved Institutt for arkeologi, konservering og historie, Universitetet i Oslo, 2024

    • Aktstykker til de norske stændermøders historie 1548-1661. Annet bind, første hefte, https://tidsskrift.dk/historisktidsskrift/article/view/51639

    • Fredrik III’s hyldning 1648. Kjeldeskriftfondet ved Oscar Albert Johnsen,  Oslo, 1951, https://www.nb.no/

    • Avskrifter fra Solør og Østerdalens sorenskriverembete. Transkribert av Arild Kompelien, Skogfinsk Genealogi, fennia.nu

    • Finnemanntallet 1686, utgitt for Kjeldeskriftfondet av Erik Opsahl og Harald Winge, 1990, https://www.nb.no/

    • «Generalmajor Georg Reichweins Kopibog 1646-57», i Meddelelser fra det norske rigsarchiv. Indeholdende bidrag til Norges historie af utrykte kilder. Andet bind. Det norske Rigsarchiv, Kristiania 1903. s. 1-97 og 177-248, fysisk eksemplar, https://www.nasjonalarkivet.no/

    • Tingbok for Solør og Østerdalen 1638-1641, ved Solveig Torp, Tingbokprosjektet, Oslo, 1994, https://www.nb.no/

    • Tingbok for Solør og Østerdalen 1649-1650, ved Solveig A. Torp, Tingbokprosjektet, 1996, https://www.nb.no/

    • Tingbok for Solør og Østerdalen 1651-1653, ved Solveig Torp,

    • Tingbokprosjektet, Oslo, 1998, fysisk eksemplar

    • Tingbok for Solør og Østerdalen 1656-1658, ved Solveig Torp, Tingbokprosjektet, Oslo, 1998, fysisk eksemplar

    • Registrerte tingbøker i Tingbokprosjektet, https://www.dokpro.uio.no/tingbok/tingbok_ramme.html

    See omnystudio.com/listener for privacy information.

  4. Ep. 162 - Finner på vandring: Da skogfinnene emigrerte til våre skoger (1:2)

    31 minEpisode 162

    Det er anslått at omtrent 13 prosent av den norske befolkningen har et skogfinsk opphav, eller skogfinske aner. Det tilsvarer faktisk over en halv million nordmenn. De kom vandrende vestover mot vårt distrikt …

    Show notes

    Det er anslått at omtrent 13 prosent av den norske befolkningen har et skogfinsk opphav, eller skogfinske aner. Det tilsvarer faktisk over en halv million nordmenn. De kom vandrende vestover mot vårt distrikt på slutten av 1500-tallet og utover det tidlige 1600-tallet. Rundt om i skogene i Vinger, Eidskog og Solør reiste det seg nå røykstuer, badstuer, rier og bygninger som ingen før hadde sett. De ble kalt svedjefinner og etter hvert skogfinner. Dette er den første av i alt to episoder.

    Kilder:

    • Anniken Johansen: «At sådan ukrutt måtte ganske utryddes» - Om de finske innvandrerne på Østlandet på 1600-tallet, og deres møte med det norske bondesamfunnet. Masteroppgave ved Institutt for arkeologi, konservering og historie, Universitetet i Oslo, 2024

    • Aktstykker til de norske stændermøders historie 1548-1661. Annet bind, første hefte, https://tidsskrift.dk/historisktidsskrift/article/view/51639

    • Fredrik III’s hyldning 1648. Kjeldeskriftfondet ved Oscar Albert Johnsen,  Oslo, 1951, https://www.nb.no/

    • Avskrifter fra Solør og Østerdalens sorenskriverembete. Transkribert av Arild Kompelien, Skogfinsk Genealogi, fennia.nu

    • Finnemanntallet 1686, utgitt for Kjeldeskriftfondet av Erik Opsahl og Harald Winge, 1990, https://www.nb.no/

    • «Generalmajor Georg Reichweins Kopibog 1646-57», i Meddelelser fra det norske rigsarchiv. Indeholdende bidrag til Norges historie af utrykte kilder. Andet bind. Det norske Rigsarchiv, Kristiania 1903. s. 1-97 og 177-248, fysisk eksemplar, https://www.nasjonalarkivet.no/

    • Tingbok for Solør og Østerdalen 1638-1641, ved Solveig Torp, Tingbokprosjektet, Oslo, 1994, https://www.nb.no/

    • Tingbok for Solør og Østerdalen 1649-1650, ved Solveig A. Torp, Tingbokprosjektet, 1996, https://www.nb.no/

    • Tingbok for Solør og Østerdalen 1651-1653, ved Solveig Torp,

    • Tingbokprosjektet, Oslo, 1998, fysisk eksemplar

    • Tingbok for Solør og Østerdalen 1656-1658, ved Solveig Torp, Tingbokprosjektet, Oslo, 1998, fysisk eksemplar

    • Registrerte tingbøker i Tingbokprosjektet, https://www.dokpro.uio.no/tingbok/tingbok_ramme.html

    See omnystudio.com/listener for privacy information.

  5. Ep. 161 - Ulvestuer: Da små hunder var åte

    28 minEpisode 161

    Ulvestuer var for en tid siden mye brukt i vårt distrikt. Derfor brukte folk herover noe som het ulvestuer. Åtet for å lokke ulven, var en liten, redd hund. De var bygd for å fange ulv. Samtidig ble de …

    Show notes

    Ulvestuer var for en tid siden mye brukt i vårt distrikt.  Derfor brukte folk herover noe som het ulvestuer. Åtet for å lokke ulven, var en liten, redd hund. De var bygd for å fange ulv. Samtidig ble de spesialtilpasset, for å fange de smidige ulvene. Formålet var å hindre at ulv tok beitedyr og andre dyr på gården. I historiens bakspeil ser vi at det var mange slike ulvestuer her i vårt distrikt. Vi har undersøkt hvor de lå, og har også funnet mange historier om mennesker og ulv.

    Kilder:

    See omnystudio.com/listener for privacy information.

  6. Ep. 160 - Appelsin-Herman: Gløgg guttunge ble styrtrik forretningsmann

    35 minEpisode 160

    Ungutten Herman ble tidlig familieforsørger. Da faren hans, eidskogingen, døde i en koleraepidemi, ble Herman til Appelsin-Herman. Han laget sitt eget klenge- og PR-navnt, fordi han solgte appelsiner til de …

    Show notes

    Ungutten Herman ble tidlig familieforsørger. Da faren hans, eidskogingen, døde i en koleraepidemi, ble Herman til Appelsin-Herman. Han laget sitt eget klenge- og PR-navnt, fordi han solgte appelsiner til de rike i Christiania. I voksen alder ble Herman Hansen akrobat, sirkusartist, diamanthandler og en styrtrik forretningsmann i Russland. Arveoppgjøret etter han varte i 20 år. Noen av disse verdiene finner vi nå på et sykehus i Bærum.  

    Kilder:

    See omnystudio.com/listener for privacy information.

