UDI-innsikt

I vår mini-serie som forklarer hvem som gjør hva i utlendingsforvaltningen, som ikke alltid er så oversiktlig, så skal vi i denne episoden få vite mer om firebokstaveren IMDi – hvem er de og hva jobber de med. Til å opplyse oss har vi hatt en god prat med direktør for samfunnskontakt i IMDi Katarina Heradstveit.

De siste årene har Norge og Europa kommet med stadig nye innstramninger i regelverket for innvandringen. Flyktningkrisen i 2015 satte fart på dette, og vi har særlig sett innstramninger i regelverket for familieinnvandring og i rettigheter og krav til flyktninger.

Men Norge og Europa må rette seg etter en rekke internasjonale forpliktelser. I tillegg trenger mange sektorer innvandring for å dekke behovet for arbeidskraft, blant annet innen IT- og helse.

Hvem skal ha rett og mulighet til komme til Norge? Hva skal innvandringen gi oss og hvilke utfordringer følger med? Og har vi det regelverket vi trenger?

Vi inviterer til debatt der vi undersøker om norske partier så forskjellige når det kommer til innvandringspolitikk som vi får inntrykk av.

Mulighetene å få opphold i Norge er begrenset. Likevel ser vi at migrasjonsveier blir misbrukt av organiserte nettverk som et verktøy for å befeste seg i Europa.

Mennesker som kommer som familieinnvandrere, arbeidstakere eller som flyktninger, sender penger tilbake til sterke, mektige bakmenn i land utenfor Europa.

Vi inviterer til seminar der vi forteller om hva vi har sett av styrt, systematisk misbruk av innvandringsregelverket og snakker om hvilke virkemidler vi har for å bekjempe det.

Hver dag behandler UDI saker som direkte eller indirekte berører barn. Vi vurderer om barna har rett til opphold, hvordan foreldres situasjon påvirker barnas liv, og vi har ansvar for botilbud til barn som søker beskyttelse i Norge. Vi har også omsorgsansvaret for enslige mindreårige mellom 15-18 år som bor i asylmottakene våre.

Mange av beslutningene vi tar, er inngripende og har stor betydning for barna som er berørt. Derfor er det viktig at vi jobber kunnskapsbasert med barn. Forskning viser at når vi sikrer at barn og barnefamilier opplever prosesser som begripelige og håndterbare, fører det til at vi reduserer skadelig stress og traumatisering.

Rett før sommeren lanserte vi vår egen veileder om barnefaglige prinsipper. I denne podkasten skal barnefaglig intervjukoordinator Thale Moen og Solgunn Flatebø Solberg som leder UDI sitt barnefaglige arbeid, fortelle mer om hva en veileder for barnefaglige prinsipper er.

I denne episoden av UDI sin podkast «UDI-innsikt», skal UDI-direktør Snorre Sæther snakke litt om utviklingen i asylankomstene til EU og Norge.

I tillegg forkalrer han hva EUs nye asyl- og migrasjonspakt er, og hvordan den vil kunne påvirke europeisk samarbeid – og norsk asylpolitikk i praksis.

En ny episode i serien, hvem gjør hva i utlendingsforvaltningen er klar. I denne episoden er det Politiets utlendingsenhet (PU) vi skal bli litt bedre kjent med.

PU er en del av politiet og spiller en viktig rolle når folk søker asyl, blir registrert, eller i saker om retur.

Ta en lytt på podkasten, så kan du få vite mer om hvordan de jobber, eller hvorfor jobben deres kan være både komplisert og krevende.

Vil du jobbe med kommunikasjon i et av Norges mest spennende kommunikasjonsmiljøer – løp og søk?

Kommunikasjon og samfunnsdialog, i UDI, er i ferd med å etablere en ny ledergruppe for kommunikasjon.

Kommunikasjonsavdelingen har nylig gjennomgått en omfattende omorganisering, og vi er på jakt etter tre seksjonsledere til våre tre nye seksjoner. Du får en unik mulighet til å være med på å forme en ny ledergruppe og en ny seksjon i en organisasjon med et viktig samfunnsoppdrag.

I denne podkasten forteller kommunikasjonsdirektør Kristian Stakset-Gundersen mer om stillingene, om UDI og ikke minst om hvem vi håper ønsker å bli en del av oss.