  7. Ep. 159 - Sverre Riisnæs: Den «gale» nazi-ministeren som havnet på et småbruk i Solør (2:2)

    30 minEpisode 159

    Tidligere NS-justisminister Sverre Riisnæs kom til å ende sin omflakkende tilværelse på et småbruk i Hof-Åsa i Solør. Etter rettsoppgjøret, og en omflakkende tilværelse til stadig nye bosteder, endte han til …

    Show notes

    Tidligere NS-justisminister Sverre Riisnæs kom til å ende sin omflakkende tilværelse på et småbruk i Hof-Åsa i Solør. Etter rettsoppgjøret, og en omflakkende tilværelse til stadig nye bosteder, endte han til slutt i Hof-Åsa i Åsnes. Da kunne han endelig slå seg til ro, og her innredet han seg i sin personlige bopel «Ørneredet». Men hvordan husker folk i Hof-Åsa ham i dag? Dette er den andre av to episoder.

    Kilder:

    • Hans Marius Trøseid: Hof bygdebok. Bind 1: Gards- og slektshistorie for Åsa og Nord-Jara, Åsnes kommune, Flisa boktrykkeri, 1983, nb.no
    • Nils Johan Ringdal: Gal mann til rett tid: NS-minister Sverre Riisnæs - en
    • psykobiografi, Aschehoug forlag, 1991, nb.no
    • Sverre Rødder: Min ære er troskap: Om politiminister Jonas Lie, Aschehoug forlag, 1990, nb.no
    • Knut Kjeldsen: Åsnes kirke 250 år: 1744-1994, Kirken i Åsnes, 1994, nb.no
    • Per Erik Rastad: Kongsvinger festnings historie. Bind 3: Fra skarpskytterregiment til heimevern 1814-1982, Hovedkomiteen for Kongsvinger festnings 300-års jubileum, 1987, nb.no
    • Lev Trotskij, https://lokalhistoriewiki.no
    • Sverre Riisnæs, Store norske leksikon, URL: https://snl.no/Sverre_Riisn%C3%A6s
    • Sverre Riisnæs, Wikipedia, URL: https://no.wikipedia.org/wiki/Sverre_Riisn%C3%A6s
    • Sverre Riisnæs (1897-1988), https://lokalhistoriewiki.no
    • Sigmund Fossen: Barbarisk stor-nazist eller «vanlig solung», Glåmdalen, lørdag 12. august 1989, nb.no
    • Folk og Land (avis), URL: https://no.wikipedia.org/wiki/Folk_og_Land
    • Samtaler med flere nålevende kilder med tilknytning til Hof-Åsa i Åsnes

    See omnystudio.com/listener for privacy information.

  8. Ep. 158 - Sverre Riisnæs: Den «gale» nazi-ministeren som havnet på et småbruk i Solør (1:2)

    31 minEpisode 158

    Sverre Riisnæs var norsk jurist og statsadvokat, men for ettertiden er han mest kjent for å ha vært justisminister i Vidkun Quislings regjering i Norge under krigen. Landssviksaken mot Riisnæs i 1947 ble …

    Show notes

    Sverre Riisnæs var norsk jurist og statsadvokat, men for ettertiden er han mest kjent for å ha vært justisminister i Vidkun Quislings regjering i Norge under krigen. Landssviksaken mot Riisnæs i 1947 ble stanset, fordi han framsto som angivelig psykisk syk. Men var han virkelig det? Og hva skyldtes det, at han kom til å bo på et småbruk i Hof i Solør et stykke etter krigen? Dette er den første av to episoder.

    Kilder:

    • Hans Marius Trøseid: Hof bygdebok. Bind 1: Gards- og slektshistorie for Åsa og Nord-Jara, Åsnes kommune, Flisa boktrykkeri, 1983, nb.no

    • Nils Johan Ringdal: Gal mann til rett tid: NS-minister Sverre Riisnæs - en psykobiografi, Aschehoug forlag, 1991, nb.no

    See omnystudio.com/listener for privacy information.

  9. Ep. 157 - Ove Braskerud: Polfareren fra Solør som forsvant i isen

    34 minEpisode 157

    Symbolet på nasjonen Norge var på begynnelsen av 1900-tallet en håndfull dristige polfarere: Roald Amundsen, Fridtjof Nansen og Otto Sverdrup. "Alle" har jo hørt om dem. De færreste vet noe om Ove Braskerud fra …

    Show notes

    Symbolet på nasjonen Norge var på begynnelsen av 1900-tallet en håndfull dristige polfarere: Roald Amundsen, Fridtjof Nansen og Otto Sverdrup. "Alle"  har jo hørt om dem. De færreste vet noe om Ove Braskerud fra Solør. Ove var en praktisk og hendig mann fra skoglandet, og han søkte seg til spennende og ukjente farvann. Men han kom til å ende sitt liv langt oppe i Nordisen.

    Kilder:

    See omnystudio.com/listener for privacy information.

  10. Ep. 156 - Johanne: Seriemorderen fra Brandval

    37 minEpisode 156

    1917 var et helt vanlig år her i distriktet, men det skjedde også noe svært uventet: Akkurat dette året forsto folk at en seriemorder gikk løs på Brandval. Til sammen tre personer kom til å dø, og alle sammen …

    Show notes

    1917 var et helt vanlig år her i distriktet, men det skjedde også noe svært uventet: Akkurat dette året forsto folk at en seriemorder gikk løs på Brandval. Til sammen tre personer kom til å dø, og alle sammen, de hadde dødd på rekke og rad etter hverandre. Lokalbefolkningen ble oppskremt og engstelig. Og den senere rettssaken kom til å avdekke noe som de færreste kunne ha forutsett.

    Kilder:

    • Riksarkivet: AV/RA-S-3164 - Bredtveit fengsel og forvaringsanstalt (Landsfengselet for kvinner), serie Gg, stykke nr. L0011 - Fangeprotokoller, rekke 4: Dagbøker over innkomne fanger 1913 – 1923.
    • Riksarkivet: Journal over inn- og utgående post for Landsfengselet for kvinner - journalnummer 701-1919.

    • Riksarkivet, AV/RA-S-3164 - Bredtveit fengsel og forvaringsanstalt (Landsfengselet for kvinner), serie Da, stykke nr. L0018. Journalsaker, rekke 1 1919.

    • Riksarkivet: Folketelling 1920 for 0218 Aker herred. Tellingskrets: 007a Vindern, Bosted: 0085f Gaustad asyl: Kvinnesiden. Person: 118 Johanne Kristiansen Haugom, https://www.digitalarkivet.no/

    • Riksarkivet: Døde 1951-2017. https://www.digitalarkivet.no/

    • Statsarkivet i Hamar: SAH-POLHG-002 – Glommedal politimesterembete 1895-1926, https://www.digitalarkivet.no/

    • Gunnar Mandt: Brandval-boka. Bind II: Gardshistorie,(1968), nb.no

    • Aftenposten, fredag 14. september 1917, nb.no

    • Moss Aftenblad, lørdag 15. september 1917, nb.no

    • Aftenposten, lørdag 15. september 1917, nb.no

    • Indlandsposten, torsdag 4. oktober 1917, nb.no

    • Aftenposten, onsdag 26. september 1917, nb.no

    • Aftenposten, torsdag 4. oktober 1917, nb.no

    • Aftenposten, torsdag 11. oktober 1917, nb.no

    • Aftenposten, tirsdag 30. oktober 1917, nb.no

    • Aftenposten, onsdag 31. oktober 1917, nb.no

    • Aftenposten, lørdag 3. november 1917, nb.no

    • Aftenposten, onsdag 7. november 1917, nb.no

    • Aftenposten, lørdag 17. november 1917, nb.no

    • Aftenposten, mandag 31. desember 1917, nb.no

    • Aftenposten, tirsdag 19. februar 1918, nb.no

    • Aftenposten, onsdag 20. februar 1918, nb.no

    • Aftenposten, torsdag 21. februar 1918, nb.no

    • Aftenposten: Ukens nytt, lørdag 23. februar 1918, nb.no

    • Aftenposten, tirsdag 26. februar 1918, nb.no

    • Gudbrandsdalens Folkeblad, tirsdag 26. februar 1918, nb.no

    • Akershus, tirsdag 26. februar 1918, nb.no

    • Indlandsposten, fredag 1. mars 1918, nb.no

    • Hedemarkens Amtstidende, tirsdag 5. mars 1918, nb.no

    • Den 17de mai, onsdag 6. mars 1918, nb.no

    • Indlandsposten, fredag 15. mars 1918, nb.no

    • Oppfatninger om sykdomsårsaker på siste del av 1800-tallet, Tidsskriftet Michael, URL: https://www.michaeljournal.no/

    • Arsenikk, Store norske leksikon, URL: https://sml.snl.no/arsenikk

    • Seriemorder, Norsk akademisk ordbok URL: https://naob.no/ordbok/seriemorder

    • Gaustad sykehus, Store norske leksikon, URL: https://snl.no/Gaustad_sykehus

    See omnystudio.com/listener for privacy information.

  11. Ep. 155 - Krigsbautaen i Mo: Reist under okkupasjonen i 1941

    31 minEpisode 155

    En tre meter høy bauta over falne nordmenn ved Mo kirke i Nord-Odal ble avduket søndag 9. november 1941. Kirken hadde vært helt fullstappet. Det kom så mange folk, at mange måtte stå ute. Den nazifiserte avisa …

    Show notes

    En tre meter høy bauta over falne nordmenn ved Mo kirke i Nord-Odal ble avduket søndag 9. november 1941. Kirken hadde vært helt fullstappet. Det kom så mange folk, at mange måtte stå ute. Den nazifiserte avisa Kongsvinger Arbeiderblad brakte også en stor, fyldig og lang nyhetssak på trykk allerede dagen etter. Alt dette skjedde kun et drøyt år etter 9. april 1940, og en tysk maktovertakelse av landet. 

    Kilder:

    See omnystudio.com/listener for privacy information.

  12. Spesialepisode: Kong Harald V (1937–2026): Vår egen folkekonge

    52 min

    Kong Harald V er død. Men det er ikke bare et menneskeliv og en lang kongegjerning som nå er over. Et helt kapittel i moderne norsk historie er også kommet til ende. Kongen kom til å besøke vårt distrikt en …

    Show notes

    Kong Harald V er død. Men det er ikke bare et menneskeliv og en lang kongegjerning som nå er over. Et helt kapittel i moderne norsk historie er også kommet til ende. Kongen kom til å besøke vårt distrikt en rekke ganger. Og slik minnes vi Norges konge – mennesket og monarken.

    Kilder:

    See omnystudio.com/listener for privacy information.

  13. Ep. 154 - Hvem drepte Trygve Knepperud

    31 minEpisode 154

    En kald april-dag i 1969 ble den 76 år gamle eneboeren Trygve Knepperud funnet drept i sitt eget hjem på Tobøl i Eidskog. Sporene pekte raskt mot en gjerningsmann. Etterforskningen skulle vise seg å hvile på …

    Show notes

    En kald april-dag i 1969 ble den 76 år gamle eneboeren Trygve Knepperud funnet drept i sitt eget hjem på Tobøl i Eidskog. Sporene pekte raskt mot en gjerningsmann. Etterforskningen skulle vise seg å hvile på vitneforklaringer, som også senere ikke stemte. Det såkalte Knepperud-drapet er fortsatt, den dag i dag, ikke oppklart.

    Kilder:

    See omnystudio.com/listener for privacy information.

  14. Ep. 153 - Keiser Dal: Kirkebrannen ble hans livs tragedie og fortelling

    30 minEpisode 153

    Han ble kalt Keiser Dal, og ingen solung ble så kjent over hele Østlandet som ham. Keiser Dal var en omstreifer, og han vandret utrettelig, ustanselig og uten rast, eller ro over hele Østlandet. Overalt hvor …

    Show notes

    Han ble kalt Keiser Dal, og ingen solung ble så kjent over hele Østlandet som ham. Keiser Dal var en omstreifer, og han vandret utrettelig, ustanselig og uten rast, eller ro over hele Østlandet. Overalt hvor han kom, fortalte han sitt vertskap om sitt livs historie, det vil si at han mistet sine ni brødre i kirkebrannen i Grue i 1822. Men er dette egentlig sant?

    Kilder: 

    • Kristian Østberg: «Solungen Keiser Dal», Vardens julenummer, styrt av Gunnar Tanga og Sverre Norstrøm, 1939, hefte

    • Kristian Østberg: Solungen Keiser Dal, Tidsskriftet Solør-Odal, Eidskog, Kongsvinger, Sør-Odal, Nord-Odal, Grue, Åsnes, Våler: tidsskrift for lokalhistorie og kultur. 1970 Vol. 2 Nr. 2, nb.no

    • Hans Marius Trøseid: Hvorfor het keiseren Dahl?, Tidsskriftet Solør-Odal, Eidskog, Kongsvinger, Sør-Odal,Nord-Odal, Grue, Åsnes, Våler, Tidsskrift for lokalhistorie og kultur Nr 2, 1977, nb.no

    • Noggarn, Mellom-Sorknes, i Grueboka. 2 1. 2 1: Gardene, av Harald Hveberg, Grue kommune, 1949, nb.no

    • «Keiser Dal», i Norsk lesebok: Riksmål med valgfrie norske former. B. 1 av Torgeir Krogsrud, Steenske forlag, Kristiania, 1922, nb.no

    • Kristian Østberg, Lokalhistoriewiki, URL: https://lokalhistoriewiki.no/Kristian_%C3%98stberg

    • Jakob Breda Bull, Wikipedia, URL: https://en.wikipedia.org/wiki/Jacob_Breda_Bull

    • Jacob Breda Bull: Ungdomsfortællinger, 1, Malling forlag, 1896, nb.no

    • Rudolf Muus: Gamle Kristianiaoriginaler, Aass, forlag, 1922, nb.no, URL: https://www.bokselskap.no/boker/kristianiaoriginaler/kap13, i bokselskap.no

    • Elise Aubert: Hjemmefra: Skildringer og Fortællinger, Det Mallingske Bogtrykkeri, 1878, nb.no