Hvem gjør hva i utlendingsforvaltningen? UNE, UDI, PU, IMDi – for mange blir dette bare mange bare en to-tre-fire bokstavers forkorting for hvem vi er.

Vi forsøker i denne podkasten, og ett par til i løpet av våren å forsøke å rydde litt opp og forklare hvem UDI er, UNE, IMDi og PU, så at et komplisert felt kan bli mer forståelig.

I denne episoden har Vibeke Schjem snakke med avdelingsdirektør for fagavdelingen i Utlendingsnemda UNE, Ketil Larsen.

UDI har ansvar for at alle som søker om beskyttelse i Norge, har et sted å bo. Vi har ansvaret for å skaffe de som kommer tak over hodet.
I denne podkasten skal vi forsøke å vise utfordringene UDI har når det må opprettes asylmottak veldig raskt - hvilke utfordringer de som skal drive asylmottakene står i, og ikke minst hvilke utfordringer en liten kommune står i og ikke har som driver asylmottakene for UDI- når det kommer store ankomster.

Kan vi friste deg til å søke deg te det største offentlige digitaliseringsprosjektet i de neste seks årene? Ja, Modulf, Modernisert utlendingsforvaltning, trenger enda flere dyktige medarbeidere.

Nå søker ModUlf etter testledere, prosessdrivere, avtaleforvalter for personvern, og mange andre spennende stillinger – så løp og søk.

Nå skal Modulf, som står for Modernisert utlendingsforvaltning, ansette til et av de største offentlige digitaliseringsprosjektene i landet de kommende årene.

De neste seks årene skal UDI utvikle helt nye IT-systemer. Dette skal øke sikkerheten og gi en mer effektiv saksbehandling.

I denne utlysningen så jakt etter to nye løsningsarkitekter og en virksomhetsarkitekt til dette digitaliseringsprosjektet. Så løp og søk!

De som kommer til Norge og søker om beskyttelse, som ikke er omfatta av midlertidig kollektiv beskyttelse, må gjennom et asylintervju i UDI.

Asylintervjuet er en av de viktigste dagene i livet til en asylsøker. Det personen forteller i intervjuet er, med på å avgjøre om hen får bli i Norge, eller må reise hjem igjen. Ofte er det hen forteller i asylintervjuet den eneste informasjonen vi har når vi skal vurdere søknaden om beskyttelse.

Hvordan legger vi til rette for at asylsøkeren skal få fortalt historien sin? Hvilke teknikker bruker vi for å bidra til at vi får pålitelig informasjon? Og kan vi egentlig finne ut om personen snakker sant?

I dagens podkast skal vi snakk med Linn Krane, som har fagansvaret for asylintervjuene i UDI.

Hvordan går det egentlig med innvandringen og integreringen i Norge? En del av debatten preges av forenklinger, misforståelser og feilinformasjon. Hva tror folk flest? Og hva er sant og ikke sant? Bli med når Utlendingsdirektoratet (UDI) og Integrerings- og mangfoldsdirektoratet (IMDi) rydder i de vanligste påstandene og legger fakta på bordet.

Deltakere her var Snorre Sæther, direktør i UDI, Libe Rieber-Mohn, direktør IMDi og UDIs kommunikasjonsdirektør Kristian Nicolai Stakset-Gundersen, ledet seansen.

Verden har blitt mer uforutsigbar. Krigene i Ukraina og Midtøsten har skapt store flyktningstrømmer. Kriminalitet over landegrenser gjør at det blir stadig viktigere å vite hvem som til enhver tid oppholder seg i Norge. I tillegg vet vi at autoritære stater bruker migrasjon som et verktøy for å destabilisere og skape kaos.

Hvordan sikrer vi at vi har kontroll på hvem det er som kommer til Norge? Og hva gjør vi for å hindre at utenlandske aktører truer norske interesser?

I denne panelsamtalen deltok direktør i UDI Snorre Sæther, Inga Bejer Engh, assisterende sjef i Politiets sikkerhetstjeneste (PST) og Cathrine Talleraas, seniorforsker ved Chr. Michelsen Institutt. Samtalen ble ledet av UDIs kommunikasjonsdirektør Kristian Nicolai Stakset-Gundersen.

Mange syrere har opp gjennom de siste 13 årene flyktet fra Syria og søkt om beskyttelse i andre land, og mange har kommet til Norge for å søke om beskyttelse.

I november 2024 så samla flere opprørsgruppa i Syria seg, og i begynnelsen av desember så falt Assad-regimet, og syrere fikk nytt håp.