    • Haakon B. Nielsen: Kjentfolk og originaler i det gamle Christiania, Cappelen, 1968, nb.no

    • Fattigkasse, Store norske leksikon, URL: https://snl.no/fattigkasse

    • «Kirkebrannnen i 1822: Inferno i Guds hus», episode 142, Historisk podkast. Mediehuset Glåmdalen, 2026

    • Anita Krok: Kirkebrannen: Folk klatret over hverandre for å overleve, Glåmdalen, nettavis 01. 04 2026, glomdalen.no

    • Falske minner, Store norske leksikon,URL https://snl.no/falske_minner

    • Thor Gotaas: På loffen: Landstrykere og vagabonder langs norske landeveier, Spartacus forlag, 2001, nb.no

    • Tordis Ørjasæter: Inn i barndomslandet: Tove Jansson, Sigrid Undset, Selma Lagerlöf, Aschehoug, 2005, nb.no

    • Lena Gynnemo: I Gösta Berlings fotspår, Votum Gullers Förlag, 2022, bok

    • Jan Eivind Myhre: Levekår og dagligliv, https://www.norgeshistorie.no/

    See omnystudio.com/listener for privacy information.

  15. Ep. 152 - Vinger mølle – og en ulykke som tok fem liv

    32 minEpisode 152

    I dag er Vinger Mølle bare noen steinkonstruksjoner ute i Glomma, de synes godt for dem som krysser Glomma over brua. Da Vinger mølle i Kongsvinger stod ferdig i 1882, var det den tredje strøm-mølla i Norge …

    Show notes

    I dag er Vinger Mølle bare noen steinkonstruksjoner ute i Glomma, de synes godt for dem som krysser Glomma over brua. Da Vinger mølle i Kongsvinger stod ferdig i 1882, var det den tredje strøm-mølla i Norge. Samme år, 7. mai, druknet fem unge gutter. De hadde tyvlånt en båt som tilhørte mølla, fordi de ville se på den på nært hold, og fra vann-siden.

    Kilder:

    • Johannes P. Skansen: Bygdemøllene i Norge, Mariendals boktrykkeri, Gjøvik, 1958, nb.no

    • Olaf Brynn: Kongsvinger – en historisk oversikt 1682 – 1854 – 1929, F. Aug. Hess, Kongsvinger, 1929, nb.no

    • Vera Wold: Den are sia – historier om dem som holdt hjula i gang, Vera Wold Media, 2018, nb.no

    • Johan Segelsten: Byen vår - gamle Kongsvinger 1855-1963: En veileder til gater og eiendommer, Kongsvinger-Vinger historielag, 2017, nb.no

    See omnystudio.com/listener for privacy information.

  16. Ep. 151 - Utrygge tider i 1848: Skremmende postran og skumle typer

    36 minEpisode 151

    For snaut 200 år siden var det en bølge av postran i distriktet. På 1840-tallet ble det riktig ille i Solør. Spesielt 1848 skilte seg ut, med mange ran. I et ran i september, var postkjøreren såpass våken, at …

    Show notes

    For snaut 200 år siden var det en bølge av postran i distriktet. På 1840-tallet ble det riktig ille i Solør. Spesielt 1848 skilte seg ut, med mange ran. I et ran i september, var postkjøreren såpass våken, at de to svenske ranerne måtte gi opp forsøket. Alle postranene skremte opp folk. Postkjørerne var ofte unge folk, det vil si det som vi i dag kaller tenåringer.

    Kilder:

    • Egil Thomassen: Postran, Haugesund, Skanfil, 2017, nb.no

    • Inger Rønaasen: Grueboka: Gardsnr. 22 Voll – Vollermoen. Gards-, bosetnings- og slektshistorie, Solør Slektshistorielag, 2001, Nasjonalbiblioteket, nb.no

    • Harald Hveberg, Grueboka. Bind I og II, 1949, nb.no

    • Slækt & slekt: Meldingsblad for Solør slektshistorielag. 2016 Vol. 29 Nr. 3.

    • Inger-Karin Martinsen:Arkivkatalog for Solør sorenskriveri, 2015, Statsarkivet i Hamar

    • Statsarkivet Hamar: Solør ekstrarettprotokoll nr. 1 (1843 til 1848), folio 327b til 329b, Solør ekstrarettprotokoll nr. 3 (1848 til 1851) folio 1a til 7a, 18b til 19b, 31a til 31b, 140a til 140b, 148a til 149a, Solør ekstrarettprotokoll nr. 4 (1849 til 1851) folio 36a til 37a, 46a til 46b

    • Statsarkivet Hamar: Solør sorenskriveris embetsprotokoller. Domprotokoll nr. 1 (1843 til 1855)

    • Statsarkivet Oslo: Akershus festnings slaveri. Arbeidsanstalt SAO A10691. Serie Ka L0013 Protokoll over fangene med kort oversikt over deres liv. Serie Kb L0047 Domsakter 1818 til 1852, Høyesterettsaks 000 av 23. oktober 1850

    • Morgenbladet 21. juli og 7. oktober 1848, nb.no

    • Den Norske Rigstidende 23. juli og 7. oktober 1848.

    • «Brede Nord: Husmannsgutten fra Brandval – den velkledde postrøver», episode 90 og 91, Historisk podkast, Mediehuset Glåmdalen, 2025

    See omnystudio.com/listener for privacy information.

  17. Ep. 150 - Da drivstoff var mangelvare: Knottproduksjonen under krigen

    34 minEpisode 150

    Knottproduksjon var direkte konsekvens av krigens økonomiske og tekniske begrensninger i krigsårene. Knott er små biter av ved, og ble brukt som drivstoff i vedgassgeneratorer. Over hele distriktet spratt det …

    Show notes

    Knottproduksjon var direkte konsekvens av krigens økonomiske og tekniske begrensninger i krigsårene. Knott er små biter av ved, og ble brukt som drivstoff i vedgassgeneratorer. Over hele distriktet spratt det opp knottfabrikker, som forsynte det private markedet. Produksjon og frakt av knott ble også et viktig dekke for det illegale motstandsarbeidet.

     
    Kilder:

    • Halvor Noer (redaktør): Skogbrukets historie i Kongsvinger, 199, Kontaktutvalget for skogbruket i Kongsvinger, nb.no

    • Egil Toreng: Solørbanen 100 år Kongsvinger-Flisa, [Juel Stubberud], 1994, nb.no

    • Johan Segelsten (redaktør): Gamle Roverud - En stasjonsby vokser opp, Roverud Brandval historielag, 2004, nb.no

    • Oddvar Jacobsen: Krigsminner fra Austmarka 1940-1945, Austmarka historielag, 2000, nb.no

    • Rolf Rønning: Fra overfall til frigjøring: Okkupasjonsårene 1940-45 i Åsnes og Hof, Åsnes kommune og Åsnes Finnskog historielag, nb.no

    • Hallvar Sund: HS i Grue - Hjemmestyrkene, flyktningerutene, kurervirksomheten, [H. Sund], 1996, nb.no

    • Per Erik Rastad, medforfatter Erik Kjølseth: Grue i krig 1950-1945, Komitéen for utgivelsen av «Grue i krig 1940-1945», 1996, nb.no

    • Magne Aurom: Sør-Odal brannkasse 1858-1958, Sør-Odal Brannkasse, 1958, nb.no

    • Halvor Torgersen: Maarud - Fra gårdstradisjon til moderne produksjon, Maarud, 1978, nb.no

    • Knott – (ved), Store norske leksikon, URL: https://snl.no/knott_-_ved

    • Kongsvinger Arbeiderblad, fredag 7. februar 1941, nb.no

    • Kongsvinger Arbeiderblad, torsdag 24. april 1941, nb.no

    • Kongsvinger Arbeiderblad, torsdag 1. mai 1941, nb.no

    • Kongsvinger Arbeiderblad, mandag 5. mai 1941, nb.no

    • Kongsvinger Arbeiderblad, torsdag 29. mai 1941, nb.no

    • «Flyktningeruta «Spiker'n» gjennom Nord-Odal og Grue», episode 108, Historisk podkast, Mediehuset Glåmdalen 2025

    See omnystudio.com/listener for privacy information.

  18. Ep. 149 - Bjørnejakt og fyll: William Henry Bretons heftige rundtur i 1834

    34 minEpisode 149

    Den engelske rikmannen William Henry Breton var en av de mange som besøkte vårt distrikt på 1800-tallet. Turismen var kommet, og Bretons reiserute gikk gjennom Odalen, Kongsvinger og Solør. Han likte ikke norsk …

    Show notes

    Den engelske rikmannen William Henry Breton var en av de mange som besøkte vårt distrikt på 1800-tallet. Turismen var kommet, og Bretons reiserute gikk gjennom Odalen, Kongsvinger og Solør. Han likte ikke norsk mat, og ble sjokkert over nordmennenes store alkoholkonsum. Men Breton ble noe blidere da han fikk være med på bjørnejakt i Odalen.

    Kilder:

    • William Henry Breton: Gamle Norge: Reisehåndbok anno 1834, Cappelen, 1975, nb.no

    • William Henry Breton, lokalhistoriewiki, URL: https://lokalhistoriewiki.no/William_Henry_Breton

    • William Henry Bretton, Wikipedia, URL: https://en.wikipedia.org/wiki/William_Henry_Breton

    • Surmelk, lokalhistoriewiki.no

    • Eva Narten Høberg: Norsk mat og matkultur, Store norske leksikon, URL: https://snl.no/norsk_mat_og_matkultur

    • «Arthur de Capell Brooke: Britisk adelsmann på reise i Eidskog, Kongsvinger og Odalen i 1820», episode 79 og 80, Historisk podkast, mediehuset Glåmdalen, 2024

    • «Sogneprest Bangs barske betraktninger: Odalen prestegjeld i 1784», episode 124, Historisk podkast, mediehuset Glåmdalen, 2024

    • Odals Værk; i Eva Valebrokk og Geir Thomas Risåsen: Norske slott, herregårder og gods, Andresen & Butenschøn, 1997, nb.no

    • Bjørn Bækkevold: Tømmerfløting, Store norske leksikon, snl.no

    • Birgit Jenvold: Ruiner: Fascination og fantasi, forlaget Museet på Koldinghus, Danmark, 2008, bok 

    • Arthur de Capell Brooke: Engelskmannen Arthur de Capell Brookes reiser i Finnmark: Opphold på Hammerfest 1820-21. Oversatt og med bemerkninger av: A. M. Wessel. Hammerfest, O. Hagens forlag, 1938, nb.no

    • Sir Arthur de Cappel Brooke: Travels through Sweden, Norway and Finmark: To the North Cape, in the summer of 1820, https://archive.org

    • Viggo Egil Valle: «Der ingen skulle tro at noen kunne bo: Reiseskildringer fra Norge den gangen vi var et u-land, Kagge forlag, 2008, nb.no

    See omnystudio.com/listener for privacy information.

  19. Ep. 148 - Mor Sæther: Elsket, omstridt og berømt

    33 minEpisode 148

    Hun var kongens venn og de fattiges redning, men ble hatet av skolemedisinere og leger. Anne Johansdatter Sæther ble født på Brandval, og hun bar, som voksen sitt yrkesnavn, «Mor Sæther», med verdighet. Hun …

    Show notes

    Hun var kongens venn og de fattiges redning, men ble hatet av skolemedisinere og leger. Anne Johansdatter Sæther ble født på Brandval, og hun bar, som voksen sitt yrkesnavn, «Mor Sæther», med verdighet. Hun hadde sin egen praksis i et kvartal i Vika. I sin tid var hun Norges mest berømte folkemedisiner.

    Kilder:

    See omnystudio.com/listener for privacy information.

  20. Ep. 147 - Karl Johans kroningsreise i 1818: Fest, glamour og bondeopprør

    35 minEpisode 147

    Jean Baptiste Bernadotte vervet seg til det militæret som meget ung, og steg til gradene. Da han var Napoleons general, ble han uventet nok valgt til ny kronprins av Sverige. Og etter 1814 var han kronprins i …

    Show notes

    Jean Baptiste Bernadotte vervet seg til det militæret som meget ung, og steg til gradene. Da han var Napoleons general, ble han uventet nok valgt til ny kronprins av Sverige. Og etter 1814 var han kronprins i både Norge og Sverige. Men nå var gamlekongen død, og Karl Johan måtte foreta en kroningsreise til Trondheim.

    Kilder: 

    See omnystudio.com/listener for privacy information.

  21. Ep. 146 - Solørbanen: Mot alle odds (2:2)

    31 minEpisode 146

    Endelig var Solørbanen åpnet, men noe svært viktig stod igjen: Det vil si en forlengelse av banestrekningen. I det fjerne skulle det melde seg først en verdenskrig. De moderne tider ble brutale og uvisse for …

    Show notes

    Endelig var Solørbanen åpnet, men noe svært viktig stod igjen: Det vil si en forlengelse av banestrekningen. I det fjerne skulle det melde seg først en verdenskrig. De moderne tider ble brutale og uvisse for Solørbanen. Det siste damp-lokomotiv forlot strekningen først i 1969. Dette er den andre episoden om Solørbanen.

    Kilder:

    • Trondhjems Adresseavis, fredag 3. november 1893, side 2, nb.no
    • Vera Wold: Den are sia - historier om dem som holdt hjula i gang, Vera Wold Media, 2018, nb.no
    • Einar Østvedt: De norske jernbaners historie. 1: Tidsrommet fra 1851 til omkring 1883, Cappelen, 1954, nb.no
    • Dampskipet Solungen, lokalhistoriewiki, URL: https://lokalhistoriewiki.no/wiki/Dampskipet_Solungen
    • Egil Toreng: Solørbanen 100 år Kongsvinger-Flisa, utgiver Juel Stubberud, 1994, nb.no
    • Thor Bjerke og Finn Holom: Banedata 2004, Norsk Jernbaneklubb/Norsk Jernbanemuseum. s. 62–66, 2004, nb.no
    • NSBs bygningsregistrering: Oslo distrikt: Kongsvingerbanen. NSB Arkitektkontoret, Aasmund Dahl, red, [2 bind], 1992, nb.no

    See omnystudio.com/listener for privacy information.