9.desember, dagen etter det brutale regimet sitt fall, så satt UDI behandlingen av asylsøknader fra syrere på vent. Så etter litt over ett halvt år, så satte Justis- og beredskapsdepartementet disse sakene formelt i bero.

I denne podkasten snakker Vibeke Schjem med fagleder i Beskyttelse i UDI, og her skal de forsøke å forklare hvorfor sakene ble satt på vent, og hva det innebærer at disse sakene er formelt satt i bero.

Aldri før har så mange fått hjelp av Kompetanseteamet mot tvangsekteskap, kjønnslemlestelse, som i 2024 – kompetanseteamet hadde over 1400 saker.

Det nærmer seg sommer og sommerferien, og dette er en tid hvor mange reiser til utlandet. Dessverre så opplever noen barn, ungdommer og voksne opplever å bli tatt med til utlandet mot sin vilje eller at de ikke får reise tilbake til Norge, når ferien er over. For noen innebærer utenlandsreisen en risiko for tvangsekteskap, æresrelatert vold eller kjønnslemlestelse.

I denne podkasten snakker Vibeke Schjem med Cathrin Clark fra UDI, som er den del av kompetanseteamet, for å få gi oss bedre innsikt i det arbeidet dette teamet gjør.

I vår nye podkast snakker vi med forsker og prosjektleder Vilde Hernes fra Norsk institutt for by- og regionsforskningsinstituttet NIBR, om Ukraina - blant om hvorfor ukrainere velger Norge, hva ukrainere tenker om å returnere til Ukraina når krigen eventuelt er over.

Siden Russland gikk til fullskala invasjon av Ukraina, har nesten 90 000 ukrainere har fått kollektiv beskyttelse i Norge, som tilsvarer ca 1.5 prosent av den norske befolkningen.

USA har satt i gang en fredsprosess i Ukraina, med forhandlinger med Russland. Mange eksperter er usikker på om forhandlingene vil føre til en fredsavtale, og derfor er fremtiden til Ukraina fremdeles usikker.

Etter 13 år med krig og terror, fikk det syriske folk nytt håp da det brutale Assad-regimet falt i desember 2024. Det er nå knyttet mye spenning til hvordan det nye Syria vil bli.

Mange syrere har søkt om beskyttelse i Norge, opp gjennom årene og fremdeles i 2025. Nå har UDI satt behandlinga av søknader om beskyttelse fra syrere på vent. På grunn av at situasjonen i Syria fremdeles er usikker.

Vi har snakket med professor ved Universitetet i Oslo, forsker ved PRIO, Hilde Henriksen Waage om Syria - hva skjer nå?

I slutten av september 2024 strammet regjeringen inn, på ordningen om midlertidig kollektiv beskyttelse. Reglene ble endret, slik at de som søker om beskyttelse, som hovedregel, ikke er omfattet av ordningen med kollektiv beskyttelse hvis ditt siste faste bosted var i et område i Ukraina som norske myndigheter vurderer som trygt.

Da UDI gjorde den første vurderingen var det seks områder/fylker som vi anså som trygge. Nå har UDI har nå gjort nye vurderinger av sikkerheten i Ukraina, og fra 13. januar 2025 ble ytterligere syv områder betegnet som trygge.

I denne podkasten forklarer fagleder i Beskyttelse i UDI, Runar Pedersen, hvordan UDI jobber med dette – svarer på vanskelige spørsmål, for eksempel hvordan vi kan kalle områder i et land i krig for trygge.

Juni 2024 fikk vi ny direktør, Snorre Sæther tok over direktørjobben etter mangeårig direktør Frode Forfang. Han kom til oss fra Justis- og beredskapsdepartementet, hvor han hadde jobbet i nesten elleve år. Men for mange i UDI var ikke den nye direktøren et helt ukjent fjes, han var jo før departements-jobben en UDIst i hele ti år.

Sitt første halvår har han gått opp og ned trapper i våre lokaler på Valle i Oslo og reist til inn- og utland i møter som omhandler feltet vårt. Det har vært en hektisk høst, og Snorre er på vei inn i en like hektisk vår.

Vil du høre mer om hvordan det første halvåret har vært for vår nye direktør, høre mer om hvilke utfordringer Norge, og andre europeiske land, står foran når det kommer til migrasjon – da er det bare å kjør i gang og hør på podkasten vår.