  22. Ep. 145 - Solørbanen: Mot alle odds (1:2)

    33 minEpisode 145

    Da Kongsvingerbanen stod ferdig, kom kravet at banen måtte strekkes gjennom Solør og mot Østerdalen. Å få jernvegen oppover til Solør, ble en lang, seig kamp. Men dette er også historien en bane, som stadig ble …

    Show notes

    Da Kongsvingerbanen stod ferdig, kom kravet at banen måtte strekkes gjennom Solør og mot Østerdalen. Å få jernvegen oppover til Solør, ble en lang, seig kamp. Men dette er også historien en bane, som stadig ble erklært avleggs og utdatert. Og gang på gang viste den seg helt uunnværlig. Dette er den første av to episoder.

    Kilder:

    • Trondhjems Adresseavis, fredag 3. november 1893, side 2, nb.no
    • Vera Wold: Den are sia - historier om dem som holdt hjula i gang, Vera Wold Media, 2018, nb.no
    • Einar Østvedt: De norske jernbaners historie. 1: Tidsrommet fra 1851 til omkring 1883, Cappelen, 1954, nb.no
    • Dampskipet Solungen, lokalhistoriewiki, URL: https://lokalhistoriewiki.no/wiki/Dampskipet_Solungen
    • Egil Toreng: Solørbanen 100 år Kongsvinger-Flisa, utgiver Juel Stubberud, 1994, nb.no
    • Thor Bjerke og Finn Holom: Banedata 2004, Norsk Jernbaneklubb/Norsk Jernbanemuseum. s. 62–66, 2004, nb.no
    • NSBs bygningsregistrering: Oslo distrikt: Kongsvingerbanen. NSB Arkitektkontoret, Aasmund Dahl, red, [2 bind], 1992, nb.no

     

    See omnystudio.com/listener for privacy information.

  23. Ep. 144 - Kongsvingerbanen: Jernveien som knyttet oss sammen (2:2)

    40 minEpisode 144

    I forrige episode hørte vi at Kongsvingerbanen sto ferdig og var klar til åpning. Nå skulle den driftes og forlenges videre mot Sverige. Det ble ingen dans på roser, men skapte til slutt en lokal …

    Show notes

    I forrige episode hørte vi at Kongsvingerbanen sto ferdig og var klar til åpning. Nå skulle den driftes og forlenges videre mot Sverige. Det ble ingen dans på roser, men skapte til slutt en lokal jernbanetriumf. Selve åpningen og historien om Grensebanen – fra Kongsvinger via Eidskog og helt til svenskegrensen – er tema for andre og siste del av fortellingen om Kongsvingerbanen.

    Kilder:

    • Vera Wold: Den are sia - historier om dem som holdt hjula i gang, Vera Wold Media, bok, 2018, nb.no

    • Einar Østvedt: De norske jernbaners historie. 1: Tidsrommet fra 1851 til omkring 1883, Cappelen forlag, 1954, nb.no

    • Egil Toreng: Solørbanen 100 år Kongsvinger-Flisa, utgiver Juel Stubberud, 1994, nb.no

    • Thor Bjerke og Finn Holom: Banedata, s. 62–66, Norsk jernbaneklubb, Hamar, 2004, nb.no

    • Aasmund Dahl (red): NSBs bygningsregistrering: Oslo distrikt: Kongsvingerbanen. NSB Arkitektkontoret. [2 bind], 1992, nb.no

    See omnystudio.com/listener for privacy information.

  24. Ep. 143 - Kongsvingerbanen: Jernveien som knyttet oss sammen (1:2)

    32 minEpisode 143

    Få ting har preget vår moderne historie så sterkt som Kongsvingerbanen. Den ble bygget på knappe fem år, midt i unionsstriden med Sverige. I dag er den et monument over industrialiseringen i vår del av landet …

    Show notes

    Få ting har preget vår moderne historie så sterkt som Kongsvingerbanen. Den ble bygget på knappe fem år, midt i unionsstriden med Sverige. I dag er den et monument over industrialiseringen i vår del av landet. Kongsvingerbanens tilblivelse er dramatisk, og strekker seg helt fra Stortinget og ut til de små lokalsamfunn. Derfor blir den fortalt i to episoder, dette er første del.

    Kilder:

    • Vera Wold: Den are sia - historier om dem som holdt hjula i gang, Vera Wold Media, bok, 2018, nb.no

    • Einar Østvedt: De norske jernbaners historie. 1: Tidsrommet fra 1851 til omkring 1883, Cappelen forlag, 1954, nb.no

    • Egil Toreng: Solørbanen 100 år Kongsvinger-Flisa, utgiver Juel Stubberud, 1994, nb.no

    • Thor Bjerke og Finn Holom: Banedata, s. 62–66, Norsk jernbaneklubb, Hamar, 2004, nb.no

    • Aasmund Dahl (red): NSBs bygningsregistrering: Oslo distrikt: Kongsvingerbanen. NSB Arkitektkontoret. [2 bind], 1992, nb.no

    • Johan Seglsten: Ole Johansen Tommelstad, Kongsvinger-Vinger historielag, URL: https://galleri.kongsvingerhistorielag.no/bilder/bauta/

    See omnystudio.com/listener for privacy information.

  25. Ep. 142 - Kirkebrannen i 1822: Inferno i Guds hus

    38 minEpisode 142

    Første pinsedag i 1822 ble Grue kirke rammet av en av de største katastrofene i Norge i fredstid. Hele 116 mennesker mistet livet i den voldsomme brannen. Tragedien skulle sette dype spor i lokalsamfunnet og i …

    Show notes

    Første pinsedag i 1822 ble Grue kirke rammet av en av de største katastrofene i Norge i fredstid. Hele 116 mennesker mistet livet i den voldsomme brannen. Tragedien skulle sette dype spor i lokalsamfunnet og i resten av landet. Kirkebrannen som hendelse påvirket også norsk litteratur i alt fra sakprosa, romaner og teater. Den førte også til varige lovendringer, for å sikre folks trygghet og sikkerhet i det offentlige rom. 

    Kilder:

    See omnystudio.com/listener for privacy information.

  26. Ep. 141 - Vesleofsen: Flommen i 1995

    34 minEpisode 141

    I mai og juni 1995 ble distriktet vårt truffet av en voldsom ekstremflom. Ingen hadde forutsett de store vannmengdene, som herjet med hus, jorder, veier og infrastruktur. Folk som bodde langs Glomma, nektet å …

    Show notes

    I mai og juni 1995 ble distriktet vårt truffet av en voldsom ekstremflom. Ingen hadde forutsett de store vannmengdene, som herjet med hus, jorder, veier og infrastruktur. Folk som bodde langs Glomma, nektet å gi opp. Nå gikk unge og gamle sammen i fellesskap, for å berge hus og hjem. Flommen i 1995 fikk etter hvert  navnet «Vesleofsen», som en hentydning til storflommen «Storofsen» i 1789.

    Kilder:

    See omnystudio.com/listener for privacy information.

  27. Ep. 140 - Aagot Vangen: Kongsvingers glemte billedhugger (2:2)

    35 minEpisode 140

    Aagot Vangen trosset sin tids kjønnsroller og utdannet seg til billedhugger, et felt dominert av menn. Vi forlot Aagot da hun skulle til å kaste seg inn i en av det tidlige 1900-tallets største kunstneriske …

    Show notes

    Aagot Vangen trosset sin tids kjønnsroller og utdannet seg til billedhugger, et felt dominert av menn. Vi forlot Aagot da hun skulle til å kaste seg inn i en av det tidlige 1900-tallets største kunstneriske kamp. Historien om Abel-monumentet skulle bli en dramatisk og lang beretning om et norsk kunstnermiljø i kritikk og opprør. Her skulle også Aagot fra Kongsvinger spille en av hovedrollene. Dette er episode 2 av 2.

    Kilder:

    • Jan Kokkin. Aagot Vangen: En kunstnerskjebne i skyggen av Vigeland, Tidsskriftet Solør Odal, Solør-Odal historielag, 1983, nb.no

    • Kaia Bruland-Nilssen:. Aagot Vangen – et livsbillede, B. Omtvedts Forlag, 1903, nb.no

    • E. Bénézit. Dictionnaire des Peintres, sculpteurs, dessinateurs et graveurs. Paris, 1976, bok

    • Arne Brenna: Billedhuggeren Ingebrigt Vik,Grieg, Bergen, 1967, nb.no

    • Olaf Brynn: Fra Kongsvinger En historisk oversikt 1682–1854–1929. Kongsvinger, 1929, nb.no

    • Catalogue illustré du Salon de 1898. (Vingtième Année). Librairie d’Art. Ludovic Baschet, éditeur. Paris, 1898, katalog

    • Olaf Gulbransson: Det var en gang…, 2. utgave, Dreyers Forlag, Oslo, 1973, nb.no

    • Kataloger til Høstutstillingen, Kristiania, 1901, 1903 og 1904, kataloger

    • Per Krohg: Memoarer – Minner og meninger, Gyldendal Norsk Forlag, 1966, nb.no

    • Norges Kunsthistorie, bind 5: «Nasjonal vekst». Gyldendal. Oslo, 1981, nb.no

    • Norsk Kunstnerleksikon, bind 1. Universitetsforlaget. Oslo, 1982, nb.no

    • Mary Helen Shaw: The Romance of an "Immortal", Denys Puech – shepherd and sculptor, The Strand Magazine nr. 207, 1908, https://en.wikisource.org/wiki/The_Strand_Magazine/1908

    • Ragna Stang: Gustav Vigeland – en kunstner og hans verk, Gyldendal Norsk Forlag, 1965, nb.no

    • Teknisk Ugeblad, 12. oktober 1905, nb.no

    • Thieme–Becker Künstlerlexikon. 27. bind. Leipzig, 1933

    • Nils P. Vigeland: Kongsvinger 1854–1954. Kongsvinger, 1954, nb.no

    • Glåmdalen, tirsdag 7. februar 1984, nb.no

    • Glåmdalen, torsdag 23. februar 1984, nb.no

    • Glåmdalen, lørdag 31. mars 1984, nb.no

    See omnystudio.com/listener for privacy information.

  28. Ep. 139 - Aagot Vangen: Kongsvingers glemte billedhugger (1:2)

    29 minEpisode 139

    Hun levde i en tid da billedhuggerkunsten ble betraktet som et mannens kall, og en epoke da hvor kvinner helst skulle være henvist til å male blomster, eller portrettere barn. Likevel sto en ung kvinne fra …

    Show notes

    Hun levde i en tid da billedhuggerkunsten ble betraktet som et mannens kall, og en epoke da hvor kvinner helst skulle være henvist til å male blomster, eller portrettere barn. Likevel sto en ung kvinne fra Kongsvinger ved støpeformen, omgitt av gips, leire og bronse, og formet sitt eget uttrykk. Hun kom til å skrive sitt eget navn inn i norsk kunsthistorie. Hennes navn var Aagot Vangen. Dette er episode 1 av 2.

    Kilder:

    • Jan Kokkin. Aagot Vangen: En kunstnerskjebne i skyggen av Vigeland, Tidsskriftet Solør Odal, Solør-Odal historielag, 1983, nb.no

    • Kaia Bruland-Nilssen:. Aagot Vangen – et livsbillede, B. Omtvedts Forlag, 1903, nb.no

    • E. Bénézit. Dictionnaire des Peintres, sculpteurs, dessinateurs et graveurs. Paris, 1976, bok

    • Arne Brenna: Billedhuggeren Ingebrigt Vik,Grieg, Bergen, 1967, nb.no

    • Olaf Brynn: Fra Kongsvinger En historisk oversikt 1682–1854–1929. Kongsvinger, 1929, nb.no

    • Catalogue illustré du Salon de 1898. (Vingtième Année). Librairie d’Art. Ludovic Baschet, éditeur. Paris, 1898, katalog

    • Olaf Gulbransson: Det var en gang…, 2. utgave, Dreyers Forlag, Oslo, 1973, nb.no

    • Kataloger til Høstutstillingen, Kristiania, 1901, 1903 og 1904, kataloger

    • Per Krohg: Memoarer – Minner og meninger, Gyldendal Norsk Forlag, 1966, nb.no

    • Norges Kunsthistorie, bind 5: «Nasjonal vekst». Gyldendal. Oslo, 1981, nb.no

    • Norsk Kunstnerleksikon, bind 1. Universitetsforlaget. Oslo, 1982, nb.no

    • Mary Helen Shaw: The Romance of an "Immortal", Denys Puech – shepherd and sculptor, The Strand Magazine nr. 207, 1908, https://en.wikisource.org/wiki/The_Strand_Magazine/1908

    • Ragna Stang: Gustav Vigeland – en kunstner og hans verk, Gyldendal Norsk Forlag, 1965, nb.no

    • Teknisk Ugeblad, 12. oktober 1905, nb.no

    • Thieme–Becker Künstlerlexikon. 27. bind. Leipzig, 1933

    • Nils P. Vigeland: Kongsvinger 1854–1954. Kongsvinger, 1954, nb.no

    • Glåmdalen, tirsdag 7. februar 1984, nb.no

    • Glåmdalen, torsdag 23. februar 1984, nb.no

    • Glåmdalen, lørdag 31. mars 1984, nb.no

    See omnystudio.com/listener for privacy information.

  29. Ep. 138 - Andreas fra Kongsvinger: Arresterte den amerikanske presidenten

    28 minEpisode 138

    Nordstatene vant og Sørstatene tapte den amerikanske borgerkrigen. Men vet du hva Kongsvinger-gutten og lensmannssønnen Andreas Bøe klarte på tampen av denne blodige krigen? Han er den eneste nordmann …

    Show notes

    Nordstatene vant og Sørstatene tapte den amerikanske borgerkrigen. Men vet du hva Kongsvinger-gutten og lensmannssønnen Andreas Bøe klarte på tampen av denne blodige krigen? Han er den eneste nordmann – noensinne – som bidro til å ta en amerikansk president til fange. Slett ikke verst av en unggutt, som emigrerte vekk fra ussel fattigdom og armod hjemme, med et håp og ønske om å bli en flittig amerikaner.   