UDI og hele utlendingsforvaltningen (UDI, UNE, Politiet og UD) har gjennom statsbudsjettet for 2025 fått første pott med penger for å starte prosjektet Modulf (Modernisering av utlendingsforvaltningen) for å skifte ut og modernisere IT-systemene sine.

Nå skal det ansettes til et av de største og viktigste digitaliseringsprosjektene i det offentlige, ModUlf trenger dyktige folk. Lær mer om Modulf i denne podkasten, og kanskje du lar deg friste til å søke.

Flere europeiske land opplever en asylkrise. I enkelte land klarer de ikke lengereier å skaffe tak over hodet til alle som kommer. I Norge har spesielt antallet ukrainske flyktninger økt voldsomt den siste tiden. Hør UDI sin siste podcast, "Asylkrise i Europa og økte ankomstene til Norge".

I 2022 er det 50 år siden avkriminaliseringen av homofili i Norge. For snart to måneder siden, inviterte UDI stipendiat Andrea Grønningsæther til UDI for å holde foredrag om Lhbtiqa-asylsøkere.​​​​​​​

Fremdeles er homofili kriminelt i 68 land i verden og i åtte land kan du bli dømt til døden. Noen av de skeive fra disse landene må flykte, og noen kommer til Norge for å søke om beskyttelse.

Andrea Grønningsæther, stipendiat ved Universitetet i Bergen, leverte i 2016 masteroppgaven sin «Fra handling til identitet: troverdighetsvurderingen i seksualitetsbaserte asylsaker». Dette var temaet for innlegget hun holdt for de UDI-ansatte.

To dager etter samtalen med Andrea Grønningsæther, så utføres det terror mot det skeive miljøet i Norge. En mann skyter og dreper to menn, han skadet over også over 20. Terrorhandlinga skjer utenfor en pub i Oslo, London, som er en pub der skeive i Norge har følt seg trygge og aksepterte gjennom mange tiår.

I dag, 20.juni, er verdens flyktningdag. UNHCR rapporterer at det nye tallet på mennesker som er på flukt, er over 80 millioner mennesker. Noen av de som flykter, kommer til Norge fordi de har fått beskyttelse eller for å søke beskyttelse. Hvem er det som søker beskyttelse i Norge? Hva skal til for å få flyktningstatus? Frode Forfang, direktør for UDI svarer.

Hvordan kan man ta hensyn til barnets beste i vanskelige saker som handler om for eksempel utvisning av en foreldre, eller når det kommer til tvangsretur? Hva betyr barnets beste, og blir det ivaretatt av, i dette tilfellet Utlendingsdirektoratet (UDI) og Politiets utlendingsenhet (PU)?

Det siste året har Mona Martnes, forsker ved Det juridiske fakultet ved Universitetet i Tromsø, forsket på barnets beste når det kommer til utvisningssaker, i tillegg til dette har hun i samarbeid med UDI utarbeidet en barnefagligveilder for UDI. Denne veilederen er utformet som en lærebok, som gir en grundig innføring i lovverket rundt barnets beste, slik at saksbehandlerne får en enda dypere forståelse og større trygghet når de skal ta vanskelige avveininger.

I denne podcasten snakker vi med Mona Martnes og de to barnefaglige koordinatorene Christina Kloster fra PU og Solgunn Flatebø Solberg fra UDI.

Vil du vite mer om overføringsflyktninger (OFF) og hvordan UDI jobbet med dette under koronapandemien? Klikk deg inn og hør UDIs nye podcast om overføringsflyktninger.

Da Norge og verden stengte grensene i mars, kunne ikke UDI-ansatte reise ut for å intervjue potensielle overføringsflyktninger. De som hadde fått innvilget status som overføringsflyktninger, kunne heller ikke reise til Norge på grunn av stengte grenser og kansellerte fly. Men, for litt over en måned siden ankom de første overføringsflyktningene til Norge, de som kom var Syriske flyktninger.

Da koronaepidemien kom til Norge, ble grensene stengt. Norske bønder fortvilte, for med stengte grenser kunne ikke sesongarbeiderne komme. Mange bønder er veldig avhengige av sesongarbeidere, for å kunne få avlingen i hus.

Så da regjeringen i mai åpnet for sesongarbeiderne, var det bare for UDI-ansatte å brette opp ermene og innvilge tillatelser for å redde de norske jordbærene.