    Kilder:

    • F. N. Boney: Jefferson Davis: A Biography. New York: Phaidon Press, 1991

    • W. J. Cooper, Jefferson Davis, American. New York: Alfred A. Knopf, 2000

    • J. Davis, The Rise and Fall of the Confederate Government (Vol. 1–2), New York: D. Appleton and Company, 1881

    • J. Dickinson: Affidavit on the Capture of Jefferson Davis, War Department Records. Washington, D.C.: U.S. National Archives, 1865

    • J. M. McPherson: Battle Cry of Freedom: The Civil War Era. Oxford: Oxford University Press, 200

    • B. D Pritchard: Report on the Capture of Jefferson Davis. Official Records o the War of the Rebellion, Series 1, Vol. 49. Washington, D.C.: U.S. War Department, 1865 

    • Saline Observer: Obituary of Andrew Bee (Andreas Bøe), Saline, Michigan, 1894, September 8 United States War Department, The War of the Rebellion: A Compilation of the Official Records of the Union and Confederate Armies (Ser. 1, Vol. 49), Washington, D.C.: Government Printing Office, 1889 

    • Vesterheim Norwegian-American Museum. (u.å.). Andrew Bee (Andreas Bøe), Collection. Decorah, Iowa

    • Paul Mehney: Capturing a Confederate. Michigan History Magazine, 2000 

    • Rudolf Persen: Andreas Bø – Kongsvingergutten som fanget Jefferson Davis, Dagbladet 3. januar 1941, nb.no

    • Olav Nordstoga: Hedmark lensmannslag: 100-års jubileumsskrift, nb.no.

    • Nils P. Vigeland: Kongsvinger: 1854-1954, Kongsvinger kommune 1954, nb.no

    • George H Turner: Record of Service of Michigan Volunteers in the Civil War 1861-1865 v.34, Kalamazoo, Michigan, Ihling Bros. & Everard, 1900.

    • Christiania Intelligentssedler, onsdag 3. desember 1834, nb.no.

    • Fredriksten, mandag 23. desember 1940, nb.no

    • Nordisk Tidende, torsdag 12. februar 1976, nb.no

    • Glåmdalen, lørdag 28. april 2001, nb.no

    See omnystudio.com/listener for privacy information.

  30. Ep. 137 - Svarteboka: Magi, medisin og mørke mysterier

    32 minEpisode 137

    Svarteboka er en trolldomsbok som inneholder trollformler, ritualer og magiske oppskrifter. Her hjemme gikk de også under navnet Cyprianus. Tar vi Norge, og resten av Europa under ett, ser vi at Svartebøkene …

    Show notes

    Svarteboka er en trolldomsbok som inneholder trollformler, ritualer og magiske oppskrifter. Her hjemme gikk de også under navnet Cyprianus. Tar vi Norge, og resten av Europa under ett, ser vi at Svartebøkene har en veldig lang og innviklet historie. I denne episoden får du lære trolldomsformler og magi, og du hører også hvordan det gikk da da en uheldig dreng på Finnskogen, og en nysgjerrig guttunge på Eidskogen, åpnet Svarteboka.

    Kilder:

    • Svartebok, Store norske leksikon, https://snl.no/svartebok
    • Anton Christian Bang: Norske Hexeformularer og magiske Opskrifter bokselskap.no, 2023, nb.no
    • Anton Christian Bang: Norske Hexeformularer og magiske Opskrifter Redigert av Velle Espeland, Ka forlag, 2002, nb.no
    • Olaf Erling Sunde: Møter med puken og andre folkeminne fra Finnskogen, Lokalhistorisk forlag,1996, nb.no
    • En ukyndig leser i Svarteboka, i Olaf Erling Sunde: Møter med puken og andre folkeminne fra Finnskogen, Lokalhistorisk forlag, 1996, nb.no
    • En ukyndig leser i Svarteboka, i historier.no URL: https://historier.no/historier/en-ukyndig-leser-i-svarteboka/
    • Møter med puken og andre folkeminner fra Finnskogen, Kjell I. Waalberg, Glåmdalen, 7. desember 1996, nb.no
    • Skogenes religion, Hallgeir B. Skjelstad, Romerikes Blad, lørdag 18. desember, nb.no
    • Ronald Grambo: Svart katt over veien: Om varsler, tegn og overtro, Ex Libris forlag, 1993, nb.no
    • Da to små gutter ble borte i berget, episode 6, Historisk podkast, mediehuset Glåmdalen, 2023 
    • Oskar Aanmoen: Soleyar, Solørs historie i norrøn og tidlig kristen tid, eget forlag, pocketbok, 2022
    • Gunnar W. Knutsen: Trolldomsprosessene på Østlandet, hovedoppgave i historie, Universitetet i Oslo, våren 1996, tilhører Tingbokprosjektet, 1998, Historisk institutt, Universitetet i Oslo, nb.no
    • Kristian Østberg: Svartebøker fra Solør, Norsk folkekultur, 1917, nb.no
    • Kai Hundstadbråten: Tenner og tannverk i norsk historie overtro, 1983, Avhandling, doktorgrad, UiO, nb.no
    • Magne Aurom: Liv og lagnad: Folkeminne fra Sør-Odal, Norsk kulturminnelag nr. 48, Johansen og Nielsen, Oslo, 1942, nb.no
    • Nils O. Bakken: Svarteboka i Stangnesstranda, Glåmdalen 23. desember 1970, nb.no
    • Nils O. Bakken: «Å gjæra-åt» for sykdom, Tidsskriftet Solør-Odal, nr. 1 1974, nb.no
    • Register over kjente Svartebøker, oppdatert 23. mai 2025, https://www.hf.uio.no/ikos/tjenester/kunnskap/samlinger/norsk-folkeminnesamling/samlinger/trolldom/svarteboker/registrant-over-kjente-norske-svarteboker.pdf

    See omnystudio.com/listener for privacy information.

These are the latest 40 of 173 episodes. You’ll find older episodes in the podcast’s feed.

Is this your podcast?

Confirm it with an entry in your feed: you get a code here, add it as podcast:txt to the channel of your feed, and we check it. Your podcast is then shown as “verified” on SoundNode.

Settings

Display

Language

Decides which stations you see first on the home page.

History

Recently played stations and episodes and your latest searches are only stored in this browser.

Notifications

A short notice when a podcast you follow has a new episode. Turn off single podcasts with the bell on their page.

Account

Save favorites – in the app and on the website.

Keyboard shortcuts

/
Open search
Space
Play or pause
← →
In the player: back 15 s, forward 30 s (episodes) · in a row: next tile
↑ ↓
In a row: target within the tile
Home / End
In a row: first or last tile
Esc
Close window or menu
?
This overview
Now playing

Go to station page

Play next

    Add episodes with “Play next” – they play after the current episode.